Let go! - Del 7 (Siste del)

"Tror ikke det du. Kvelden er ung og vi har mye å gjøre" fortsatte han og blunket ekkelt.


"Hva er problemet ditt?" ropte jeg og stirret stygt på han mens tårene veltet opp i øynene mine. Jeg var rett og slett lei av Jason og påfunnene hans. 
"For å være ærlig så er det rett og slett du som er problemet mitt. Du klarer faen meg ikke å holde kjeft og det er sinnsykt irriterende." svarte han og himlet med øynene. Jeg svelget hardt og stirret sint på han.
"Så hvorfor i helvette holder du meg som en fange da?" spyttet jeg ut og en tåre trillet nedover kinnet mitt.

"Fordi jeg liker å holde deg her." svarte han likegyldig og trakk på skuldrene. Jeg kjente jeg ble rød i kinnene av sinne og det eneste jeg ønsket var å slå til han. Jeg knyttet neven, løftet den og svingte den fort mot ansiktet til Jason. Jeg traff han på kinnet, men ikke hardt nok. Han svingte hodet mit venstre før han satte øynene hardt i meg. "Prøver du å få deg selv drept?" sa han forbannet og grep meg rundt nakken. Jeg angret raskt da han dyttet meg ned og presset hodet mitt mot bakken. Jeg klarte å få fram et halvkvalt hyl, men ikke høyt nok til at noen kunne høre det. Han vred meg rundt og stirret meg hardt inn i øynene. Han lente seg fram mot meg og var bare cm fra ansiktet mitt da han begynte å snakke igjen. "Du er under min kontroll og så lenge du holder på sånn som det du gjør. Hvis du ikke vil få deg selv drept, bør du heller gjøre som jeg sier og holde kjeft. Du slipper aldri hjem igjen hvis du ikke hører på meg. Ditt valg, babe." sa han med sammenbitte tenner. 

"Jeg vil hjem!" ropte jeg i trynet på han og vrei meg unna grepet hans. Jeg aktet ikke å gi meg eller å la Jason lenger styre meg lenger. Jason ristet oppgitt på hodet.
"Greit! Jeg gidder faen meg ikke lenger selv. Hjem skal bli." sa han og grep meg rundt overarmen og dro meg mot parkeringen. Jeg turte ikke puste lettet ut, men jeg sa ikke imot når han først sa at jeg kunne få dra hjem. Han dyttet meg inn i bilen før han selv steg inn og la hendene varsomt på rattet. Han startet bilen og raste ut av parkeringsplassen og ut på hovedveien. Jeg visste det var langt hjem så jeg lukket øynene og la hodet inntil bilruten. Jeg våknet da jeg kjente bilen stoppe. Jeg hørte at døren på Jason sin side ble åpnet og lukket igjen så jeg spente av meg sikkerhetsbeltet og steg ut selv. 
"Hvor er vi?" spurte jeg da jeg ikke kjente meg igjen. Jason hadde stoppet midt i skogen og stod med hendene i lumma foran bilen.
"I en skog. Åpenbart." svarte han frekt. Jeg rynket pannen og tok et par skritt mot Jason.
"Hvorfor er vi her?" fortsatte jeg forsiktig uten å ville tirre han. Han snudde seg mot meg med et mykt blikk. Han kom mot meg og tok hendene min i et fast grep.
"Hør her, *DN*." startet han. Jeg rynket pannen av forskrekkelse over hvilken tone han brukte. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men jeg hørte etter på hva han sa. "Jeg beklager på mitt sterkeste for alt jeg har gjort mot deg. Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg bryr meg virkelig om deg. Tro det eller ei, men jeg bryr meg om deg og holder på å bli forelsket i deg." sa han og så meg rett inn i øynene. Av en eller annen grunn kunne jeg ikke la være å tro på han og det han sa rørte meg. Vi hadde kanskje ikke kommet så godt overens, men jeg skulle ikke lyge, jeg likte han også.
"Jeg tror jeg holder på å forelske meg i deg også." sa jeg uten å tenke meg om. Jeg angret ikke for at jeg hadde sagt det, jeg mente det faktisk. Jeg tro ingen kan skjønne hvorfor jeg kunne mene noe sånt til en som har gjort så mye dritt mot meg, men jeg kunne ikke motstå den sjarmen han viste enkelte ganger. Et lite smil lurte seg rundt munnen på Jason og han lente seg sakte ned mot meg. Jeg lukket øynene og snart kunne jeg kjenne de varme fyldige leppene hans på mine. Jeg stønnet svakt over den gode følelsen det var å kysse Jason. Han trakk seg sakte fra meg og smilte mykt mot meg. Dette var nok starten på det merkeligeste forholdet noen sinne.


Beklager for rask og dårlig slutt, men jeg klarer ikke mer nå. Jeg tror nok jeg kommer med et innlegg om hvorfor jeg avslutter og slutter her. Til da, stay tuned! Kommer en ny historieskriver på bloggen her og Amalie, Sara og Ingeborg søker allerede en ny en. Innlegget er relativt nytt. Hvis dere ikke finner det, ta kontakt! :)

 

-Wilde





Let go! - Del 6

Han la armen rundt hoftene mine. "Fint, babe. Da går vi."


Jeg hadde ikke annet valg enn å bli med og prøve å ikke gjøre motstand. Jason satte et par sko foran meg og jeg måpte av beundring. Det var de vakreste skoene jeg noen gang hadde sett og jeg gledet meg til å sette de små føttene mine oppi. Jeg kunne se Jason smile smått i sidesynet mitt.
"Jeg ser du liker skoene?" spurte han mykt. Jeg nikket svakt og presset skoene på plass. Jeg smilte av fornøyelse før vi gikk ut av hytten og bort mot bilen til Jason.

386875_471952596156561_380501214_n_large

Av og til var ikke Jason så ille, men jeg prøvde å ikke legge meg flat for han. Vi ankom festen ganske raskt, og det var full musikk og fult hus allerede. Jason åpnet døren og førte meg inn før seg. Alle snudde seg mot meg og Jason, og jeg følte meg egentlig litt utilpass.
"Du kan stole på meg i kveld. I kveld skal jeg bare passe på så ingen andre kommer nær deg." hvisket Jason inn i øret mitt. Av en eller annen grunn, stolte jeg på han den kvelden og lot han føre meg til et bord med mye drikke. Jeg så litt usikkert på drikkene, men tok det imot med et smil da Jason ga et glass til meg. Jeg heiste det til munnen og lat som jeg drakk, men denne kvelden ville jeg huske. Jeg skulle huske hva som skjedde, ville ikke la Jason gjøre det han ville med meg. 
"Kom, så danser vi." sa Jason mykt med et smil. Jeg smilte tilbake og satte ned glasset før jeg fulgte etter Jason ut på dansegulvet. Jeg hadde det faktisk utrolig koselig inntil en annen fyr dro meg inn i en ekkel, svett klem.
"Hello, hottie. Blir du med til andre etasjen?" hvisket han inn i øret mitt. Jeg satte hendene på brystet hans og prøvde å dytte han vekk, men han var for sterk. Han begynte å dra meg bort fra dansegulvet da jeg hørte en velkjent stemme som ropte.
"Ikke faen, Brock! Har du enda ikke lært å respektere andres kjærester?" ropte Jason. Jeg rynket på nesen da han sa ordet kjærester, men spilte med. Gutten som holdt meg, som tydeligvis het Brock.
"Så du har faktisk funnet deg en brukbar dame?" sa Brock med et flir. Han slapp meg og jeg gikk raskt tilbake til Jason. Jason svarte ikke på det Brock hadde sagt, men stod bare å så stygt på han. "Må si hun ikke er mye til dame når du ikke har fått henne til sengs enda. Edru tenker jeg på!" fortsatte Brock og lo høyt. Flere folk hadde samlet seg rundt oss og stod og betraktet oss og håpet antagelig på slåsskamp.

"Det har du ingenting med." sa Jason med sammenbitte tenner. Brock lo høyt og tok et steg nærmere Jason. "Hold deg unna dama mi visst du vet ditt eget beste." sa Jason hviskende før han tok tak i hånda mi og leide meg ut av bygningen. Han førte meg til baksiden av huset før han lente seg inn til veggen og unngikk å se på meg. Jeg visste ikke hva jeg skulle si og flyttet heller blikket mitt den andre veien. Det var en ubehagelig stillhet en god stund, før Jason endelig rettet seg opp og festet et hardt blikk på meg.
"Hvis du forteller noen om absolutt noe jeg sa, kommer jeg til å kverke deg uten å nøle, jenta mi." hvisket han med et ekkelt smil. Jeg himlet med øynene over hvor egoistisk Jason egentlig var.
"Slapp av, jeg vil heller ikke at folk skal vite om at du kalte meg kjæresten din. Både du og jeg vet at det aldri kommer til å skje, kjære." svarte jeg kaldt tilbake med et lite blunk. Jason stirret sjokkert på meg noen sekunder før han tok seg sammen og strammet kjeven.
"Du skal være forsiktig med hva du sier, babe, du vet allerede konsekvensene." sa han med et grep om haken min. Jeg prøvde å vri meg unna, men ga raskt opp da det gjorde vondt. "Du er ganske heit i den kjolen, kunne definitivt hatt sex med deg. Synd den ekle kjefeten din ødelegger lysten." fortsatte han og betraktet formene mine i kjolen.
"Det går greit." sa jeg og prøvde meg på en lite smil. "Your loss. Dessuten hadde jeg aldri gått til sengs med deg, så ikke engang tenk tanken." jeg sa det siste med en irritert stemme. "Nå," startet jeg igjen og slo vekk hånden til Jason. "Nå vil jeg hjem, så se nå å få meg hjem." sa jeg bestemt og krysset armene.
"Så nå er det du som bestemmer ja?" sa Jason med en hånlig latter. Jeg stirret på han med et stygt blikk. "Tror ikke det du. Kvelden er ung og vi har mye å gjøre" fortsatte han og blunket ekkelt.


 Så, hva tror dere skjer nå? Må bare forberede dere på at dette er den nest siste delen. En liten forklarelse kommer nederst på neste del!

 

 

¨

-Wilde





Let go! - Del 5

"Ta det rolig, babe. Det skjedde ikke så altfor mye i går kveld." sa han og blunket til meg. Jeg måpte i forferdelse, men hadde ikke anelse om hva jeg skulle gjøre.


"Hvor mye er klokka?" spurte jeg og lente meg tilbake i stolen. Jason dro opp telefonen sin og kastet et blikk på klokka.
"13." svarte han og stakk telefonen i lomma igjen. Jeg hoppet opp av stolen og måpte.
"Hva!? Hvor lenge har du tenkt å holde meg her? Jeg må tilbake til skolen!" ropte jeg hysterisk og stirret hardt på Jason. Han bare ristet på hodet og ga meg ikke engang et blikk. "Neivel, da går jeg." sa jeg og begynte og gå mot døren. Jason spratt opp og grep meg hardt i armen før han han dro meg ned i sofaen igjen. Jeg så opp på han med skremte øyne, jeg var redd. Jason kunne gjøre alt med meg, binde meg fast, voldta meg, ja, til og med drepe meg. Jeg var livredd for denne gutten, men jeg hadde ingen planer om å vise det. Jason trakk øyenbrynene sammen og så på meg med et uforstående blikk.
"Er du redd for meg?" spurte han stille og mykt. Jeg glante stygt på han og ristet kraftig på hodet. Jason hardnet til og strammet grepet rundt armen før han kastet meg ned i sofaen. "Du er redd for meg, babe." sa han med en hånlig latter. Jeg kjente tårene velte opp i øynene mine og før jeg rakk å reagere, randt dem hysterisk nedover kinnet mitt. Jason slapp meg og snudde ryggen til meg, noe som gjorde at jeg hadde en kjempe sjanse til å gå løs på han. Før jeg hadde tenkt to ganger hoppet jeg opp på ryggen hans og begynte å slå som besatt på han. Han reagerte raskt, tok tak rundt midjen min og slang meg hardt ned i sofaen. Han tok et godt grep rundt halsen min og klemte svakt til.
"Prøver du å få deg selv drept, jente?" sa han med en sint stemme. Jeg klarte bare å få fram små stønnelyder gjennom det harde grepet til Jason. Tårene randt nedover kinnet mitt jo mer han strammet.

Redselen hadde tatt av over hele kroppen min og overlevelsesinnstinktet mitt begynte å våkne. Jeg sprellet alt jeg kunne med bena, armene, men ingenting hjalp. Jason holdt fortsatt et stramt grep rundt halsen min og det eneste jeg tenkte var at jeg kom til å dø. Jeg kom til å dø en unaturlig død, men det som gledet meg var at jeg visste politiet kom til å finne ut at Jason gjorde det. Jeg lukket øynene og prøvde å holde meg rolig da jeg plutselig ikke kjente armene til Jason lenger. Jeg løftet hånden og tok meg til halsen. Det var ingenting der. Jeg pustet tungt, glad for å føle luften som fylte lungene mine. Jeg åpnet øynene og så Jason sitte i stolen og stirre på den store TV'en med sammenbitte tenner. Jeg krøllet meg sammen i sofaen og stirret skremt på han. Jeg turte ikke si et eneste ord, livredd for at han skulle finne på å gjøre noe sånt igjen. Han kastet et følelsesløst blikk på meg der jeg satt i hjørnet av sofaen med bena trekt opptil brystet. Han lo en kald latter mens han fortsatte å se på meg. Jeg prøvde å ikke møte blikket hans, mens han prøvde å fange mitt.
"Hei, babe. Se på meg." sa Jason. Jeg flyttet blikket mitt til brystet hans, turte ikke å se inn i øynene hans. "Se meg i øynene." sa han bestemt. Jeg flyttet blikket mitt lenger opp, men ikke høyt nok til at han kunne fange blikket mitt. Han reiste seg raskt opp og kom mot meg med raske skritt. Han tok tak i haka mi og dro ansiktet mitt oppover. "Når jeg sier du skal se meg i øynene, så gjør du som jeg sier!" ropte han. Han holdt haken min i et hardt grep og blikket mitt flakket før jeg til slutt tvang meg til å se inn i de nydelige øynene. "Det var bedre." sa han med et hånlig smil og slapp haken min.
"Hvorfor tok du meg hit hvis du bare vil drepe meg?" spurte jeg stille. Jason satte de harde øynene sine på meg, men svarte ikke.
"Jeg har noen klær til deg." var det eneste han sa før han forsvant inn på et rom og kom ut igjen med en liten, trang kjole.

Seductive Black Leopard Close-fitting Mini Dress with Seductive Openings Clubwear 2422-6

"Vi skal på fest og du er med meg." sa han bestemt og ga meg kjolen. Jeg stirret på den med misnøye før Jason dyttet meg inn på badet. "Du tar på den." sa han bestemt før han lukket døren. Jeg turte ikke annet enn å ta den på meg og gå ut igjen til Jason. Jason fikk store øyne da han så meg i kjolen, men viste ikke spesielt mye interesse. Han la armen rundt hoftene mine. "Fint, babe. Da går vi."


 Hva tror dere skjer på festen?
Hvordan synes dere Jason er mot *DN*?

 

 

-Wilde 





Let go! - Del 4

G-strengen hennes havnet på gulvet og vi var snart i gang.


Jeg satt i bilen, på vei mot skolen igjen. Laura hadde anbefalt meg å snakke med *DN*, så jeg skulle prøve det. Jeg hadde ikke en anelse om hva jeg skulle si eller gjøre, men prøve skulle jeg. Jeg ankom skolen og anntok det var lunsjtid da jeg så på klokka. Jeg trådde ut av bilen, stakk henende i lomma og begynte å gå mot skolegården. Førsteårs elever snudde seg da jeg gikk forbi og begynte å hviske. Jeg skulte stygt på enkelte av dem, men fortsatte å gå. Jeg gikk gjennom hele bygningen og bort til kantina da jeg så henne. 

END

 

Jeg så på Clarissa med et oppgitt blikk. "Ikke si at du faktisk er sur på meg?" sa jeg med en overlegen stemme. Hun himlet med øynene og satte hendene på hoftene.
"Jeg har all grunn til å være sur!" ropte hun sint. "McCann er en fuck, og du hadde for faen meg sex med han!" sa hun litt stille. Jeg klapset til henne igjen.
"Jeg vet da faen hva som skjedde!" sa jeg og ungikk å se henne i øynene. Hun himlet med øynene en gang til før hun gikk med bestemte skritt bort fra meg. Jeg fulgte henne med blikket da jeg så Jason som stod og så på oss. Blikket mitt hardnet da jeg i tillegg så Clarissa stoppe og si et par ord til han før hun igjen begynte å gå. Jason ventet til hun var helt borte før han begynte å ta små skritt i min retning. Jeg snudde meg for gå den motsatte retningen, men Jason grep meg i armen og presset meg inntil veggen.
"Hva vil du?" spurte jeg sint gjennom sammenbitte tenner. Han presset meg tett inntil veggen og brukte kropsvekten sin til å holde meg der. Jeg kunne kjenne pusten hans på halsen min og de myke leppene som streifet den. "Jason! Let go!" ropte jeg og prøvde å presse meg fra han. Han løftet hodet og så seg rundt før han grep hånden min bestemt, dro meg ut av bygningen og dyttet meg inn i bilen. "Hva faen er det du driver med?" ropte jeg og sendte han et stygt blikk da han begynte å kjøre vekk fra skolen.
"Bare putt på det jævla sikkerhetsbeltet og hold kjeft." svarte han og festet det stive blikket på veien.

 

Jeg gjorde som han sa. Men jeg klarte ikke holde munnen lukket.
"Hvor tar du meg?" spurte jeg og krysset bena. Han svarte ikke, fortsatte bare å se ut frontruten. Jeg sukket høylytt og himlet med øynene før jeg begynte å se ut på det nydelige været utenfor. Alt jeg ville var å gå ned på stranda med Clarissa, glemme alt som hadde med Jason å gjøre. Det var stille en stund og jeg begynte å bli døsig da bilen plutselig stoppet. Jeg åpnet øynene helt opp og så meg rundt. Vi var i skogen, utenfor en liten, rød hytte. "Er dette en kidnapping?" spurte jeg kaldt og la armene i kors. Jason sa ingenting, steg ut av bilen, kom rundt på min side og dro meg ut av bilen. Han låste opp hyttedøren og slang meg ned i en stol i oppholdsrommet før han selv gikk på kjøkkenet. Jeg skjønte ingenting av hva som skjedde, jeg skjønte ikke hva Json ville med akkurat meg. Han kom ut igjen med to glass vann og ga det ene til meg. Jeg rynket på pannen og visste ikke helt om jeg skulle drikke vannet. Jeg så på Jason som satte seg i en stol litt bortenfor og betraktet min minste bevegelse mens han drakk små slurker av glasset sitt. Jeg himlet smått med øynene før jeg tok en slurk av vannet. Det smakte forferdelig og brant nedover halsen min. Jeg knep øynene sammen helt til smerten forsvant. "Hva er det her?" spurte jeg og betraktet vannet.
"Sprit." svarte Jason med en liten latter.
"Prøver du å sjenke meg igjen?" spurte jeg kaldt og satte fra meg glasset. Han ristet lett på hodet før han gjorde en gest mot glasset.
"Det blir bedre." sa han. Av en eller annen grunn, klarte jeg ikke stå imot. Jeg tok en slurk til, men det smakte like forferdelig da det randt nedover halsen min. Jeg tok en slurk til og enda en og enda en før glasset var tomt. "Vil du ha mer?" spurte han med en liten flir. Jeg nikket og rakte han glasset før han forsvant ut på kjøkkenet. 

Jeg åpnet øynene svakt og prøvde å heise meg opp på albuene da jeg kjente den slående hodepinen som banket i tinningene. jeg stønnet lavt og knep igjen øynene mens jeg la meg ned igjen. Jeg ventet til jeg ikke kjente den enorme bankingen lenger før jeg åpnet øynene på ny og så meg rundt i rommet. Det jeg trodde var min eget soveværelse var et gammelt rom med blomster tapet og slitt tak. Etter omtrent fem minutter, reiste jeg meg opp, fant klærne mine på gulvet og gikk ut av det lille rommet. Da jeg så Jason sitte i en stol i oppholdsrommet, husket jeg hvor jeg var. I en hytte i skogen, men Jason McCann. Jeg prøvde å huske kvelden i forveien, men alt var helt svart. Det siste jeg husket var det ene glasset med det vannet som smakte forferdelig. Jeg satte meg i sofaen bortenfor Jason og stirret på han. Etter et minutt så han tilbake på meg og hevde øyenbrynene.
"Du blir ganske påvirket av alkohol, babe." sa han og lo en kort latter. Jeg rynket pannen.
"Alkohol?" spurte jeg usikkert. Han nikket og hevde et halvtomt glass som stod på bordet.
"4 og et halvt glass er ikke mye før man blir ordentlig full." svarte han. Jeg stirret stygt på han.
"Hva faen er problemet ditt?" ropte jeg hissig. Han lo en hånlig latter igjen.
"Ta det rolig, babe. Det skjedde ikke så altfor mye i går kveld." sa han og blunket til meg. Jeg måpte i forferdelse, men hadde ikke anelse om hva jeg skulle gjøre.


Hva synes dere skal skje framover?
Og hvordan er jeg på Jason McCann historie? Jeg likte denne delen, men det er en krevende historie å begi seg utpå...

Denne historien blir IKKE lang! Toppen 10 deler tror jeg. Det er fordi jeg legger bloggingen på is for en stund. Kommer tilbak om hvorfor senere!

 

 

-Wilde 





Let go! - Del 3

Tankene randt inn i hodet mitt, gnagde seg inn i hjernen og ville ikke la seg presse ut.

END


"Hei, hva har skjedd?" spurte Clarissa den mandagen etter festen. Vi gikk sammen mot skole bygningen og hun så tydeligvis at noe var galt. Jeg åpnet munnen for å gi henne et lite hint da Jason plutselig dukket opp i synet mitt. Jeg stoppet og stirret på han en stund før jeg rev blikket vekk fra han og fokuserte på Clarissa.

"Ikke noe av det uvanlige." svarte jeg og så ned. Clarissa tok meg i armen og vrei meg rundt. Hun kikket over skulderen min, antagelig på Jason.
"Jason? Kødder du med meg nå?" sa hun stille og hevde øyenbrynene. Jeg måpte og ristet kraftig på hodet. "Hva faen skjedde?"  hviskeropte hun og så på meg med et drepende blikk. Jeg svarte ikke, lot henne bare fortsette. "Du har ikke menga opp med han!?" nesten ropte henne. Jeg hysjet på henne.
"Faen, Clarissa! Vær stille." sa jeg og grep henne hardt i armen. Hun måpte før hun dro meg bak skolen der ingen kunne høre oss.
"I helvette, *DN*!" ropte hun. "Jason McCann? Det er ikke noe man bare gjør!" ropte hun hysterisk og slo ut med armene. Jeg sukket.
"Det var ikke akkurat meningen." hvisket jeg stille. Clarissa så rart på meg. "Jeg drakk på den festen. Jeg vet egentlig ikke hva som skjedde, og han ville ikke fortelle meg det." sa jeg. "Jeg vet ikke om jeg lå med han." fortsatte jeg. Jeg ungikk å se på Clarissa, jeg visste hun ville være skuffet over meg.
"Du ga bort jomfrudommen din til Jason Fuckings McCann!" ropte hun. Jeg kunne ikke holde meg, jeg klapset til henne for at hun skulle holde kjeft. "Og hva faen var det godt for?" spurte hun sint.
"Hvis du sier det til en jævla sjel så er dette vennskapet over!" ropte jeg før jeg gikk bort derfra med bestemte skritt. Med en gang jeg rundet hjørne støtte jeg på en person og datt bakover med et lite hyl.
"Hva faen, bitc..." startet en velkjent stemme, men han stoppet raskt opp. Jeg kikket opp på Jason med et stygt blikk. Jeg ville ikke ha noe med han å gjøre lenger.
"Hva vil du?" spurte jeg. Jason lo en hånlih latter før han gikk rundt meg og grep meg hardt i armen.
"Jeg vil bare kjenne deg." sa han forførende med en frekk tone. Jeg stønnet svakt av smerte da fingrene hans grov seg inn i overarmen min. "Ikke ta det så tungt, babe. Du kan ikke unngå meg for alltid." han smilte et smil jeg aldri hadde sett før. Nesten som han faktisk brydde seg om meg. Smilet var rett og slett nydelig.

"Du bryr deg om meg." sa jeg stille og så han rett inn i øynene. Han slapp meg raskt og øynene hans hardnet før han gikk bort fra meg. Jeg skulte stygt på han før jeg begynte å gå mot skolen. Det var først da jeg så at Clarissa hadde stått noen meter bortenfor og betraktet oss. Jeg så på henne lenge før hun begynte å gå mot meg.
"Og hva var det for noe?" spurte hun og la armene i kors. Jeg ristet på hodet før jeg dyttet henne til side og begynte å gå mot skolen så raskt jeg hørte skoleklokken.
"Jeg vil helt ærlig ikke ha noe med han å gjøre." sa jeg sint og satte opp tempoet.

 

Jasons synspunkt

Jeg slo knyttneven inntil skapet. Det brant i knokene, men helt ærlig så brydde jeg meg ikke. Jeg hadde ikke en anelse hva jeg holdt på med. Det kunne aldri bli noe meg og *DN*, enkelt og greit fordi jeg er en idiot og ryktet mitt hadde blitt skadet om noen så at jeg var myk. Men av en eller annen grunn klarte jeg ikke holde meg unna *DN*. Så fort som ting utviklet seg etter den festen. Jeg gikk med raske skritt ut av skolebygningen og satte meg inn i den nydelige bilen min. Jeg kjørte raskt ut av skolegården og ut av byen for å treffe fetteren min Juan.
"Hey, man! Lenge siden du har dukket opp." sa han da åpnet døren og fikk se meg. Jeg sukket og presset meg inn i den lille leiligheten hans. 
"Hei, Jason. Hyggelig å se deg igjen." sa Laura, kjæresten til Juan. Hun hadde på seg himmelblått undertøy og krysset bena før hun ba meg om å sette meg ned ved siden av henne. Jeg gjorde det og la hodet i hendene. "Hva plager deg?" spurte hun og la hånden på låret mitt før hun flyttet seg enda nærmere meg. "Juan, lar du oss?" spurte hun og sendte et spørrende blikk til Juan. Han nikket og blunket før han forsvant ut døren. Jeg smilte for meg selv før jeg strøk hånden oppover låret hennes. Hun stønnet lavt jo nærmere jeg kom. Jeg kysset henne i nakken før hun tok tak i hånden min og dro meg inn på soverommet. Jeg la henne forsiktig ned på sengen og kysset henne på halsen mens jeg strøk henne oppover låret.


(Ikke bry dere om teksten)

Hun dro av meg t-skjorta og strøk meg nedover magen. Leppene våre traff hverandre i et heftig kyss og snart var også buksa mi av. Hun brukte rolige bevegelser, men jeg klarte snart å få henne opphisset. Hun dro ned boxeren min, tok tak i junior. Hun brukte rolige bevegelser, noe som fikk meg til å bli veldig opphisset. Jeg rullet rundt så jeg lå over henne. Jeg klarte ikke å holde meg lenger. G-strengen hennes havnet på gulvet og vi var snart i gang.


Hva synes dere om denne delen? 
Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg synes...

Beklager for sein del! Prøvde å be noen andre legge ut siden jeg ikke har kunnet de siste dagene, men var visst ingen som så det :) I og med at jeg har det litt travelt idag, har jeg ikke fått lest over, men forhåpentligvis håper jeg ikke det er så mye skrivefeil! <3

 

 

-Wilde 





Let go! - Del 2

Da han ikke svarte på en lang stund, ga jeg opp og la hodet inntil vinduet og så ut på det sørgelige regnværet.


Jeg kjente at øyelokkene begynte å bli tunge, men kjempet mot trangen til å lukke dem. Jeg rettet meg opp i setet og så stivt framfor meg mens jeg prøvde å finne ut hva som hadde skjedd. Jeg klarte ikke grave fram minnene noe som gjorde at jeg ble ordentlig irritert. Jeg trampet uvillig med foten og ga fra meg et lite sukk. Jason vrei på hodet og kikket på meg et sekund før han vendte blikket tilbake mot veien.
"Rastløs?" spurte han mykt. Jeg ble overrasket over tonen han brukte til meg. Den hadde jeg aldri hørt før gjennom de 10 årene vi hadde bodd på samme sted. Jeg trakk øyenbrynene sammen og stirret på han en stund før jeg nikket. Han nikket han også og svelget hardt før jeg snudde meg mot veien igjen. Jeg skjønte fortsatt ikke hvorfor han brukte den myke tonen til meg, men på den andre siden var jeg glad for det. 
"Hva skjedde hos Clarissa?" prøvde jeg meg igjen. Jason kastet ikke et blikk på meg, men stirret stivt ut gjennom frontruten. Da han ikke svarte åpnet jeg munnen for å si noe igjen, men ble raskt avbrutt.
"Geez! Slutt å mas, bitch." klagde han oppgitt mens han stirret ut gjennom frontruten og konsentrerte seg om kjøringen. Jeg ristet på hodet og himlet med øynene før jeg lente meg tilbake i setet. Det var stille resten av bilturen, ingen sa noe før han parkerte noen hus bortenfor mitt.
"Hvordan vet du hvor jeg bor?" spurte jeg forundret og kikket på han. Han stirret strengt tilbake.
"Fordi jeg aldri har vært hos deg før!" sa han ironisk og himlet med øynene. Jeg tenkte meg om før det gikk et lys opp for meg. Mamma og moren hans var jo så gode venner før, og det var faktisk jeg og Jason også. Jeg ristet på hodet. Ville ikke ha den tanken sittende inni der. Jeg hatet Jason, hatet det han drev med og folkene som hang med han. Jeg himlet med øynene igjen før jeg trådde raskt ut av bilen og smalt igjen bildøren.
"Hei! Denne bilen koster mer enn du noen gang kommer til å tjene resten av livet. Så se til helvette å ta det rolig, bitch!!" ropte Jason etter meg mens jeg gikk bortover veien mot huset mitt. Jeg ignorerte han, men skar en grimase da jeg åpnet døren til det tomme huset og satte den ene foten inn. 

 

Mamma og pappa var fortsatt utenlands, noe som gjorde meg lettet da jeg oppdaget det. Jeg slang meg ned i sofaen med skoene på føttene og lot tårene trille svakt nedover kinnene mine. Jeg ante ikke før da jeg lå i sofaen og gråt, hvor redd jeg egentlig hadde vært. 

Jeg lot hendene mine gli nedover ansiktet mitt, gne tårene utover og kastet meg rundt i sofaen før jeg begynte å hulke.

 

Jasons synspunkt:

Jeg smalt døren igjen etter meg og trasket med sinte skritt bort fra bygningen og ned mot bekken. Jeg satte meg ned, lot hendene gli gjennom håret før de endte bak nakken. 
"Hva faen skjer med verden!?" ropte jeg og slo hendene mot himmelen. Jeg tenkte på *DN*, hvor uskyldig og redd hun var da hun satt i stolen, bindt fast. Alkoholen må ha gått sterkt inn på meg dagen i forveien. For det første hadde jeg aldri tatt med en jente som *DN* hjem til meg, ikke i det minste hatt sex med henne. Hun hadde ikke gjort meg noe. Hadde ikke gjort seg fortjent til å sitte bundet fast i stolen, men jeg kan love deg, det kunne skjedd igjen hvis hun hadde gått å plapret til alle hva som skjedde. Jeg var ikke redd for å skade henne, hun betydde ikke noe for meg. Jeg reiste meg raskt opp. Ristet på hodet for å få vekk tanken om *DN* før jeg gikk inn i bygninngen, slang meg på sofaen og skrudde på TV'en. Tankene rant inn i hodet mitt, gnagde seg inn i hjernen og ville ikke la seg presse ut.

END


Beklager for kjedelig del, men er litt sliten. Tenkte bare jeg skulle få ferdig en del! :)

Ikke la dere lure av at det står "END" i slutten av denne delen. Historien er ikke slutt, bare Jason sitt synspunkt! Kommer fleeeere deler! <3

Og ja, Believe historien skal avsluttes. Jeg trodde Amalie allerede hadde gjort det, men det hadde hun ikke. Hun kommer til å gjøre det når hun får tid :)

 

 

-Wilde

 





Let go! - Del 1

Jasons synspunkt:

Jeg lot hendene arbeide flittig med å feste hendene hennes fast til stolen. Øynene hennes var fylt opp med tårer som truet med å renne nedover det glatte, feilfrie ansiktet. Jeg studerte henne fra topp til tå. Hun var den hotteste jenta jeg noen gang hadde sett og det pinte meg nesten å binde henne fast. Hun satte et drepende blikk på meg. Jeg ristet på hodet og lente meg fram til ansiktet hennes.
"Så, så, babe." sa jeg med en forførende, ironisk stemme. "Du skal være forsiktig med hva du setter øynene på." fortsatte jeg med et lite flir. Øynene hennes krympet og hun flyttet blikket vekk fra meg. Jeg rettet meg opp og lo før jeg forsvant ut av rommet.

End

 

Jeg flyttet blikket rundt i det mørke rommet som var svakt opplyst av en leselampe i det ene hjørnet. Jeg satt fast i en stol, ikke ante jeg hvorfor. Det eneste jeg husket var kvelden jeg var på fest hos venninna mi Clarissa. Jeg drakk og noe skjedde. Jeg vrei hjernen min for å prøve å huske, men jeg klarte ikke å få fram de uklare minnene. Jeg kjente hodepinen komme snikende innover meg og etterhver kom også søvnen. 
"Hvordan likte du forrige kvelden, babe?" hørte jeg den ekle stemmen til Jason McCann si. Jeg knep øynene sammen mens jeg kjente fingrene hans gli nedover skulderen og nedover armene mine. Jeg ristet på hodet. "Det var ikke dårlig." fortsatte han hviskende inn i øret mitt. Jeg sperret opp øynene og vrei meg unna den ekle pusten som luktet røyk og alkohol. 
"Jeg husker ingen ting." hvisket  jeg sint uten å ofre han et blikk. Han trakk seg fra meg og sirklet rundt stolen.
"Hva om jeg gir deg en liten påminnelse?" fortsatte han smilende og så på meg med harde øyne. Han lente ansiktet mot mitt og kysset meg mykt på kinnet før han snudde seg raskt bort og fisket opp mobilen sin som vibrerte heftig. Han la den irritert inntil øret og lyttet etter hva det var. Han bet seg svakt i leppa før han snudde seg unna meg og hvisket noe uforståelig inn i telefonen.

Jeg sukket og himlet med øynene da han snudde seg mot meg. 
"Ikke himle meg øynene mot meg."  sa han strengt og satte øynene i meg. Jeg flyttet blikket vekk fra han og mot døren hvor en annen person var på vei inn.
"Jason, bli ferdig. Du vet vi har noe viktig å gjøre i dag." sa personen som stod i døren. Jason snudde seg med ryggen mot meg og begynte å gå mot døren før han ombestemte seg og snudde seg tilbake mot meg.
"Du skal hjem." sa han før han forsvant ut døren. Jeg stusset over hva han mente, men lettet var jeg. Skulle jeg faktisk hjem? Jeg kunne ikke la være å smile for meg selv, men jeg krympet meg rask da jeg kjente de stramme tauene som skjærte inn i huden min. Jeg satt rett i ryggen og prøvde å ikke røre meg eller sovne igjen.

Etter en stund som føltes som en evighet ble døren brått brutt opp og Jason kom raskt inn i rommet. Han knøt opp tauene, grep meg i armen og dro meg raskt ut av bygningen. Jeg sa ingenting, selvom de sterke hendene til Jason grov seg inn i underarmen min. Han dyttet meg inn i bilen før han satt seg inn selv og kjørte bort fra bygningen og mot mitt eget hjem.
"Hva skjedde på festen?" spurte jeg forsiktig etter en lang stillhet. Han ofret meg ikke et blikk, men bet tennene sammen og svelget opptil flere ganger. Øynene var klistret på veien foran bilen. Jeg begynte å bli utålmodig, jeg trengte svar. Minnene gnagde inne i huet mitt, men ville ikke vise seg. Da han ikke svarte på en lang stund, ga jeg opp og la hodet inntil vinduet og så ut på det sørgelige regnværet.

 


 

Hva synes dere om den første delen i min nye Jason McCann historie? <3

Jeg tror ikke jeg får lagt ut deler så veldig ofte, for jeg har fått meg jobb. 2-5 ganger i uken. Men jeg har en del deler på arkivet nå, så jeg tror det skal gå bra. Håper dere blir glad selvom det ikke kommer så ofte <3

 

-Wilde





Hei, Beliebers!

Hei, alle sammen!

Wilde her. Jeg har begynt å skrive ny historie til dere!!

Håper dere gleder dere. Denne kommer til å bli annerledes ;)

 

MEN. Ja, annerledes historie. Jeg har begynt å skrive på en Jason McCann historie. Hva synes dere om det?? Jeg tror det kan bli en god historie, hvis jeg behersker den skrivemåten og skrivestilen. Har skrevet to deler, men tror ikke jeg kommer til å legge ut noen deler før etter sommerferien når jeg har fått meg min egen pc igjen. :-)

 

Jeg håper dere gir positiv tilbakemelding om Jason McCann historien!

 

-Wilde