Historie - Believe - AVSLUTTNING

Vi løp i ut i vannet og jeg la meg på ryggen i den forfriskende mexico-gulfen. "Åååh, dette er så forfriskende" sa jeg til Justin. Han kom svømmende bak meg og tok meg rundt livet. Han dro meg mot han. "Dette er enda bedre" sa han og kysset meg. Vi lekte i vannet da vi hørte noe voldsomt styr oppe på stranden. Scooter løp forbauset rundt omkring og vi hørte noe som hørtes ut som en stor lastebil. Hva kunne dette være ?


En flokk med mennesker løpte ut av golf-bilene som hadde krasjet seg opp på stranden og knipset med kameraene som hang rundt halsen på dem. Selvfølgelig... Paparazzier. Det kom ikke som et sjokk at de hadde funnet ut at Justin og crewet hadde tatt turen til Mexico. Jeg og Justin visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Justin sukket. "Pffft!" sa han og løftet meg opp. Jeg slang beina mine rundt midjen hans og han holdt meg godt rundt lårene. "Nå skal vi kose oss, vi gidder ikke bry oss om de lenger" sa han og kysset meg. Det var mer kaos enn noensinne, men Justin valgte å ikke bry seg. Det var egentlig litt deilig iogmed at jeg glemte alt rundt meg når Justin er tilstede. Scooter så litt forbauset ut og vi så han stå og snakke med en av de mange paparazziene. Han viftet med armene og sa sikkert noe med at de måtte la oss få være i fred nå for en gangs skyld. "JUSTIN! *DN*! SKAL DERE GIFTE DERE SNART?!" hørte vi paprazziene rope. Justin latet som han verken så eller hørte de og fortsatte en samtale med meg i vannet. Han smilte og plutselig slapp han meg og jeg falt sakte ned i det deilige vannet. Jeg reiste meg raskt opp igjen og Justin lo mens han holdt seg på magen. "JUSTIN!" skrek jeg og dyttet til han. Han løftet hendene og viftet vann på meg. Han begynte å løfte beina og jeg løp for livet lenger ut i vannet. Jeg hadde fullstendig latterkrampe og kunne høre Justin`s latter komme nærmere meg. Jeg snublet i vannet og plutselig kjente jeg to hender rundt midjen min. Jeg snudde meg og leppene våre møttes igjen.

6137305428_089585d809_z_large_large

Jeg begynte å gå tom for luft så jeg svømte opp til overflaten av vannet. Jeg snudde meg mot der de andre lå og det var ingen paparazzies å se. Scooter snudde seg mot meg og dro tommelen opp. "Jeg fikk jaget de vekk! Jeg er genial!" skrek han og lo. Jeg kunne ikke gjøre annet å le og jeg hørte Justin le bak meg. "Snåling det der" sa Justin og tok meg i hånden mens vi ruslet opp av vannet. Vi kom opp på stranden igjen og tiden hadde gått utrolig fort. Klokken hadde blitt 4 og vi begynte alle å bli sultne. Jeg og Justin gikk opp igjen i strandhuset. Vi snakket med de andre og vi hadde alle glemt at vi hadde reservasjon på den flotteste restauranten i byen klokken 6. Vi gikk alle opp til rommene våre for å gjøre oss klare. Justin la seg ned på sengen mens han så forførende på meg. "Vi har tid til en kjapp en nå vetdu.." jeg lo og så på han. "Jeg er ikke helt i humør, Justin.. jeg-"  "Det går greit" sa han og smilte. Jeg smilte tilbake. "Hvis du er heldig,så kanskje du får noe ikveld.." Han lo høyt og jeg gikk inn på badet for å ta en dusj. Jeg skrudde på vannet og begynte å kle av meg. Jeg gikk inn i dusjen og lot det varme vannet renne nedover kroppen min. Dråpene av det varme vannet ga meg frysninger og jeg fant fram såpen og begynte å såpe meg selv inn. Jeg skyllet det fort av og shamponerte håret. Jeg hørte musikk starte i stuen og det var Justin som hadde begynt å danse til en av sine egne låter.

Jeg lo før jeg skylte ut shampooen i håret. Jeg danset litt i dansen mens jeg ventet på å kunne skylle ut kuren som jeg hadde brukt får å få håret mykere og mer glansfullt. Jeg var ferdig og skrudde av dusjen. Jeg steg ut og kulden fra rommet blåste umiddelbart mot meg som en storm. Jeg skyndtet meg til nærmeste skap og fant fram et håndkle som jeg tullet rundt kroppen min og et annet jeg rullet håret inn i. Jeg kom ut på soverommet og Justin danset fortsatt rundt i rommet. Jeg snek meg bort til bloomblasteren og skrudde av musikken og Justin stivnet til. Han så uskyldig på meg og jeg begynte å le. "Kleint....." sa Justin og rødmet. "Du er vel søøøøt" sa jeg og kysset han lett på kinnet. Han så ned mens han rødmet og gikk inn på badet. "Tror jeg tar en dusj.." sa han og lukket døren med et smell. Jeg lo for meg selv mens jeg prøvde å finne ut hva jeg skulle ta på meg. Jeg tok på meg det splitter nye undertøyet Justin hadde kjøpt til meg fra Victorias Secret og tok vekk håndklet som var tullet rundt håret mitt. Jeg lot det falle ned langs ryggen min og fant fram en krem jeg smurte nedover beina mine. Jeg gikk i kofferten som Scooter hadde kommet opp med og fant et antrekk. 
Blue-combined_large¨
Jeg prøvde det på og var litt skeptisk. Justin kom ut av bådet og stoppet opp i dørkarmen. "Er det bra eller blir det for mye" spurte jeg han og snudde meg. Han måpte. "Det der er mer en bra nok! You look smoking hot`!" sa han engasjert. Jeg lo og snudde meg mot speilet igjen. Jeg fant Iphonen min som lå på nattbordet og klokken hadde blitt halv seks. Jeg gikk ned mens jeg ventet på at Justin skulle kle seg og gjøre seg ferdig. Jeg stod å chatret med Allison da Iphonen min plutselig begynte å vibrere. Det var Melissa som ringte. Jeg bestemte meg for å svare for å forklare hvor jeg var og hva som skjer. "Hei Mel!" sa jeg og jeg hørte Melissa skrike. "ÆÆ! JEG HAR SAVNET STEMMEN DIN SÅ SYKT!" sa hun med fjortissleng i stemmen. Jeg lo og spurte hva det gjaldt. "Jeg ville bare høre stemmen din, altfor lenge siden jeg har hørt den!" sa hun ivrig. "Så koselig! Jeg er i Mexico med Justin og crewet akkurat nå, så det er veldig dyrt å ringe, men kan jeg ikke sende deg en melding senere ikveld? Vi skal bort nå" Hun roet seg litt. "Åja. Jaja, klart det. Vi snakkes!" sa hun og la på. Jeg skrudde av Iphonen og la den på bordet. Ikveld skulle jeg slippe maset fra den. Endelig. Jeg snudde meg og gikk ut i gangen og der kom Justin ned trappen ikledd dress. Han var så kjekk i dress. Han ble mye mer sexy med engang han fikk på seg en dress. "Wow!" sa jeg og kysset han. "Skal du si, vakreste ?" sa han og tok meg i hånden. De andre plystret på oss og vi gikk ut til limousinen som ventet på oss. Den var diiiiger så den hadde plass til alle sammen, noe som var litt koselig. Vi pleier vanligvis å kjøre forskjellige biler, men nå var vi alle samlet i en.
Jaguar-xf-limo_large
Tumblr_la9xe3b0dx1qabq3no1_500_large
Det tok litt over 20 minutter å kjøre men tiden gikk knappere enn jeg hadde trodd. Limosuinen stoppet utenfor en stor, eksklusiv restaurant. Justin gikk ut og tok hånden min og hjalp meg ut av bilen. Vi gikk inn og kelnere stod klare for å ta imot oss. "Hola Mr.Bieber!" sa de og geleidet oss bort til bordet vårt. De andre kom etter og Justin hadde satt av plass til oss. Justin dro ut stolen for meg og jeg satt meg ned. Han kysset meg før han satt seg ned på stolen vedsiden av meg. Vi hadde alle sittet oss ned da det strømmet en flokk med paparazzier inn i rommet. "Hva skjer nå?!" utbrøt jeg til Justin. Justin satt helt stille og komfertabelt i stolen sin, som alle andre. Kelenerne så heller ikke ut til å bry seg. Nok en gang så Justin helt rolig ut. Han reiste seg og de andre smilte ivrig. Jeg satt der som et spørsmåltegn og skjønte mindre enn jeg noengang har gjort. "*DN*.. Du vet at jeg har lyst å dele resten av livet mitt med deg.. Og du er en av de mest fantastiske mennekser som finns på jord. Jeg kan ikke beskrive hvor mye du betyr for meg. Du er alt jeg noensinne vil dele livet mitt med." Jeg så forbuaset på Justin og han lo. "Du skjønner sikkert ikke hvorfor jeg sier dette foran tusenvis av paparazzier som jeg egentlig hater.. men." Han satt seg ned på kne foran meg. Hjertet mitt dunket fortere. "Grunnen er at jeg vil vise verden at du er alt for meg." Vil du gifte deg med meg?" Hjertet dunket mer enn noen gang, og gleden inni meg strømmet gjennom hele kroppen. Justin dro fram den vakreste ringen jeg noengang har sett. "Ja" pep det ut av meg og jeg hoppet i armene hans. Jeg hørte jubel og applaus fra crewet, andre gjester og noen paparazzier. Justin kysset meg lidenskapelig. Leppene våre forsvant fra hverandre og Justin snudde seg mot kameraene.. "Alle dere som ser på. Dette er den nye Mrs.Bieber" sa han og smilte.

Det var den historien! Beklager for sen del, men jeg har hatt ferie og jeg har dessverre ikke hatt tid! Nå har Wilde publisert første del av Jason Mccan historien sin, så nå var det vel på tide å skrive siste del av denne! Håper dere likte den og syns det var moro å lese! Jeg blir utrolig glad av alle de koselig og oppløftende kommentarene deres! Dere er fantastiske! Verdens beste lesere ♥
-Amalie

 





Historie - Believe (Del 64)

True love creates true happiness.


Vi gikk bortover stranden hånd i hånd mens vi nærmet oss resten av crewet som lå og slikket sol på solsengene sine. "FREDO!" skrek Justin. Alfredo som tydeligvis ikke hadde fått med seg noen ting snudde seg mot oss. "SE HVEM SOM HAR KOMMET!" utbrøt han og peket mot meg. Alfredo stod stille noen sekunder før han åpnet munnen og skrek mens han løpte fort mot oss. Jeg stoppet opp og han hoppet omtrent i armene mine. Jeg lo og Justin smilte stort. "*DN*! Hva gjør du her???" sa Alfredo forbauset. "Jeg ville overraske Justin, og vi vet vel alle at jeg ikke klarer meg uten han. Akkurat nå s driter jeg i College" sa jeg og slo ut med armene. Alfredo lo og klemte meg en ekstra gang. "Det er utrolig deilig å se deg igjen, ihvertfall!" sa han. Vi rulset videre mot resten av crewet, og merkelig nok var det ingen som hadde fått med seg at Justin og Alfredo hadde freaket ut fordi jeg hadde kommet. Allison satte seg opp i solsengen og rakte seg for solkremen og snudde hodet i vår direktning. Hun var om til å smøre seg med kremen som hadde begynt å renne nedover hendene hennes da hun fikk øye på oss. Hun satt stille og stirret en stund før hun reiste seg opp. Vi var kommet helt bort til deres område, og hun stod og måpte. "Oi. *DN*, er det deg?" pep det fra henne. "Ja, det er det vel!" sa jeg og gikk for å gi henne en klem. "Åhgud!" sa hun og moste meg med armene sine. "Hvordan kom du hit?" spurte hun, like forbauset som både Justin og Alfredo. "Jeg klarer ikke være borte fra Justin så lenge.. Jeg måtte bare dra ned hit!" sa jeg og slo ut med armene. De andre hadde snudd seg og fått med seg at jeg hadde kommet. "*DN*!" skrek de i kor. Scooter var den eneste som kom rulsende sakte mot oss med et smil om munnen. Scooter kom bort til meg og tok armen sin rundt skulderene mine og snudde seg mot Justin. "Ja Justin, hva syns du om overraskelsen vår?"

529390_382781641775784_330265734_n_large

Justin så forbauset på han. "GJORDE DERE DETTE FOR MEG ? ÅH, JEG ELSKER DEG SCOOTER" sa han og ga scooter en bamseklem. Scooter som er raus med klemmer så litt ukomfertabel ut, men det stoppet ikke Justin. Han snudde seg mot meg og smilte før han løftet meg opp med hendene sine. "Og jeg elsker deg mer enn noe annet" sa han og kysset meg lidenskapelig.

Tumblr_loss12yuxh1qb5t88o1_500_large

 Vi satte oss ned ved de andre, og jeg kjente at det begynte å bli mer stekende varmt. Jeg dro av meg kjolen jeg hadde på og snudde meg mot Justin. Han måpte. "Blir du med og bader ellr?" sa jeg. "Japp!" sa han og ventet på at jeg skulle snu meg. Jeg gikk nedover mot vannet og jeg se meg til siden. Jeg kunne se i øyekroken at han stirret intenst på rompa mi. "Liker du det du ser?" spurte jeg forførende. Justin pep.

Tumblr_m7oiz8rxkc1r15xeho1_500_large

//slik så bikinien ut

Vi løp i ut i vannet og jeg la meg på ryggen i den forfriskende mexico-gulfen. "Åååh, dette er så forfriskende" sa jeg til Justin. Han kom svømmende bak meg og tok meg rundt livet. Han dro meg mot han. "Dette er enda bedre" sa han og kysset meg. Vi lekte i vannet da vi hørte noe voldsomt styr oppe på stranden. Scooter løp forbauset rundt omkring og vi hørte noe som hørtes ut som en stor lastebil. Hva kunne dette være ?

428644_244275092330559_1579933451_n_large

Sorry for kjedelig del.. igjen. Men det er ett eller annet med meg og skrivesperre.. uff

Jeg skal på ferie nå, så det kan hende det er Wilde som fortsetter på historien. Hvis jeg får tid, så er det jeg som skriver, det får dere greie på!

Hva tror du skjer ? 10 kommentarer!

STAY TUNED! ♥


-A





Historie - Believe (Del 63)

Eller bør jeg vente til vi møtes ? Det er jo ikke så lenge til det.. hihi.


Jeg ruslet bortover den deilig sanden og kjente at jeg hadde sommerfugler i magen. Jeg hadde lurt Justin. Han ante ingenting. Skal bli så deilig å se han igjen. Jeg rundet et hjørne og stranden jeg vandret på ble gjennom et sørre areal. Vannet var krystallklart og matchet den firske blåfargen i den skyfrie himmelen. Stranden var tom for både mennesker og bygninger, men så snart jeg løftet hodet, fikk jeg øye på dem. Dette skal bli så gøy, tenkte jeg for meg selv og trippet lykkelig bortover sanden.


48864487_large

Jeg nærmet meg sonen min, og jeg kunne se at det var noen folk som snudde seg for å titte på meg. De fleste der skjønte nok hvem jeg var. Men ikke alle. De så ut til å snu seg igjen, men en person ble stående og stirre. Jeg stoppet og og åpnet armene mine. Litt sånn the notebook scenario egentlig.. "If you are bird, I`m a bird". Han så ut til å skjønne hvem jeg var. Han begynte å gå mot meg. Han så mer og mer stresset ut. "Hvem er det der ??" tenker han nok sikkert. Haha. Han begynte å gå fortere og det samme gjorde jeg. Og enda fortere. Til slutt løp vi mot hverandre og vips holdt han meg i hendene sine. Jeg klemte hardt rundt livet hans og han holdt meg så fast som det som er mulig. "JUSTIN!" utbrøt jeg. Jeg lot ansiktet mitt gli ned langs det vakre ansiktet hans og leppene våre møttes. Intens, vått og hett. Men utrolig deilig. Jeg hadde savnet dette. De deilige leppene som berører mine. Harde og fulle av styrke. Jeg strøk hendene mine gjennom det fløyelsesmyke håret hans. Han slapp meg ned fra hoftene hans, men hadde fortsatt et fast grep rundt midjen min. Han så forbauset på meg. Som om jeg var stått opp fra de døde eller noe.. "*DN*.. Hva.. Er.. det som skjer ? Hæ, drømmer jeg nå eller ?" han fikk ikk sagt mer før leppene våre møttes igjen. "Jeg driter i college, du og meg for alltid" hvisket jeg i øret hans. 

553016_375213282500378_158660544155654_1195600_1100965855_n_large

"Åh." pep det fra Justin og jeg kunne se en tåre trille nedover kinnet hans. Jeg tørket den vekk med tommelen min og han grep tak rundt haken min med de store,fyldige hendene hans. "Jeg elsker deg" sa jeg og kysset han lidenskapelig. "I love you more" sa han og smilte. Vi grep take i hendene til hverandre og gikk nærmere resten av crewet. Jeg kikket bort på Justin tid til annen og han gliste stort. Jeg har ikke sett han så glad på lenge. Dette var hvertfall stikk motsatt av det vi opplevde på flyplassen. Jeg var så glad for å endelig være i armene hans igjen. Holde de myke hendene hans, se i de vakre, nøttebrune øynene og kysse de deilige leppene..  Endelig oss igjen. Det å være forelsket er så fantastisk.. ihvertfall når man kan oppleve ting som dette. True love creates true happiness.

317072_280794405273704_136361156_n_large

Hva tror dere skjer videre ? Sorry for kjedelig del!

Neste del kommer imorgen! Da får dere to deler :-)

I PROMISE!!

10 kommentarer klarer dere ♥


-A






Historie - Believe

Ja, jeg vet, jeg er fæl til å avlyse, men jeg beklager så mye, idag har jeg ikke hatt tid til historieblogging. Været har vært strålende FOR EN GANGS SKYLD så idag har jeg vært ute hele dagen. Jeg kjenner jeg er sliten, og jeg klarer ikke skrive noe til dere nå. Imorgen er det meldt plaskregn, så da tenkte jeg at jeg kan sitte inne og skrive noen ekstra deler til dere! Beklager igjen, men som sagt så er det jo egentlig ikke min jobb å være historieblogger, dette er bare noe jeg gjorde for søte Wilde. Håper dere forstår og gleder dere til imorgen! :-)



-A





Historie - Believe (Del 62)

En skikkelse løp foran meg og kastet seg i armene mine. WHAT ?


Personen slo beina rundt midjen min og klemte meg hardt. Jeg kunne ikke tro det. Hvordan ? "Jeg savnet deg så sykt,Justin" sa personen. Jeg kastet henne ned fra miden min og jeg så i ansiktet på henne. "SELENA ?" Hva faen driver du med?!" Selena smilte stort mens hun strøk med nedover magen. Jeg slo vekk hendene hennes med armene. Hun smilte. "Justin, jeg vil ha deg tilbake, du er alt jeg noensinne vil ha, og jeg angrer på det jeg gjorde." Jeg lot meg ikke lure. Jeg ville ikke ha noe som helst å gjøre med Selena. Den eneste jeg ville ha i armene mine nå var *DN*. Kunne ønske det var hun som gjord dagen bedre, istedet for Selena som gjorde alt verre. "Kom deg vekk, Selena. Jeg vil ikke ha deg her" sa jeg strengt til henne. Hun lo av meg og ble mer seriøs i blikket. "Jeg mener det. Du holder deg unna meg". Alfredo kom løpende bort til meg. "Selena, vennligst la Justin være i fred, han har det ikke så lett nå" sa han beroliggende. Han ville ikke at hun skulle klikke i vinkel enda en gang. Selena så stygt på Alfredo og snudde seg mot han. Hun la aremene i kors og surret med hodet. "Har du noe med meg og Justin`s kjærlighetsliv ? Vi er lykkelige sammen! Jeg vet du alltid har vært forelsket i meg, fredo, men jeg og justin er lykkelige sammen! sa hun bestemt. Alfredo så irritert på Selena. "Vetduhva, jeg liker ikke sånne folk som deg. Du kan stikke herfra med engang." "Og vi to er IKKE lykkelige sammen, I have mooved on" avbrøt jeg. Alfredo hintet til at jeg kunne prøve å komme meg vekk derifra. Alfredo avledet Selena med en spydig kommentar, og jeg fikk kommet meg vekk og inn på et isolert rom. Jeg satt der inne med resten av crewet og Alfredo kom plutselig løpenede inn. "For en idiot!" sa han og smelte igjen døren. "Skjønner ikke hvordan du holdt ut med Selena" sa Alfredo og så på meg. "Ikke jeg heller" sa jeg oppgitt. Scooter drev å surret fælt rundt og hadde noe å fortelle oss. "Folk har begynt å strømme mot flyplassen, de vet at du er her" sa han bekymret. "Jaha, beste måten å unngå de på er vel bare å stikke herfra med engang" sa jeg. "Det går ikke, forsiden av flyplassen er bokstavelig talt stappet av folk som protesterer for å komme inn. Det går ikke, da blirdet kaos. Nok en gang" han klødde seg i hodet og vimset rundt i rommet mens han tenkte. "Du lager kaos uansett du!" sa Dan ironisk. Jeg lo, men Scooter syns tydeligvis det ikke var så morsomt. "Nok tull, vi må finne en løsning" sa han stresset. De andre satt å viftet så de var gale med aviser og magasiner, for luften var ikke så god der nede. Jeg kjente at svetten rant nedover pannen og ansiktet, og jeg kunne virkelig trengt litt luft. "Jeg vet" sa Scooter og lyste opp. Han vinket inn noen av vaktene på flyplassen og visket noe i ørene deres. Han satte seg ned i en stol og smilte for seg selv. "Ja? hva er planen?" spurte jeg forhåpningsfult. "Vi forteller dem at det kun er John Mayer som ankommer flyplassen. Ingen i Mexico vet hvem det er. Tilogmed vakten så rart på meg." Det ble stille en stund for vi alle ble braste ut i latter. Scooter så uforstående på oss. Han mente jo at alle planene hans var så forferdelig geniale. Men sånn får det nå være. Vi hadde sittet der en stund og vaktene ledet oss ut bakveien. En taxi stod der og ventet på oss, og kjørte oss umiddelbart til hotellet.

New,york,photo,lights,new,york,city,night,photography-84a922767b5939a1c814faee51ec925f_h_large

Mexico city var utrolig å oppleve. Vi måtte kjøre gjennom hele byen for å komme dit vi skulle. Vi hadde bestilt et feriehus på kysten, unna der alle menneske var. Det ville bare blitt masse kaos uansett. Jeg hadde sovnet i mesteparten av turen, men noen timer senere stoppet bilen utenfor et flott hus. Det var eksotisk. Gule og orangefarget hus, og knallblått vann som matchet den skyfrie himmelen. Utrolig vakkert. Hadde vært bedre med *DN* her, men det må jeg vel bare leve med de neste tre ukene. Uff.

Tumblr_m348f3ccus1qabct4o1_500_large

Tumblr_lpwgdzhchc1qam6r1o1_500_large

Jeg steg ut av taxien og ga sjåføren litt tips så han kunne fikse bagasjen min. Han takket så mye og strevde fælt med å ta ut alle de tunge baggene mine. Jeg steg ut av taxien og så meg rundt. "SWAG!" ropte jeg og crewet lo av meg. Swag var liksom standardkommentaren min, de syns det var så morsomt. Jeg syns det var sexy.

1299203599524516_large

Jeg gikk inn i huset og det var enda mer swag. Det beste var at det lå rett nede ved sjøen. Vå egne private strand. Nice. Scooter rakte meg Iphonen min. "YES!" utbrøt jeg og sprang opp på rommet mitt. Jeg tastet inn nummeret til *DN* og det ringte. En gang. To ganger. Tre ganger. Fire ganger. Som var rart.. hun pleide å svare etter to ring.. "Hallo!!" hørte jeg og spratt en meter av glede. "*DN* ?!" utbrøt jeg. "Justin! Åååh, så godt det er å høre stemmen din!" sa hun. Jeg kjente at jeg fikk en klump i halsen. Hun ante ikke hvor godt det var å få høre hennes stemme. Jeg savner henne så utrolig mye. Vår kjærlighet er endeløs. Uten henne er ikke livet verdt noe. Og fansen, selvfølgelig. Uten mine Beliebers, hadde ikke livet vært noe. Jeg hadde vært et null. "Hvordan har du det `? Jeg savner deg noe jævlig.. du burde ha vært her i strandhuset i mexico. Det er sinnsykt fint!!" hun fniste. Jeg elsket når hun gjorde det. Hun er så nydelig. "Jeg har det fint.. litt ihvertfal.. Savner deg også, og det vet du nok. Tror folk trodde jeg var gal når jeg dro fra flyplassen.. Jeg gråt som en gal.. Men vi sees jo snart da." sa hun og lo. "Åh. Du er ikke gal. Det kalles kjærlighet. Det håper jeg og.. 3 uker er vel.. snart?" sa jeg. Hun fniste igjen. "Snarere enn du tror" sa hun. Hun minte på at det var dyrt å ringe, så vi avtalte at vi kunne snakke mer imorgen. Det var ettermiddag hjemme, og her var klokken nærmere 2. Så det var tid for å gå i seng. Det var så deilig å avslutte dagen med stemmen til *DN*.  Det blir bedre etterhvert.

Luckyoptimist-rain-sun-life-love-hope-42_large

Jeg våknet neste morgen og så en solstråle som snek seg inn forbi gardinene på rommet. Jeg hadde visste sovnet. Jeg snudde meg for å ta tak i *DN*, men jeg hadde glemt at hun ikke var der. Jeg bestemte meg for å ikke deppe, så jeg tok på meg en joggebukse og ruslet ned i huset. Da jeg gikk nedover trappene kjente jeg en deilig lukt av nystekt bacon, og jeg skjønte at Allison var i gang med å lage de berømte bagelsene sine. Det bestod av nystekte bagels med smørost, fersk løk og nystekt bacon. Favoritten min. "God morgen, Justin!" sa hun og rakte meg et glass appelsinjuice. "Nypresset" sa hun og smilte. Jeg tok i mot og drakk alt opp i en slurk. "Sovet godt ?" spurte hun mens hun drev å styret med baconet. Jeg så meg rundt, og resten av crewet satt ute på verandaen og ventet på frokosten. "Ja. Kunne trengt en å sove vedsiden av da.. hvis du skjønner" Hun så opp på meg og smilte. "jeg skjønner, det ordner seg. Prøv å kos deg, vi har en herlig gjeng rundt oss har vi ikke ?" sa hun oppmuntrende. "Ja, du har rett. Takk,Allison" sa jeg og ga henne en klem. Jeg ruslet ut på verandaen igjen og satte meg ned i en av kurvstolene som stod rundt det runde salongbordet. Jeg chatret litt med Alfredo, og plutselig stod maten på bordet. Vi spite og hygget oss, og ryddet av bordet nårv i var ferdig. Jeg og Alfredo skiftet til badetøy, og bestemte oss for å ta en tur ned til havet for å bade og slikke sol. Resten av crewet fulgte etter med campingstoler, bademadrasser, kalde drikkker og snacks. Jeg satte meg ned i sanden og skrev *DN* med en pinne som jeg fant. Jeg dro fram Iphonen og tok et bilde. Jeg sendte det til *DN* og skrev at jeg savnet henne. 

" *DN*`S SYNSPUNKT"

Jeg gikk bortover den glatte sanden da jeg fikk en tekstmelding fra Justin. var et bilde med navnet mitt innskrevet i sanden. Han var så søt. Kanskje jeg skulle gjøre det samme ? Jeg var jo på en flott strand selv. Eller bør jeg vente til vi møtes ? Det er jo ikke så lenge til det.. hihi.

Tumblr_lnnoaat4ns1qiksano1_500_large

HVA TROR DU SKJER ?

Vil du ha en ny del idag ? Da trenger jeg 20 kommentarer! 

Hvis ikke det, så kommer det ny del imorgen! Jeg vet det kanskje er litt strengt, men jeg har skrivesperre og da er det ikke så koselig å skrive masse kjedelige deler til dere! 

(HUSK: Det hjelper ikke om en person kommenterer 20 ganger, jeg må ha fra forskjellige IP-adresser, og det står på kommentarfeltet)

Ha en fin dag! Hvis dere klarer 25 kommentarer, så kommer det ny del ikveld!

STAY TUNED ♥


-A

 





Historie - Believe (Del 61)

 Scooter strøk han på ryggen og før jeg visste ordet av det, forsvant han ut av rommet og inn i flyet og det var slutten på det. Han var borte.


*TO DAGER SENERE*

*JUSTIN`S SYNSPUNKT*

Uff, dette var så vanskelig. Jeg hadde ikke fått snakket med *DN* på to dager. Jeg vet det høres helt forblåst ut, for man bør vel klare seg uten en person i to dager, men jeg syns ikke livet uten *DN* var verdt det. Hun var alt jeg noengang har lett etter og alt jeg noengang vil leve resten av livet mitt med. Vi hadde ikke kommet ned til Mexico før nå, fordi reisen var så uendelig lang (jeg vet det ikke er sånn i virkeligheten, men samma det). Jeg får ikke fått tilgang til mobil før vi er på plass på hotellet. Scooter har alltid full styr over sånt. Gosh. Jeg kjente på kroppen at jeg var tom for energi og jeg var utolig sliten. Hadde *DN* vært med meg nå, så hadde alt vært så mye bedre. Hun lyser opp verden på alle mulige måter. 

Tumblr_m4c4ojozt91qi1kpxo1_400_large

Vi hadde kommet oss ut av flyet og inn på flyplassen. Jeg var avhengig av å snakke med *DN* nå. Jeg stakk bort til Scooter og spurte om jeg kunne få mobilen, men han hadde tydeligvis ikke tid til det. Åhgud, kan han ikke bare gi meg den jævla mobilen ? Er det ingen her i verden som skjønner hvor viktig hun er for meg ? Nei, tydeligvis ikke. Alfredo kom bort til meg og jeg tror han skjønte på meg at jeg var ganske lei. "Det går fint, Justin. Du får nok snart snakket med *DN*, jeg skjønner det er vanskelig. Savner henne selv, men det er selvfølgelig vanskeligere for deg." sa han og tok meg i hånden. Alfredo var en veldig støttende venn. "Takk Fredo" sa jeg tilbake. Vi gikk og chatret mens vi vandret gjennom flyplassen i Mexico. Det var tomt for paparazzier, heldigvis. Jeg hadde ikke taklet dem akkurat nå som jeg er litt nedfor. Fansen visste ikke om det heller, så det var litt deilig. Såklart, fansen betyr alt og jeg ville aldri sviktet dem, men jeg var så sliten nå. Det var noen personer som dro fram kamera og skyndte seg å ta bilde, og jeg fikk selvfølgelig mange blikk. 

64c7d4f088a9f5673cd0db085f9b43464f96c37b14f4e_large

Jeg så meg rundt, og jeg kunne høre skriking og løping bak meg. Jeg snudde meg men jeg kunne ikke skjønner hvor lyden kom fra. "JUSTIN!" hørte jeg noen rope. Aha. Det var sikkert en fan som hadde fått øye på meg. Jeg snudde meg ikke, og ventet på mer lyd. En skikkelse løp foran meg og kastet seg i armene mine. WHAT ?

Inverted_question_mark_alternate_clip_art_17541_large

Beklager så mye for liten del, men jeg har egentlig en avtale nå. Dere får ekstra deler imorgen!

Hva tror du skjer ?

10 kommentarer før neste del kommer imorgen!

STAY TUNED ♥


-A





Historie - Believe (Del 60)

"Vi har fått bekreftet at vi skal til Mexico de tre neste ukene! Det blir tour og ferie på en gang! Høres ikke det flott ut?" sa Scooter. Crewet jublet og var overraskende glade over beskjeden. Jeg derimot var skuffet. 


Det virket som Justin glemte meg noen minutter. Han jublet med resten av crewet, mens jeg var den eneste sittende som ikke gjorde noe som helst. Hvordan skal jeg klare dette ? 3 uker uten Justin ? Jeg kommer ikke til å klare å konsentrere meg om college uten han. Det går bare ikke. Jeg reiste meg opp var på vei til å gå, men Justin grep armen min. Han smilte stort. "Hvor skal du hen da?" sa han andpusten. Jeg kjente at tårene presset på, og jeg merket at Justin`s smil forsvant. Han dro meg til han. "Hva er det for noe, vennen ?" sa han med en bekymret stemme. Resten av crewet hadde tdeligvis ikke fått med seg at jeg ikke var så veldig intresset. Det hadde blitt skrudd på musikk i salen, og alle danset rundt så de var gale. Plutselig hørte vi Scooter søke etter oppmerksomheten igjen. "DERE! De beste nyheten med Mexico-turen er jo at vi har slått verdens rekord på å selge ut arenaen dere nede! Det er de nest største arenaen i verden, og vi solgte ut begge showene der på 15 sekunder!" sa han og jublet. De andre ble overexcited og danset enda mer. De fløy rundt å jublet, man skulle trodd de var gale om man ikke kjente dem. Justin smilte stort, men gikk ikke vekk fra meg. Han så på meg fortsatt. "Jeg skal på College, Justin! Tror du virkelig jeg klarer å være uten deg i 3 uker!?" jeg hørte på stemmen at jeg skrek litt for høyt. Justin`s smil forsvant. Crewet hadde også fått det med seg, for alle sammen stoppet opp når jeg fortalte problemet til Justin. Jeg dro meg ut av armene til Justin og skyndte meg ut av spisesalen. Jeg hadde ikke kommet langt da Justin kom løpende etter meg. Jeg hadde kommet meg ut i respepsjonen, og da merket jeg at glassvinduene var fulle av paparazzies som stod utenfor. Justin løp foran meg, og holdt meg fast med armene sine. Han så seg rundt og la merke til paparazziene. "Vil du virkelig diskutere foran de?" sa Justin. Han tok meg i hånden og leide meg inn til spisesalen igjen. Jeg ble oppgit av måten han behandlet meg på. Jeg fikk liksom ikke være i fred. Jeg kunne trengt det noenganger. Vi satt oss ned i en sofa i en krok som var litt ifra der de andre satt. De hadde satt seg ned ved bordene igjen, og musikken var ikke lenger på. Det så fortsatt ut som de koste seg. De satt rundt bordet og koste seg med drikken og de lo mye. Jeg fokuserte på Justin og jeg kunne se han var bekymret i blikket. "Hør. Jeg vet at dette er vanskelig.. Du vet at jeg syns det er helt forferdelig å reise fra deg. Er det ikke noen som helst sjangse for at du kan bli med ? Det hadde vært så deilig å dra på ferie med deg. Være litt alene, du kan få hilse på fansen min. Jeg vil at de skal få se oss sammen. Du kan være med meg å synge på scenen." sa han med en oppmuntrende stemme. Jeg kjempet for å holde tårene inne. "Jeg kan ikke droppe utdannelsen min, aner du hvor irritert mamma vil bli?!" jeg hevet stemmen og Justin hysjet på meg. Han grep tak i skuldrene mine og dro meg inn i armkroken hans. Han satt og holdt rundt meg. Jeg klarte ikke å la tårene være igjen. Situasjonen gjorde det verre. Jeg klarte ikke å la det være inne. Justin trøstet meg. "Vi har fortsatt en hel måend igjen på å være sammen!" sa han. Jeg hørte at han skjalv i stemmen. Jeg så opp på han. "Justin" sa jeg. Han så ned på meg. Jeg klarte ikke å si noe mer. Jeg måtte bare kysse han. De vakre leppene. Presse de mot mine. Jeg klarte ikke mer. Jeg klarte ikke tanken uten han. Jeg trakk meg unna ham, og jeg så en tåre trille nedover kinnet hans. 

Tumblr_m5roi9mbit1rt34fxo1_500_large

Jeg tørket den vekk meg pekefingeren. "Ring meg hver dag." sa jeg. Justin så uforstående på meg. "Jeg kan ikke la utdannelsen min gå i vasken, Justin" Han nikket. "Jeg skjønner". Jeg prøvde å skjerpe meg selv litt. "Jeg syns vi skal nyte denne kvelden og feire at du har solgt ut verdens nest største arena på 15 sekunder!" sa jeg og kysset han. Denne gangen varte kysset lenger. Jeg klarte ikke å rive meg vekk. Jeg reiste meg opp og festet hånden min i Justin sin. Vi tørket tårene før vi gikk bort til de andre. Vi satt oss ned og crewet ble stille. "Går det bra, *DN* ?" spurte Scooter og smilte. Jeg nikket og de andre puset lettet ut. Allison satt seg vedsiden av meg og strøk meg nedover ryggen. "Du kommer til å klare deg såå fint på college! "Jeg skal ta vare på Justin for deg" sa hun og smilte. Jeg smilte tilbake og ga henne en klem. "Jeg også, jeg passer på at han ikke finner på noe tull" la Alfredo til. Jeg takket alle sammen for støtten. Vi satt og snakket da musikken kom på igjen. Det var ordentlig party-musikk, og Alfredo var ikke treg med å reise seg og danse til beaten. Jeg reiste meg opp og tok av meg de høye hælene min og dro med meg Justin på dansegulvet. Dette var så deilig. Å slå seg løs med alle disse flotte menneskene. De var så snille mot meg. Jeg og Justin danset heftig på gulvet, og vi kunne ikke stoppe å le. Call me maybe kom på og da tok Ryan (Good) helt av! Han og Justin begynte med den berømte "Call me maybe dansen" sin. Jeg klarte aldri å holde latteren inne når det gjaldt Ryan. Han dro meg ut på gulvet og skøyv Justin vekk fra seg. "WOHOOOO! KOM IGJEN *DN*" skrek han. Jeg begynte å danse som en gal. Det gjorde vi begge. Det var så moro å endelig å slå seg løs. Ikke bry seg om hva andre syntes. Det var så befriende. Just hang loose. 

546661_368416733215132_100001404248455_1038095_1998724969_n_large

 

*4 UKER SENERE*

Jeg tviholdt i hånden til Justin. Jeg ville ikke slippe han. "Det gjør litt vondt" sa Justin forsiktig. "Sorry.." sa jeg og slapp hånden hans. Dette var dagen vi hadde gruet oss til. Vi ruslet nedover flyplassen. Justin var på vei til boradingen til Mexico. Jeg kjente at det lå en klump i halsen min. Ikke gråt nå,ikke gråt nå var det eneste som gikk gjennom hodet mitt. Paprazziene fulgte etter oss, men så snart vi hadde kommet til boardingen fikk de ikke komme lenger. Kenny og Moshe truet dem med å begevege seg tilbake, og for en gang skyld, så hørte på hva de sa. Justin stoppet opp og så seg rundt. Det hang en tavle på veggen hvor det stod "MEXICO, BOARDING: 15:36." Jeg sjekket klokken jeg hadde rundt armen og den viste 15:30. Jeg hadde seks minutter igjen med Justin. Jeg slap hånden hans og kastet meg over han. Han slapp bagasjen sin på bakken og omringet meg med armene sine. Jeg hørte han puset langsom inn i ørene mine. Han løftet meg opp og jeg slo beina rundt hoftene hans. Han tvilholdt på meg. Jeg ville ikke at dette øyeblikket skulle slutte. Kunne vi ikke bare være sånn for alltid ? Jeg åpnet øynene og jeg kunne se Scooter stå noen meter unna oss. Han så lei seg ut. Han så på meg og smilte. Jeg la hodet nær halsen til Justin, og han kysset meg varmsomt nedover nakken. Jeg slapp grepet rundt hoftene hans og han satt meg ned. Han så meg dypt i øynene og løftet ansiktet mitt med hendene. "Jeg elsker deg *DN*" sa han. Jeg strevde hardt meg å holde tårene inne. Ordene som kom ut av munnen hans klarte ikke å hindre det. Det var som en foss av tårer som rant ned fra øynene mine. Han tørket vekk noen av tårene som samlet seg på kinnene mine med fingrene sine. "Jeg elsker deg også,Justin" sa jeg med gråtkvalt stemme. Jeg så på øynene til Justin at han ble bløt i øynene. Han dro meg inntil seg og klemte meg hardt. Jeg dro meg vekk fra han og kysset han. Lenge. Lidenskapelig. Jeg ville ikke at han skulle dra fra meg. 

Y_049a4d68_large

"FLIGHT 203 To Mexico is ready for boarding" sa en stemme i høytalersystemet. "Jeg må gå." sa Justin. Jeg så opp på han og en tåre trillet nedover kinnet hans. Han slet med å holde det igjen og han foldet ansiktet i hendene. Jeg tok hendene vekk fra ansiktet hans og det var så vondt å se han sånn. Han skjalv i leppene, øynene var bløte av tårer og han puset tungt. "Vi skal klare det her. Jeg elsker deg." sa jeg og strøk han nedover kinnet. I det jeg sa det kom det på en trist sang i høyttalerne. Da brøt jeg igjen sammen. Det var sangen til meg og Justin. Just a kiss av Lady Antebellum. Det gjorde alt så mye verre. Som i en kjærlighetsfilm når det lykkeligste paret måtte skilles.

Jeg måtte slippe Justin fra meg. Jeg vinket hade til resten av crewet og jeg så på Justin at han hadde det like forferdelig til meg. Han stilte seg i køen foran meg. Når det var hans tur, snudde han seg mot meg. Jeg har aldri sett han gråte så mye før. Han blåste et kyss til meg og han mimte "Jeg elsker deg". Scooter strøk han på ryggen og før jeg visste ordet av det, forsvant han ut av rommet og inn i flyet og det var slutten på det. Han var borte.
406118_295287257236669_1238855901_n_large
Hva tror dere skjer videre ? Neste del kommer til mandag! Gled dere!
Håper dere får en fin helg alle sammen!
Hvis dere er flinke til å kommentarer, så kanskje dere får et par ekstra deler! <3
Ikke se bort ifra det!
STAY TUNED ♥



-A

 





Historie

Hei skjønne! Jeg utsetter neste historiedel til imorgen! Ja, skal skrive en ekstra lang en ettersom jeg har fått mye forespørsel om det. Har ikke hatt energien til å skrive mer idag, så det kommer ny del imorgen ettermiddag!
Smask



-A





Historie - Believe (Del 59)

(Dere må ha lest de aller første delen før å skjønne denne delen, det er navn som går igjen)

 Jeg tittet i vognene rundt oss, da jeg plutselig så en person jeg absolutt ikke hadde håpet å se. Obs..


Jeg snudde meg fort da jeg fikk øye på personen som satt i vognen vedisden av. Jeg la hodet i armkroken til Justin. Hva gjorde Dan her ? Han hatet jo Justin, så jeg håper virkelig ikke at han legger merke til oss. Jeg prøvde å ikke bekymre meg så mye. Justin sudde meg mot meg og spurte om det gikk bra. Jeg så på han og kysset han ømt. Det var så koslig å være på toppen av et ferris wheel med drømmegutten. Og det faktum at jeg faktisk hadde kapret drømmergutten er enda bedre. Vi har kranglet mye, men sånn er det jo i hvert og eneste forhold. Vi klarte oss gjennom det, og det viser jo bare hvor sterke vi er som et par. Det er så deilig å endelig kunne si at jeg har funnet drømmegutten.

Tumblr_m6ldlr6iqf1r86we0o1_500_large

Jeg og Justin satt og småsnakket og lo mens vi så på den flotte utsikten fra hjulet. Det var utrolig romantisk. "Du er nydelig" sa Justin ut av det blå. Jeg smilte og strøk han på kinnet. "Du er sikkelig sexy!" sa jeg med en røff stemme. Vi lo begge to. Jeg hadde glemt at Dan var i den andre vogen foran oss, og det så ikke ut som han hadde lagt merke til oss. Justin fisket opp Iphonen fra lommen og logget inn på Twitter. "Parishjulet med verdens vakreste kjæreste må være noe av det mest romatiske som kan skje med en fyr". Jeg la merke til den søte tweeten og kysset Justin. Han omfavnet meg med armene sine og tok bilder av oss med iphonen sin. "Jeg vil ha noen minner herfra" sa han og knispet i vei. 

Tumblr_lmeiknkyhm1qhdjkbo1_500_large

Hjulet var på toppen og vi hadde nå utsikt over hele Paris. "Wow, så vakkert!" sa jeg til Justin. "Nesten like vakkert som deg" sa Justin tilbake. Han var så søt. Han ga meg alltid masse komplimenter. Akkurat som den perfekte kjæreste burde. Jeg spionerte mens han drev og fiklet meg mobilen. Han gikk på Instagram og la ut et bilde av oss. "Er du ikke redd for hva fansen kommer til å synes?" avbrøt jeg før han fikk lagt det ut. "Mine ekte fans er glad på mine vegne, mine uekte fans er ikke det. Det spiller ingen rolle for meg, du er alt jeg vil ha og jeg vil vise til verden at du er den eneste" han fikk ikke sagt noe mer før leppene våre kræsjet med hverandre. Leppene hans berørte lett mine, og han slo tungen ut på nedre del av leppen min, ventenede på inngang. Jeg tillot det og vips satt vi på toppen av pariserhjulet og klinte. Priceless. Jeg dro meg vekk fra Justin. Han hadde fortsatt Iphonen i hånden og han postet bildet av oss på Instagram med en tekst som sa "My baby. You and me forever". Herregud. Han er virkelig verdens beste kjæreste.

Tumblr_m3rvpji2pb1rsv44zo1_500_large

//randombilde

Hjulet var nede på bakken igjen, og det hadde begynt å samle seg paparazzies der. Vi skyndte oss vekk fra stedet, og jeg dunket borti en person på veien. Jeg snublet og ramlet på knærne og kjolen min revnet. Jeg tittet opp på personen foran meg. "Unskylld, det var ikke--".. Personen foran meg var Dan og han stirret stygt på meg. Justin hjalp meg opp. "Jasså. Så du er med loverboy i Paris?" sa Dan arrogant til meg. Justin skulle til å si noe, men jeg stoppet han. Dan begynte å le og dro fram fingeren før han forsvant. "Eh.. okei" Hva er egentlig greia med eks-kjærester og det å vise fingeren?" sa jeg til Justin. Han hadde fått totalt latterkrampe,og igjen var det ingen av oss som skjønte hva som hadde skjedd. Vi skyndtet oss tilbake til hotellet, og klarte å unngå paprazziene. Da vi kom tilbake på hotellet, var klokken blitt halv sju, så vi skiftet til noen finere klær iogmed at vi skulle spise fellesmiddag med crewet om noen få strakser. Justin hadde på seg en olabukse, og en sikkelig sexy skjorte. Han minte meg om en advokat. Jeg liker det. Jeg tok på meg en casual,langt, svart kjole og matchet den med noen glitrende pumps. 


F4f5711e91390500c3c79f56e7b36a88_large 
"Du ser fantastisk ut, babe" sa Justin når jeg kom ut fra garderoben. Han tok tak rundt livet mitt og så meg i øynene. "Og favorittparfymen min!" sa han og kysset meg på kinnet. Jeg hadde faktisk funnet ut hvilken parfyme han likte best på meg. Vi leide hender ned til lobbyen og crewet stod der og ventet på oss. Alle hadde pyntet seg og det var fint å se at det var tid for en finere middag idag. Det var så koslig. Selv liker jeg det enkelt, men det var koselig å samles på denne måten noen ganger også. Vi kom inn i en stor og vakker spisesal. 



Justin dro ut stolen for meg, og på bordene stod det ferdig champagne til alle. Scooter plinget i glasset sitt med en t-skje og fortalte at han hadde noe å fortelle. "Alle sammen! Jeg har noe jeg vil fortelle". Det har med Justin`s tour å gjøre". Crewet jublet og Scooter søkte etter stillhet. "Vi har fått bekreftet at vi skal til Mexico de tre neste ukene! Det blir tour og ferie på en gang! Høres ikke det flott ut?" sa Scooter. Crewet jublet og var overraskende glade over beskjeden. Jeg derimot var skuffet. 

Tumblr_lsmmcytvhm1qe49wpo1_400_large

//randombilde

Hva tror dere skjer videre ? Sorry for kjedelig del!

10 kommentarer!

Ja, jeg har lest at dere syns det er dumt med alle disse kommentarene jeg trenger. Men det er forsovet ikke jeg som har ansvaret for historien her på bloggen. Jeg ville bare være snill siden Wilde spurte, så jeg kunne overta historien nå som hun er på feire, og da må dere regne med at det ikke blir like mye som det vanligvis er. Jeg har ferie selv, så jeg vil gjerne finne på ting jeg også. Det tar også veldig langt tid å lage disse delen, så det kreves mye tid. Håper dere forstår. 

Jeg reiser til Valdres imorgen, så jeg bli borte fra bloggen hele helgen, så dere får denne pluss en del til idag, før jeg fortsetter med historien på mandag!

om Sara eller Ingeborg skriver noe til dere vet jeg ikke noe om.

STAY TUNED ♥


-A






Historie - Believe (Del 58)

Jeg slo inn nummeret og hun svarte med en gang. "Mel! Hva er det som er så krise?" Hun ble stille før hun sa noe. Åh.


Hun ble stille. "Selena Gomez har truet med å legge ut nakenbilder av Justin!" Det stod på hollywoodlife.com!" Jeg kjente at hjertet stoppet. At Selena virkelig kunne synke så lavt er bare forferdelig.

"*DN*?" hørte jeg Mel utbrøt fra telefonen. "Fyfaen.." var det eneste som kom ut av meg. Hun sukket. "Jeg skjønner ikke at hun kan synke så lavt" sa jeg før hun fikk sagt noe. Hun sa seg enig. Plutselig kom Justin inn på rommet og jeg fortalte Mel at jeg kunne ringe henne opp igjen når jeg fikk tid. Justin blunket flørtende til meg, og jeg smilte tilbake. "Justin ?" sa jeg beskjedent. "Yes,babe?"  Han så søtt på meg. "Vet du hva Selena har truet med å si om deg?" Justin ble stående stille noen sekunder. "Nei..Hvordan det?" Jeg ble litt mer nervøs. hvordan skulle jeg fortelle det til han ? "Eh, ok". sa jeg bare. Jeg tror han skjønte at jeg skjulte noe, for Justin kjente meg såpass. "Du vet det vel du da? Klarer ikke å lure meg" sa han og smilte lurt.

021611_justin_bieber_large

Jeg lo falskt og kjente at jeg ble mer nervøs for hva jeg skulle si. Jeg visste ikke om han ville bli sur på meg, glad eller skuffet. Han bør jo egentlgi sette pris på det. Han kan jo ikke bli sur. Jeg bare sier det. "Hun har truet med å gi media nakenbilder av deg" sa jeg fort og la meg ned på sengen. "WHAT ?"" utbrøt han. Jeg så at han fløy fra den ene siden av rommet og over til meg. "HVORDAN VET DU DET?!" Jeg reiste meg opp og så forskrekket på han. "Melissa ringte og fortalte det. Hun hadde lest det på hollywoodlife" sa jeg. "Jeg visste ikke at dere sendte nakenbilder tilhverandre" sa jeg arrogant. "Ikke jeg heller!" sa Justin. Vent.. hæ ? Hva mente han med det ? "Hva mener du?" Justin satt seg ned vedsiden av meg. "Hun har nok tatt bilder av meg når jeg har dusjet, fordi hun og jeg har ikke.. ja, du vet" Begge ble stille en stund. "Skjønner ikke at hun kan synke så lavt å ta bilder av meg i dusjen" sa Justin oppgitt. "Det må være den eneste gangen hun har klart det, for som sagt.. jeg har aldri vist meg naken til henne eller vært.. naken med henne" Jeg lo. "Det går fint Justin, jeg støtter deg gjennom det her. Hun er bare en syk kjerring som vil ha oppmerksomhet.Vi må ikke la henne vinne. La oss bruke tiden vår på noe annet enn å gi henne det hun vil ha. Bare la henne gjøre som hun vil. Vi finner ut av det etterhvert" sa jeg og kysset han. Han holdt rundt meg. "Du har rett. Du er så støttende. One of a million reasons I love you" sa han og la seg over meg og kysset meg ømt. 

 Tumblr_loicbfcnxc1qld5qto1_500_large

Vi reiste oss opp og fant ut at vi skulle finne på noe morsomt idag. Vi stakk innom rommet til Scooter på veien ut for å høre hva som skjedde. Scooter satt på sengen med macen på fanget og skrev så fingrene fløy på tastaturet. "Hva skjer, Scooter?" spurte Justin med engang vi entret rommet. "Det ser ut som situasjonen har lettet" sa han. "Selena kommer ikke langt med dette. Det er bare å nyte dagene, det er greit foreløpig" sa han og smilte varmt til oss. "Flott!" sa jeg og justin i kor, og fortalte at vi skulle ut en tur. "Bra. Møt i lobbyen klokken syv ikveld, det blir fellesmiddag for alle" sa Scooter og dro en tommel opp. Vi nikket og ruslet ut av rommet og ned i lobbyen. Da jeg og Justin kom utenfor hotellet ruslet vi litt rundt i gatene med hver vår starbucks. Det kom noen paparazzier å knipset, men vi valgte begge å ikke bry oss særlig. Vi fikk øye på det store pariserhjulet i byen og Justin overtalte meg til å prøvde det, selvom jeg er uherdig redd for høyder. Han dro meg med og det var mange som pekte og stirret på oss. Må si det var litt pinlig. Jeg tror Justin merket det på meg også. Han lo og så meg inn i øyene. "Haha, lat som de ikke er der" sa han og kysset meg. Det funket hver gang han kysset meg, det var akkurat som om det var kun oss to. I en dimensjon full av kjærlighet. For kun oss to. Virkeligheten kaller, og jeg hørte applaus og skrik fra folk som stod og så på. Jeg Justin kunne ikke gjøre annet enn å le. Jeg tittet i vognene rundt oss, da jeg plutselig så en person jeg absolutt ikke hadde håpet å se. Oida..

Tumblr_m6yo448yge1r5f0jbo1_500_large

Sorry for sen del! Hvem tror dere hun ser ? 

20 kommentarer før neste del kommer når jeg får tid!

STAY TUNED ♥


-A





Historie - Believe (Del 57) (MARATON)

Men hvorfor var jeg så kvalm ? Det kan vel ikke være ? Åshit..


Justin strøk meg nedover ryggen. "Går det bra?". Jeg så opp på han. "Hvorfor er jeg sånn?" spurte jeg bekymret. Han lo. "Det er jo en helt normal prosess som heter å være syk, jentami". No need for å være bekymret." Han kysset meg på pannen. Jeg var fortsatt litt bekymret. "Men Justin.. vi brukte vel.. " Justin så på meg. "Ja.. vi brukte beskyttelse igår". Jeg så lettet på han. Jeg reiste meg opp vasket meg med en klut i ansiktet. Jeg gikk inn på kjøkkenet og fant fram et glass med vann. Jeg fant p-pillene mine som lå i toalettmappen og svelget de ned fort med et glass vann. Justin kom bort til meg og kysset meg. Han smilte og tok tak rundt livet mitt. "Jeg tror ikke du er gravid. Hvis det er det du er bekymret for." Jeg smilte til han. "Nei. Det er nok bare jeg som er paranoid." Jeg slapp Justin`s hender og gikk inn på badet for å dusje. "Jeg vil bli med!" ropte Justin etter meg. "En annen gang" ropte jeg tilbake. Jeg hørte Justin sukke inne fra soverommet og fniste for meg selv. Jeg skrudde på dusjen, gikk inn og lot vanne renne over meg og kroppen min. Jeg stod der ganske lenge. Jeg bare elsket å dusje lenge.

482558_260950910672460_736431508_n_large

Jeg steg ut av dusjen når jeg var ferdig og fant et håndkle i skapet. Jeg surret det rundt kroppen min, og lot håret ligge nedover langs ryggen min. Jeg gikk ut til soverommet hvor Justin var, og det bløte håret mitt la igjen dråper på gulvet. "Trodde du hadde druknet der inne jeg nå. Var rett før jeg måtte komme inn og redde deg" sa Justin og blunket flørtende. Jeg lo og fant fram et fint antrekk som jeg dro på meg.

Tumblr_lwxshi5kad1r7zmyio1_500_large

Jeg gikk inn på badet og la naturlig sminke, og fønet håret mitt. Jeg lot det tørke litt før jeg fant fram krølltangen og krøllet det. Jeg hadde bestemt meg for å ha krøller idag. Prøve noe nytt. Jeg lot håret gli gjennom krølltangen og etterhvert viste det framgang. Det var akkurat som jeg ville ha det. Perfekt.

408999_323396251016309_2050237494_n_large

Jeg sprayet på meg calvin klein parfymen min og gikk ut på soverommet igjen til Justin. Han reiste seg opp av sengen og kom mot meg. Han var så fin når han kun gikk i bokser. Jeg er heldig, tenkte jeg for meg selv. Han tok tak rundt lviet mitt og lot hendene gli ned mot rumpa mi mens han tok et fast tak. "Så fin du er" sa han og kysset meg. Jeg smilte og spurte om han hadde noen planer. "Være med min kjære" sa han og smilte. Jeg smilte tilbake og kysset han på kinnet. Han gikk inn på badet for å ta en dusj og jeg fant fram Iphonen. Der lå det tre ubesvarte meldinger fra Melissa. "RING MEG NÅ!" KRISE!" Jeg slo inn nummeret og hun svarte med en gang. "Mel! Hva er det som er så krise?" Hun ble stille før hun sa noe. Åh.

Tumblr_m620me4jws1qdwywno1_500_large

//randombilde

Hva tror dere hun sier ? 

Dette var slutten på maratonet idag! 

20 kommentarer før neste del kommer ikveld!

(PS: Jeg ser når en person kommenterer 20 ganger, man kan se IP adresse på kommentarfeltet, så det er ikke vits å kommentere flere ganger, trenger fra forskjellige IP-adresser, haha.)

STAY TUNED ♥


-A

 





Historie - Believe (Del 56) (MARATON)

 "Kan du ikke bare gå? Er det ikke best at vi bare er borte fra hverandre en stund ?" Justin så leit på meg, reiste seg opp og smalt igjen døren. 


Jeg klarte ikke mer. Jeg klarte ikke å tenke på livet mitt uten Justin. Jeg reiste meg opp og sprang etter han. Jeg kunne se omrisset av kroppen hans gå foran meg i korridoren. Jeg var for tårevåt i øynene for å se han sikkelig. "Justin!". Skikkelsen snudde seg. Jeg lop mot han. Det føltes ut som en evighet. Jeg var rett foran han og jeg kunne ikke gjøre annet enn å kaste meg i armene hans. Jeg holdt han tett inntill meg og Justin holdt hardt rundt livet mitt. Tårene rant og jeg hulket. Justin strøk meg nedover ryggen. "Det går bra". sa han beroliggende. Jeg hørte at han slet med å holde gråten inne på stemmen hans. Han løftet meg opp mot hoftene hans og jeg slo beina rundt han.

Tumblr_lb3jl7ksoh1qclwiwo1_500_large

Han bærte meg videre inn på rommet vårt. "Alfredo,stikk" hørte jeg han sa. Alfredo beklaget og skyndte seg ut av rommet med et smell i døren. Justin la meg ned på sengen, men jeg hadde fortsatt ikke latt beina slippe grepet rundt hoftene hans. Han la seg oppå meg, og tørket tårene og maskaraflekkene vekk fra ansiktet mitt. Jeg så på han og plutselig traff leppene våre hverandre. Han berørte leppene mine med sine og det ble raskt utviklet til klining. Tungene våre interminglet med hverandre og berørte hverandre i sirkler. Jeg ble mer ivirg og jeg dro av t-skjorten til Justin. Jeg strøk hendene mine nedover den glatte six-packen hans. 

Justin-bieber-six-pack-pictures1_large

Justin stønnet lavt. Jeg kysset han hele veien fra ansiktet, nedover halsen og til magen. Justin løftet ansiktet mitt med hendene og han kysset meg ømt. Han tok langsomt av meg singletten jeg hadde på, og brått var den av. Jeg begynte å bukle opp beltet på buksen hans, og Justin fortsatte og kysse meg nedover halsen. Justin`s boxer hadde kommet til syne og det var bare den flotte magen hans og bokseren som lå over meg. Og selvfølgelig Justin da. Han tok forsiktig av meg bh-en, og begynte å massere puppene min varsomt. Jeg stønnet forsiktig. Dette var fantastisk. Nok en gang. Jeg løftet ansiktet til Justin. Han jobbet hardt. "Jeg elsker deg,Justin" sa jeg. Han stoppet opp. "Jeg elsker deg mer" sa han før leppene våre møttes igjen. 

Tumblr_lo50xhljyh1qebrddo1_500_large

Jeg våknet i armkroken til Justin neste morgen og de nydelige, nøttebrune øynee hans var festet på mine. "Du er så nydelig når du sover" sa han varmt til meg. Jeg smilte og småkysset han på munn. Jeg lå og koset i armkroken hans da jeg plutselig fikk et kick av kvalme. Jeg reiset meg opp av sengen og en solstråle som strakk seg inn mellom gardinene lyste meg i ansiktet. Jeg hadde vanskelig for å se, men jeg klarte å finne veien inn til badet. Jeg satt meg ned på huk og jeg kaset opp. Jeg skjønte ikke hvor det var fra. Jeg kjente to hender stryke meg på ryggen. Det var Justin. Han var en så flott kjæreste. Men hvorfor var jeg så kvalm ? Det kan vel ikke være ? Åshit..

Sickness_by_rikeb_large

DUNDUNDUN! Hva tror du skjer videre ?

8 kommentarer før neste del kommer!

STAY TUNED!




 





Historie - Believe (Del 55) (MARATON)

 "Hva skjer`" sa en kjent stemme bak oss. 


Der stod Justin. Selvfølgelig. Han måtte selvfølgelig komme når jeg trengte litt tid alene. "Ja? Hva skjer?" Justin stirret på meg. Jeg turte ikke å se på fordi han fordi jeg var redd han skulle se at jeg gråt. Han måtte jo ikke se hvor svak jeg var. Jeg klarte det her. Skulle ikke begynne å gråte over en gutt. Men det var tydelig at han så det. "Gråter du?" sa han. Allison reiste seg opp og gikk ut av rommet. Typisk. Selvfølgelig måtte vi ende opp sammen igjen. "Får jeg aldri snakke med folk alene?!" utbrøt jeg med gråtkvalt stemme. Tårene rant. 

Tumblr_m5f4k9fgzf1qzar4lo1_500_large

Justin satte seg ned vedsiden av meg. Han strøk meg nedover ryggen men jeg prøvde å virke uintressert. "Hør. Jeg ble bare litt irritert og det lar jeg vanligvis gå utover andre". Jeg kan ikke la Selena ødelegge livet mitt lenger. Jeg er ferdig med henne. Du er alt jeg vil. Håper du forstår det". Jeg sukket. "Poenget er ikke at du ikke vil ha meg". Jeg trodde vi fortalte alt til hverandre". Justin så på meg. Jeg aktet ikke å se på han. Han prøvde å løfte ansiktet mitt med hånden. Jeg holdt igjen. Jeg ville ikke at han skulle se nok en gang hvor svak jeg var. "Jeg vet at du gråter, så det er ikke vits å late som mer". Justin var arrogant i stemmen. Jeg tittet opp på han. "Kan du ikke bare gå? Er det ikke best at vi bare er borte fra hverandre en stund ?" Justin så leit på meg, reiste seg opp og smalt igjen døren. 

Tumblr_m77f10wguy1rbr00ao1_500_large

Sorry for liten del, men jeg skriver små deler iogmed at jeg kjører maraton idag!

Hva tror du skjer ? 

Trenger 5 kommentarer, så kommer neste del!

STAY TUNED!


-A






Historie - Believe (Del 54) (MARATON)

"Jeg trodde vi ikke fortalte hemmeligheter videre" sa han og så meg midt i øyenene.


Jeg skvatt til og så overrasket på Justin. Vi stod helt stille og så hverandre i øynene. "Du forteller jo faen ikke noe til meg heller da" sa jeg oppgitt. Jeg snudde meg og satt meg ned på sengen og la armene i kors for å virke uintressert. Justin så uforstående på meg. "Hæ?" Jeg så stygt på han. "Ja, jeg får jo ikke vite hva som er så jævlig som du har fortalt til selena". Justin sukket. "Du forteller aldri meg noe, hvorfor skal jeg si ting til deg?". Jeg kjente at jeg ble mer og mer provosert. "Har du glemt alle hemmeligehetene jeg fortalte deg om faren min?". Jeg så på han og gikk ut av rommet og lukket døren med et smell. Jeg hørte Justin skrike etter meg men jeg gadd ikke å ta meg tiden til å stoppe opp. Jeg braste inn på rommet til Allison og la meg ned på sengen hennes. Jeg hørte fra badet at hun dusjet, så jeg fikk være alene litt til. Jeg kjempet hardt meg å holde tårene tilbake. Justin var bare ikke verdt det. Alt dramaet. Jeg var drittlei. 

760334-7-1342098812791_large

Til slutt klarte jeg ikke mer. Tårene trillet. Jeg elsker Justin og jeg klarer ikke tanken på å være uten han. Han gjorde livet så mye bedre på verre dager. Jeg bare likte ikke situasjoner som dette. Jeg har vanskelig for å håndtere dem riktig. Han var liksom så fantastisk. Man kunne ikke finne en bedre kjæreste. Og jeg orker ikke presset om å finne en ny. Justin var den perfekte kjæreste. Ektemann. Kanskje ? Jeg lå fortsatt og gråt på sengen til Allison. Jeg løftet ansiktet og så at lakenet var svart etter maskaraflekker som drapp fra de tårevåte øyenene mine. " *DN?*" Jeg løftet ansiktet og Allison så bekymret på meg. Jeg prøvde å forklare, men alt som kom ut av meg var hulking. Hun stormet umiddelbart mot meg og omringet meg med armene hennes. "Det går bra" sa hun og strøk meg i håret mens hun klemmet meg hardt. Allison var så god. Jeg var glad for at jeg kunne gå til henne. Alfredo var også en jeg kunne vise alle følelsene mine til, men det ble for teit å være i samme rom som Justin. Men, kanskje vi var det alikavel. "Hva skjer`" sa en kjent stemme bak oss. 

428644_244275092330559_1579933451_n_large

Dundundun! Hva tror dere skjer videre ? Trenger 5 kommentarer så poster jeg neste del på maratonet!

STAY TUNED!


-
A

 





Historie - Believe (Del 53) (MARATON)

Scooter tok tak i min og Justin sin arm. "Jeg må snakke litt med dere". Jeg og Justin så forvirrende på hverandre. Scooter senket stemmen. "Det har skjedd noe". Ånei. Hva hadde skjedd nå ?


"Det er om Selena" sa Scooter og så alvorlig på Justin. Jeg kjente at hjertet umiddelbart begynte å dunke forterte, og jeg var redd for hva det neste som kom ut av munnen til Scooter var. "Hva har den kjerringa gjort nå?" glapp det ut av Justin. Man kunne se tydelig at han var irritert. Scooter hysjet på Justin. "Hun har truet med å selge personlige historier om deg til pressen". Jeg stoppet å tenke et sekund. Hadde Justin fortalt mye personlig til Selena ? Hvorfor det ? Jeg trodde det var meg han bare gjorde det til.. Men jeg tok visst feil. Justin så ganske så stresset ut og jeg kjente jeg ble ganske irritert selv. "Helvette" utbrøt Justin. Jeg så at folk i resepsjonen snudde seg og begynte å stirre. Scooter roet han ned. "Slapp av, det skal nok ordne seg. Det er bare det at hun krever 9 millioner dollar av deg om hun ikke skal si det"  Jeg fikk sjokk og ble mo i knærne av den manipulerende måten hennes å være på. Selena var rett og slett vemmelig. Enda et beivs på at hun brukte Justin for oppmerksomheten og alle pengene hans. Justin var jo tross alt en av verdens best tjente artister. "Hvordan skal vi skaffe de pengene?" spurte jeg med litt sinne i stemmen. Justin så bekymret på meg. "Kanskje jeg bør snakke litt med Scooter alene?" sa han og smilte skjevt til meg. Jeg ga han et oppgitt blikk og løp irritert opp på rommet. Alt jeg tenkte på var hvor irriterende Selena var. Den drittkjerringa måtte alltid ødelegge. Åårgh.

Tumblr_m76hmvtkkg1r7inu9o1_400_large

*Justin`s POV*

Jeg trengte denne tiden alene med Scooter. Det var kun han som visste om alt det personlige. Scooter så bekymret på meg og det viste tydelig på han at han også var ganske forvirret. "Hvorfor tok du med Chaz og Ryan hit hvis du bare skulle fortelle det ?" Scooter så rart på meg. "De var i studio for å se etter deg, da jeg fortalte til de andre at vi skulle dra og overrasske dere i Paris. Jeg kunne jo ikke fortelle den ordentlige grunnen. De ville aboslutt være med, så jeg fikk ikk stoppet dem." Jeg forstod litt mer nå. Jeg bare håpet at sannheten ikke kom ut til *DN*. Hun kan ikke vite det.

*DN*`s POV*

Jeg var så sur på Justin nå. Hvorfor forteller han det bare ikke til meg ? Som kjæresten hans bør han stole nok på meg til at han kan fortelle meg alt. Jeg la meg ned på sengen for å tenke litt. Været ute hadde utviklet seg fra sol til pissregn. Ikkje bra. Jeg reiste meg opp og gikk bort til vinduet. Det var som det ordtaket "det regner hunder og katter" bokstavelig talt. Dagen kunne jo bare ikke bli verre. Jeg hater regn. 

532350_10150944253583823_1756929154_n_large

Det banket på døren og det var Alfredo som hadde tatt turen. "Fredo!" utbrøt jeg og ga han en bamseklem. "WASSUUUUUP?" utbrøt han tilbake. Alfredo var som en bror for meg. Vi hadde blitt bestevenner gjennom den tiden jeg var ilag med Justin. Når jeg var med i studio, pleide jeg og Alfredo å finne på masse moro, og vi pleide å lage masse videoer. Jeg savnet de tidene. Det var lenge siden vi hadde vært med hverandre, så det var godt å se han igjen. Vi satte oss ned på sangen og satt og chatret en stund. "Så, vet du hvorfor Scooter dro oss med hit?" spurte Alfredo. Jeg undret litt på om jeg skulle si det, men jeg stolte jo på Alfredo. Han var en av mine aller beste venner. "Jeg vet ikke helt om jeg får lov å si det, men jeg stoler på deg."  Alfredo smilte og nikket til meg. "Det setter jeg pris på". Jeg fortalte han hva som hadde skjedd og man kunne se på han at han var sjokkert. "Jeg håper virkelig dere får ordnet opp i det. Jeg trodde Selena var en grei jente, men det er hun jo aboslutt ikke" Jeg så oppgitt på han. "Tell me about it" sa jeg og så opp i taket. Plutselig smalt døren opp og der stod Justin. "Jeg trodde vi ikke fortalte hemmeligheter videre" sa han og så meg midt i øyenene.

Tumblr_lpcnfbroco1r0dw95o1_500_large

Sorry for liten og kjedelig del, men jeg har totalt skrivesperre! Jeg vet jeg sa at jeg skulle ha maraton idag, men jeg må få tenke litt først før jeg skriver resten! Dere skal få 5 deler idag, så det er bare å glede seg! 

Neste del kommer så fort jeg har fått ideer. Jeg er helt tom!

Håper dere forstår!


-A

 

 





Historie - Believe (Del 52)

 Papprazzien kom nærmere og stod nærmest oppi ansiktene våre og knipset da det klikket for Justin. Ånei..


Før jeg visste ordet av det lå kameraet til papparazzien knust på bakken. "Justin!?" utbrøt jeg og så forskrekket på han. "Hva skjedde nå??" spurte han forvirret. "Du slo akkurt ut kamereat til papparazzien!" skrek du. Paparazzien så uforstående på oss. Plutselig kom det en velkjent jente inn opp foran ansiktet på meg. Det var selveste Selena Gomez. "Hva faen gjør du Justin?" sa hun og skrattlo. Jeg og Justin så uforstående for hverandre. "Jo, jeg henger med kjæresten min. Hva gjør du i Paris?" svarte Justin frekt tilbake. Jeg ga han et blikk og tok tak i hånden hans. Selena så stygt på oss og tok armene i kryss. "Jasså ? Kjæresten din ? HAHA, så patetisk". Jeg kunne ikke forfra den måten hun var så barnslig på, så svarte henne like gjerne. "Hør. Vi har det litt travelt nå, so hvis du ikke har lyst å fortelle noe mer uintressant, så stikker vi". Justin så på meg smiilte litt, mens Selena bare så rart på meg. Hun løftet armen og viste fingeren før hun snudde og forsvant rundt det ene hjørnet. Jeg og Justin begynte å le. Paprazzien så fortatt utforstående på oss. "Hva skjedde egentlig ?" sa han. Jeg og Justin hadde fortsatt latterkick men Justin var den eneste som faktisk visste hva som skjedde. "Selena Gomez slo ut kameraet av hånden din da hun så meg kysse meg kjæresten min. Hun er en bitch, håper du vet det fra nå av". Justin lo mellom setningene og han tok meg i hånden før vi gikk bort derifra. Tror faktisk vi aldri har ledd så mye før. Det var liksom så komiskt. Selena Gomez viste fingeren til oss fordi vi var kjærester. Hun er nok bare sjalu fordi det var jeg som fikk han til slutt. Sucker.

Tumblr_m6uue9cuzz1ry20kpo1_500_large

Jeg og Justin bestemte oss for å dra tilbake til hotellet. Vi gikk raskt opp på rommet og la ifra oss alle shoppingposene når vi var tilbake igjen. Jeg la meg ned på sengen og plutselig lå Justin over meg. Jeg smilte og han kysset meg varsomt nedover halsen. Jeg lekte med det fløyelsmyke håret hans med fingrene mine. Justin så på meg og jeg dro ansiktet hans mot meg og kysset han lidenskapelig på munn. Ting ble mer hett, og Justin begynte å klå på puppene mine. Han masserte de varsomt. Da noen plutselig braste inn døren. "Seriøst ? Spar det der til inatt" sa en gjenkjennelig stemme. På soverommet foran sos stod Chaz og smattet på tyggis. Han så rart på oss og jeg løftet Justin vekk fra meg før jeg gikk bort i speilet og fikset litt på det bustete håret mitt. Justin lå uforstående i senga. "Hva gjør du her?" utbrøt han. Chaz lo litt. "Hele crewet kom ned hit for å overraske dere, de andre er nede i gangen og prøver å finne nok rom til alle sammen." Justin reiste seg opp med et rykk og viftet med armene. "HÆ?" Nå som jeg endelig får litt tid alene med *DN*, så må dere komme og ødelegge.." Jeg så at han ble litt irritert. Jeg gikk bort til han sog strøk han nedover ryggen. "Det er jo bare koselig. Vi har jo fått være alene i 2 dager allerede" sa jeg og smilte. Justin var fortsatt iriritert, men han kysset meg ømt. "ÆSSSSJ" sa Chaz og forsvant ut døra. "Jeg skjønner egentlig ikke så mye av alt som har skjedd idag.." sa Justin oppgitt. Jeg lo og sa meg enig. "Det eneste jeg husker er når jeg dusjet i dag morges" sa jeg flørtende. Justin gliste stort og tok tak i midjen min og dro meg mot han. Han så meg dypt i øynene. "Det var definitivt dagens høydepunkt" sa han og kysset meg. Vi bestemte oss for å gå ned og høre med resten av crewet hva som var planen. Justin tok tak i hånden min og vi ruslet ned trappene til respesjonen. 

9d5f4fb6f5a6f7d3d38635ec3c8b1752_large

Når vi kom ned så jeg Scooter, Alfredo, Kenny, Allison, Scrappy og Dan stå nede og ordne med noe i skranken i respesjonen. Vedsiden av i sen sofa satt Ryan og Chaz og diskuterte om et eller annet. Justin gikk bort til Scooter mens jeg satt meg ned hos Ryan og Chaz. "Skjer a`?" sa Ryan og smilte når jeg satt meg ned. "Chillern" sa jeg og lo. Ryan lo mens Chaz bare så rart på meg. "Så ut som dere drev med noe annet der opp ihvertfall" sa Chaz. Jeg ba han holde kjeft og så stygt på han. Chaz og Ryan lo i kor mens jeg bare så oppgitt på dem. De måtte alltid være så barnslige. Ryan var litt mer voksen enn Chaz, men de var fortsatt like teite. Jeg reiste meg opp og gikk bort til Allison. Hun stod med åpne armer og tok meg imot med en stor klem. "Hei *DN!" sa hun. Jeg smilte stort. "Hva skjer her egentlig?" spurte jeg henne. Hun så seg uforstående rundt i rommet. "Scooter måtte aboslutt dra ned hit med oss. Jeg vet egentlig ikke noe selv, dessverre. Du må nesten spørre Scooter" sa hun og smilte. "Åja." sa jeg oppgitt. Justin og Scooter kom bort til oss. "Da har jeg fikset rom til alle" urtbrøt Scooter. De andre fra crewet kom og hilste på oss og fant kortet til rommene sine. Scooter tok tak i min og Justin sin arm. "Jeg må snakke litt med dere". Jeg og Justin så forvirrende på hverandre. Scooter senket stemmen. "Det har skjedd noe". Ånei. Hva hadde skjedd nå ?

Music_large

Hva tror dere skjer videre ? STAY TUNED!

20 Kommentarer før neste del kommer når jeg får tid senere idag! <3


-A





Historie - Believe (Del 51)

 Jeg så dypt inn i de nøttebrune øynene hans, åpnet munnen og sa noe jeg heller ikke ville angret på.


"Jeg elsker deg også" sa jeg mens jeg satt meg på fanget hans og presset leppene mine mot Justin sine.

Tumblr_m02o1a1dzd1rptk3mo1_500_large_large

Jeg våknet opp i armkroken til Justin, og de nydelige øynene hans var festet på meg. "God morgen,vakre" sa han og kysset meg lett på pannen. Jeg smilte og sjekket klokken på nattbordet. Den viste 09:35. Jeg snudde meg mot Justin og han gliste stort. "Fornøyd nå?" sa jeg ironisk. Justin lo og så meg dypt i øynene. "Igår var helt fantastisk. Jeg er så glad for at det var med deg. Jeg angrer ikke et sekund" sa han. Jeg ble så glad innvendig. Jeg var liksom litt redd for at han ikke likte det. At jeg ikke var god nok. Men repsonsen var akkurat det jeg ville. "I llige måde. Det var utrolig." du tok tak rundt ansiktet hans og lot hendene gli langs halsen og nedover ryggen hans mens du kysset han lidenskapelig. Du reiste deg opp av sengen opp ruslet inn mot badet. Du kunne se i øyekroken at Justin ikke kunne ta øyene fra deg. "You are totally checking me out" sa jeg flørtende mens jeg gikk inn på badet. Du kunne høre Justin le inne fra soverommet. Du skrudde på dusjen, og steg inn i dampen av vann som rant innenfra. Du lot det varme vannet renne nedover den slanke kroppen din og strøk hendene gjennom håret. Plutselig kjente du to varme hender ta tak rundt midjen din. Du snudde deg og der stod Justin. "Desperat eller?" spurte du forførende. Justin lo og kysset deg tilfredstillende mens har forsiktig masserte midjen min med hendene. Du tok såpe som lå på hyllen vedsiden av deg og du smørte den inn på magen til Justin, som fikk den til å glinse litt ekstra. Damn, han er fin. Kan ikke tro jeg har en så perfekt kjæreste. Han har personligheten, utseendet og sjarmen. Priceless.

C3306fa466e6a95b8f2d8669c5201660_large

Jeg skrudde av vannet og steg ut av dusjen. "Eh,jeg må dusje ferdig" sa Justin og skrudde den på igjen. Jeg lo og fant fram et håndkle i skapet. Jeg tørket meg oppover bena mine og opp mot magen og brystet mens jeg så forførende på Justin. Justin måpte med store og øyne og betraket meg. Jeg lo og forsvant ut av badet. Jeg hørte ett sukk fra Justin og fniste for meg selv. "Hvorfor må du alltid stikke når du gjør meg så kåt?" hørte jeg har ropte fra badet. Jeg lo høylytt og fant fram kofferten som hadde blitt levert i dag morres. Jeg fant fram et antrekk og dro det på meg.


Jeg satte meg ned på sengen og dro fram Iphonen for å tekste Melissa. "Sorry for sen tilbakemelding, men igår var bare helt fantastisk. Miss you. Snakkes når jeg kommer hjem. lovelovelove" . Jeg smilte for meg selv mens jeg sendte meldingen og la Iphonen ned på nattbordet igjen. Justin kom ut av badet med et håndkle rundt livet og betraktet meg med store øyne. Han slapp fra seg håndkle og gikk forbi meg mens han gliste stort. Jeg lo av han. "Haha, Justin. Slapp av, du er kjempe sexy, jeg vet du vil jeg skal si det". Justin ga meg et blikk og fant fram noen klær fra kofferten hans og tok det på seg. Han hadde fått på seg jeans, en svart t-skjorte, en matchende svart skinnjakke og hvite supras. "Klar for en liten shoppingtur, søta?" spurte Justin. "Klart det! Men jeg har ikke med noe penger.." jeg gikk bort til Justin og strøk han nedover ryggen. "Relax, har akkurat fått lønn, så det er ikke noe problem! Ta deg ut, jeg spanderer!". Jeg smilte og kysset han ømt. Justin smilte og tok meg i hånden og leiet meg ned til resepsjonen. Det var heldigvis ingen papparazzies utenfor, så det var trygt å gå ut. Vi leide hender mens vi ruslet gjennom gatene i Paris. Både jeg og Justin gikk innom flere forskjellige butikker og snart var begge armene våres fulle av shoppingposer. Vi gikk innom Forever 21 og jeg fant den perfekte kjolen. Ekspeditøren tilbød meg å Justin å låne et privat prøverom, så vi ikke ble forstyrret av alle menneskene som hadde blitt helt gale etter de hadde lagt merke til at selveste Justin Bieber var der. Vi gikk ned i en kjeller, og eksepditøren viset oss høflig prøverommet. "Merci beacoup" . Jeg prøvde kjolen på, og Justin måpte stort. "WOW!" utbrøt han. "U look hot!" jeg lo og snurret rundt med kjolen på. Jeg poset i speilet og jeg tvilte ikke med at jeg ville ha den.

196171_330655950350815_947055417_n_large

Jeg gikk inn i prøverommet og skiftet og når jeg kom ut stod Justin litt utolmodig og ventet. "Kom igjen, den skal du ha. I`ve got the money" sa Justin og dro med seg kjolen min. Jeg lo og tok han i hånden hans mens vi gikk opp å betalte og kom oss ut av butikken.

Vi hadde akkurat vært innom starbucks da vi så en stor mengde papparazzies stå og knipse på noe som vi ikke helt fikk med oss. Vi gadd ikke å bry oss, siden vi hadde klart å unngå papparazziene hele dagen. Vi gikk fort derifra når vi merket at en papparazzi kom løpende foran oss og knipset så han var gal. Jeg la merke til at Justin ble litt irritert. "Ikke byr deg om dem" sa jeg beroliggende. Justin snudde seg mot meg og kysset meg romantisk. Papprazzien kom nærmere og stod nærmest oppi ansiktene våre og knipset da det klikket for Justin. Ånei..

Tumblr_m0q3t5dacp1r1u9kdo1_500_large

Hva tror dere skjer ? 

15 kommentarer før neste del kommer når jeg får tid! <3



-A





Historie - Believe (Del 50)

Han åpnet munnen og sa noe som gjode at tårene bare måtte strømme. Ordene som fløt ut av munnen hans kommer jeg aldri til å glemme.


"Jeg elsker deg *DN*. Jeg håper du forstår det" Han så meg dypt inn i øynene og tørket vekk en av de tusen tårende som strømmet nedover kinnene mine med pekefingeren sin. "Hva er galt?" spurte han. Jeg lo litt og så opp på han. "Du er den første som har sagt det til meg". Justin smilte og dro meg mot han. Han holdt hardt rundt meg og kjærtegnet meg i pannen med fingrene. "Jeg er glad jeg er den første. "Jeg vil være den eneste du noengang har elsket" sa han. Du snudde deg og kysset han varmt uten å si noe tilbake. Justin reiste seg opp og trakk in stolen sin. "Det er tid for en ny overraskelse" sa han ivrig. Du ble mer ivrig og var rask med å komme deg opp av stolen. Justin hadde vært så snill idag. Han er altid snill, men dette var virkelig over all forventning. Han tok hånden din og ledet deg hele veien ned fra eiffeltårent hvor det stod en bil og ventet på dere. "Hvor skal vi?" spurte du Justin før dere satt dere inn i bilen. Justin satt seg tett inntil deg og babblet noe på fransk til sjåføren. "Overraskelse" sa han og smilte lurt. 

Tumblr_m4wmgrzspp1r1usybo1_500_large

Bilen stoppet utenfor en stor, vakker bygning. Justin steg ut av bilen og åpnet døren for deg på den andre siden. Han ga sjåføren litt tips og tok tak i hånden din. "5-stjernes hotell, høres det firstende ut ?" spurte han cheesy. "DU KØDDER?!" utrbrøt du. Justin lo, men skyndtet seg inn i bygningen fordi det var papparazzies som begynte å samle seg rundt dere. Dere gikk bort til hotell-skranken og Justin drev å ordnet med et rom han hadde reservert. Du tittet ut glassvinduene i den store bygningen, og utenfor var det stappet med papparazzies som knipset så de var gale. Det vibrerte i lommen og jeg fiklet opp Iphonen min. Den var selvfølgelig fra Melissa. "Justin Bieber tok med kjæresten til Paris er hovedoppslaget på celebnews! Seriøst, dette er helt sykt. Du er heldig, Ikke glem det! Gleder meg til du kommer tilbake og forteller alt sammen! MUCH LOVE" Jeg fniste for meg selv, men orket ikke å svare. Jeg gikk heller bort til Justin og kysset han lett på kinnet. Han snudde seg og smilte, og dro meg med inn i heisen. "Vi får tilsendt bagasje imorgen tidelig" sa han varmt. Jeg smilte og vi steg inn i heisen. Justin var litt stresset grunnet kalustofobien, men jeg roet han ned med et par romantiske kyss. Dere kom på toppen og heisen stoppet med ett pling. Dere kom til en stor dobbeldør, før Justin låste opp og du fikk se verdens vakreste suite. Den hadde alt fra stue, til bad og svømmebasseng, og på toppen hadde dere verdens fineste utsikt fra verandaen! "Alt du får til!" utbrøt du til Justin. 

Las-vegas-luxury-hotel-vdara-hotel-spa-01_large

Las-vegas-luxury-hotel-vdara-hotel-spa-08_large

Tumblr_lfw1sql66f1qf7ikto1_500_large

H_c3_b4tel-de-crillon-05_large

Justin stod ved ett av vinduene og tittet ned alle de 20 etasjene. Du gikk bort til han, og han så bekymret ut. "Er det noe galt?" spurte du mens du strøk han nedover ryggen. "Åh, de jævla papparazziene. Jeg ville at du skulle få en en fredfull bursdag uten dem. Faen." Justin var ikke så veldig glad i papparazzies, hvertfall ikke når han var innstilt på å ikke treffe på dem. "Det går bra, ikke byr deg om dem". Han snudde seg og smilte. "Så lenge du er glad, er jeg glad" sa han før han kysset meg lett. Han stod og sjekket utsikten mens jeg gikk og satt meg på kanten av den store dobbeltsengen. Justin kom vandrene bort til meg og strøk meg lett nedover kinnet. Han satte seg vedsiden av meg og kysset meg romantisk. "Tusen takk for en fantastisk bursdag" sa jeg. Han kysset meg igjen. "Du er visst glad i å kysse meg også, fniste jeg". Han lo søtt og smilte. "Alt for deg, jenta mi". Du la deg lenger opp i sengen og Justin fulgte etter. Jeg satt i armkroken til Justin og han kysset meg lett på pannen. Jeg reiste meg og satt meg oppå han mens jeg kysset han heftig. Kysset ble hetere da Justin stakk inn tungen, og de begynte å intermingle. Han tok tak i livet mitt og dro meg forsiktig mot seg. Du tillot han å gjøre det og kysset utviklet seg til klining. Du begynte å kneppe opp skjorten hans, og snart var den tiltrekkende six-packen hans synlig. Du strøk hånden din forsiktig nedover magen hans og Justin stønnet stille. Justin snudde deg så han lå over deg. Han kom nærmere og et lite kyss ble igjen utviklet til het klining. Han dro forsiktig av deg magetoppen min, og kysset meg lett på brystet. Du lekte med håret hans og tullet fingrene dine forsiktig gjennom det. Justin så opp mot meg. "Er du sikker på at du er klar?" sa han. Du dro ansiktet hans mot deg med pekefingeren. "Jeg er klar hvis du er klar" sa du. Justin smilte og fortsatte å kysse deg hett. Rommet ble plutselig mørkt, men det hindret ingen av dere fra å stoppe. Du løsnet forsiktig beltet fra jeansene til Justin og Justin dro forsiktig av buksene mine. Du kjærtegnet han på magen og begynte å kysse nedover magen hans. Det var mørkt i rommet og det eneste du kunne se hva Justin`s glinsende øyne som glitret i mørket. Justin lå over deg, og han begynte forsiktig å løsne bh-en din. Han strøk deg forsiktig ned fra ryggen og nedover mot baken. Du kysset Justin på halsen og han stønnet stille. Han løftet ansiktet ditt forsiktig med fingrene sine og så deg dypt i øynene. Dette var så fantastisk. Det var levende, og vakkert. Du angret ikke et sekund på hva som gikk på. Justin var akkurat den personen du ønsket å gjøre det med. Drømmegutten. Jeg så dypt inn i de nøttebrune øynene hans, åpnet munnen og sa noe jeg heller ikke ville angret på.

Tumblr_m02o1a1dzd1rptk3mo1_500_large_large

Hva tror dere skjer videre ?

12 kommentarer før neste del! Stay tuned <3



-A





Hvem vil ha ny del ?

Hei dere! Vet ikke om dere har fått det med dere, men Wilde skal være borte i tre uker, så i løpet av den tiden skal jeg, Amalie, skrive resten av delene av Believe historien. Håper dere ser positivt på det og liker delene mine :-) Jeg har skrevet Imagine (2 deler) her, de kan du finne i arkivet hvis du vil vite litt om hvordan jeg skriver. (haha,hvis det gir noe mening). Wilde skrev en del før hun dro, som jeg skal skrive en del til. Den er klar, men Wilde har kun fått 8 kommentarer på del 50, hvor hun ville ha 15, men jeg kan høre med dere hvor mange som vil ha ny del. Har du ikke lest del 50, les den og kommenter i DETTE innlegget hvis du vil ha ny del! Minst 5 kommentarer,så legger jeg den ut når jeg våkner imorgen!



-A





Historie - Believe (Del 49) + les nederst

"Det er hemmelig, har jeg sagt." sa Justin før han presset de deilige leppene sine oppå mine.


Det eksploderte inni meg. Jeg la hendene mine bak nakken hans og tvang han til å åpne munnen. Det var en herlig følelse og jeg glemte alt når Justin sine herlige, deilige lepper var klistret oppå mine. Vi ble raskt avbrutt av en bil som tutet og Justin trakk seg unna meg med et lurt smil. Jeg sukket, men han bare dro meg opp av sofaen og ned trappen og ut til en stilig, hvit limousin. Vel etter å ha sittet i limousiner et par ganger før med Justin, var ikke dette så overraskende, men likevel. Jeg begynte å bli utrolig nysgjerrig på hva Justin hadde planlagt. Vinduene var sotet til både fra utsiden og innsiden så jeg kunne ikke se hvor vi ble kjørt. Justin la hånden sin på låret mitt og smilte søtt til meg.
"Justin, jeg er utrolig spent." sa jeg og la hodet på skulderen hans.
"Dette er en del av bursdagsgave din." sa han og kysset meg i pannen. Jeg smilte.
"Jeg trenger ingen bursdagsgave. Jeg liker ikke at folk bruker penger på meg. Selv om det ikke gjorde noe med den bilen." sa jeg og fniste.
"Jeg har ikke brukt så mye." sa Justin og la den venstre armen sin rundt skuldrene mine. Jeg fniste igjen, litt nervøst i og med at jeg ikke ante hva som skulle skje i kveld. Etter en stund soppet limousinen endelig og jeg skulle til å gå ut. Justin stoppet meg.
"Vi er i en limousin. Du åpner ikke døren selv." Han sa det på en måte som om det skulle vært det mest åpenlyse i hele verden. Jeg trakk på skuldrene før sjåføren åpnet døren til oss. Jeg steg ut, men stoppet raskt og rynket pannen.
"Hvorfor er vi på flyplassen?" spurte jeg usikkert. Justin lo og tok hånden min før han dro meg inn på flyplassen. "Justin, hvor skal vi?" spurte jeg mens paparazzier og vakter sirklet rundt oss helt til innsjekkingen. Justin småsprang ned en trapp og ut på flyparkeringen hvor han gikk videre til et lite privat fly. Han dyttet meg inn i det og jeg ble nesten trollbundet over hvor fint det kunne være inni et fly.

 

Justin slang seg ned i sofaen nederst til venstre og ventet på at jeg skulle sette meg ved siden av han. Jeg betraktet det vakre rommet i øyesyn før jeg lot fingrene mine gli over silkesofaen sitt myke, sølve stoff. Bena mine trakk seg sakte mot Justin og til slutt satt jeg oppå han med ansiktet vendt mot han.
"Du er en tulling." fniste jeg før jeg satte leppene mine oppå hans. Han kysset med og prøvde å åpne munnen, men jeg trakk meg fra han. "Du får ikke mer før du sier hvor vi skal." sa jeg før jeg kjente at flyet beveget seg bortover rullebanen. Han smilte uskyldig til meg.
"Jeg tror ikke du engang klarer å holde igjen." sa han og blunket før han satte se deilige leppene sine oppå mine. Han hadde rett. Jeg klarte ikke trekke meg unna den gangen og før jeg visste ordet av det satt vi og klinte heftig. 

"Jeg er trøtt." sa jeg og gjespet stort. Justin lo av meg før han førte meg inn i et nytt rom hvor en svær dobbeltseng var. Jeg smilte før jeg kastet meg ned på den og lukket øynene.

Jeg kjente at Justin la seg ned ved siden av meg og la armene sine rundt meg. Jeg smilte med øynene fortsatt lukket og ikke lenge etter kom søvnen snikende og tok over hjernen min.

"Du betyr ingenting for meg!" roper Justin og tramper med foten. Øynene hans lyser av raseri og han knytter hendene og prøver å holde seg kontrollert.
"Tenk på lille Clarissa." sier jeg kontrollert tilbake og prøver å gjemme det lille hodet til den 7 år gamle datteren våres bak meg. Hun liker ikke øyeblikkene når jeg og Justin krangler og det skjønner jeg godt.
"Den største feilen jeg har gjort i livet mitt var å gifte meg med deg!" roper han og peker mot meg. Det stikker i hjertet mitt når han sier det. Som han stikker en kniv i hjertet mitt bare for at jeg skal ha det vondt. Jeg tenker på den fantastiske dagen. Nyforrelsket i brudekjole og dress, han angrer på den dagen. "Brenn i helvette" roper han.

Jeg våknet med et rykk. Jeg kjente svettedråpene renne nedover pannen, men tørket dem fort bort med en våt klut jeg fant inne på badet. Justin lå ikke lenger i sengen så jeg gikk ut til rommet vi satt i forrige dag. Han stod ved døren og smilte stort til meg.
"Vi er framme!" ropte han og slo ut med armene. Jeg skyndtet meg bort til døren for å se hvor vi hadde landet.


 Hvor tror dere dem er og hva mer tror dere Justin har planlagt?

15 kommentarer.

I morgen drar jeg bort. Jeg skal til Sverige i 3 uker (+ Norway Cup, ser jeg noen av dere der?). Det vil si at jeg ikke kan oppdatere historien på 3 uker, dessverre. Men ikke fortvil! Jeg har avtalt med Amalie, hun som har skrevet imaginene, om at hun skal skrive på denne historien for meg mens jeg er borte. Dere burde glede dere! Hun er fantastisk, dere kommer til å elske henne. Kanskje mer enn meg, haha, håper ikke det. Men etter de 3 ukene kommer jeg tilbake til historien! <3

Kommer til å savne dere alle sammen. Er blitt glad i dere! <3

 

 

-W





Historie - Believe (Del 48)

"Vent, *DN*!" ropte plutselig Melissa engstelig.


Jeg bråstoppet bilen midt i veien før et lite ekkorn løp over veien. Jeg ga Melissa et oppgitt blikk før jeg begynte å le. Omsider kom vi hjem og slapp av Melissa.
"Hvor skal du bo?" spurte jeg og snudde meg mot Justin som var i ferd med å hoppe tilbake til forsetet.
"Det vet jeg ikke enda. Kunne ikke bodd hos deg da?" spurte han med et lite blunk. Jeg fniste.
"Ser ikke det som umulig." sa jeg før vi var hjemme hos meg. "Vi skal ikke stikke til byen eller?" spurte jeg. Justin nikket. "Skal bare skifte." ropte jeg før jeg løp inn døren og fortalte alt i kortversjon til mamma før jeg skiftet til en nydelig liten kjole.

Tumblr_m59ayf6mi41rsk1p7o1_500_large

Jeg sprang ut til bilen igjen og hoppet over døren.
"Fin du er." sa Justin og kysset meg svakt på kinnet. Jeg fniste før jeg startet bilen og vi rullet avgårde mot byen. "Får jeg ta deg med ut i kveld?" spurte Justin og rettet blikket sitt på meg.
"Gjerne. Hvor skal vi?" spurte jeg med blikket festet på veien og et smil plantet på munnen.
"Du får se." sa Justin mystisk. Jeg sukket, men lot være å mase. Vi kom etterhvert fram til byen. Justin kom bort til meg og tok hånden min. "Jeg er litt nervøs." startet Justin. Jeg skottet opp på han. "Jeg vet at fansen her kan være gale." fortsatte han og lo litt. "Men ingen tvil om at jeg elsker dem uansett." sa han og klemte hånden min hardere før de første jentene kom skrikende bort til oss. Justin oppførte seg hyggelig, tok bilder og skrev autografer. Etterhvert ble det veldig mange fans og Justin gjorde motvillig som jeg sa, ringte Kenny. Kenny kom ganske fort og det ble litt mer alburom. Jeg kunne se på Justin at han likte det selv om han av og til gikk bort til en jente og ga klem og tok bilder. Paparazziene begynte også å bli en veldig stor flokk som tok bilder, dyttet i hverandre, skrek på Justin. Jeg begynte nesten å lure på om det var en dårlig idee å gå ut på byen. 
"Justin! Jeg må bare inn i den butikken!" ropte jeg og pekte på Victoria's secret. Justin lo avvisende, men jeg dro han inn i butikken mens vaktene og Kenny holdt alle andre folk ute. 
"Greit å få en pause, men det kunne vært i en annen butikk enn denne. Tenk når fansen ser det." klagde han.
"De vil bare synes det er søtt at du er med kjæresten din inn i en sånn butikk." sa jeg og begynte å se blant alle bikiniene. Justin trakk meg inntil seg.
"Ja, kjæresten min." sa han og presset leppene sine oppå mine. Jeg fniste og trakk meg unna kysset for å se på bikiniene. Jeg dro til side et par blå bikinier da jeg så den skjønneste bikinien noen gang. Jeg dro den fram og viste den til Justin med et stort smil.


(Med en helt vanlig hvit truse)

Justin ristet kraftig på hodet.
"Nei, nei og atter nei!" sa han høyt. Jeg så rart på han. "Alldri om jeg lar deg gå på stranden med den bikinien." fortsatte han og kikket seg nervøst rundt. Jeg braste ut i latter, men Justin så fortsatt alvorlig på meg.
"Mente du det helt seriøst?" spurte jeg usikkert. Justin nikket. "Men Justin.." klagde jeg. "Så på den. Den er jo nydelig!" sa jeg og stakk den opp i ansiktet hans. Han måtte le litt han også.
"Jeg vil ikke at du skal gå med sånt på stranden. Jeg vil ikke at andre skal stirre på deg og ønske at du var dems. Du vet at jeg blir lett sjalu." sa Justin lavt. Jeg fniste litt.
"Hvis jeg kjøper den, kan jeg ha den på meg i kveld." hvisket jeg forførende til han. Han unslapp et lite smil, men nikket sakte. Jeg smitle fornøyd før jeg gikk til disken og betalte. Først da vi kom mot inngangsdøren igjen så jeg hvor mange fans og paparazzier det hadde samlet seg utenfor.
"Hei!" ropte Justin og vinket til dem. De skrek og prøvde å dytte seg inn i butikken, men vaktene hadde full kontroll. Jeg og Justin gikk lenger inn i butikken da en ansatt grep oss i armen.
"Gå bakdøren." hvisket hun og førte oss ned til en kjeller og ut en dør. Jeg smilte takknemlig til henne før vi var på vei mot bilen min.
"I'm out!" sa Justin til Kenny i telefonen.
"Det var på tide! Jentene har stormet inn i butikken!" kunne jeg høre Kenny svare. 
"Bare kom deg ut du og." svarte Justin før han la på og satte seg i bilen min. 
"Det er så deilig å si 'bilen min'!" sa jeg fornøyd til Justin. Han smilte søtt til meg før jeg lot bilen trille hjemover.

"Hei, Justin. Hyggelig å endelig få hilse ordentlig på deg." sa mamma og rakte ut hånden sin. Justin tok den og ristet den lett.
"Gleden er på min side." svarte Justin og smilte stort. Nate kom springende ned trappen, men stoppet opp og så på Justin med et rart blikk.
"Er det Justin Beiber?" sa han og lo.
"Nate!" ropte jeg strengt. Han så på meg med to små, redde øyne. "Oppfør deg." sa jeg fortsatt strengt. Han ga meg et unnskyldene blikk før han gikk bort til Justin.
"Nate." sa han og tok han i hånden. Justin smilte før Nate løp opp på rommet igjen.
"Dere får stuen for dere selv en stund, jeg må inn på kontoret og jobbe med papirarbeidet." sa mamma og smilte varmt til oss før hun også forsvant opp trappen. Jeg satte meg ned i den myke sofaen og lot hånden gli over sofaryggen. Justin satte seg ved siden av meg, tett inntil meg. Han kysset meg på kinnet og på halsen.
"Hvor mye er klokken." hvisket han mellom kyssene.
"17." svarte jeg mens jeg nøt de deilige leppene som streifet halsen min og som ga fra seg en så voldsom kraft inni meg.
"Da er den her snart." sa han og trakk seg fra meg og smile.
"Hva da?" spurte jeg nysgjerrig.
"Det er hemmelig, har jeg sagt." sa Justin før han presset de deilige leppene sine oppå mine.


 20 kommentarer før neste del!

Hva tror dere Justin har planlagt på daten? :)

 

 

-W





Historie - Believe (Del 47)

Jeg stoppet helt opp da jeg så hvem som stod innenfor døren.


Innenfor døren stod en smilende Justin i dress og med en bukett roser i armene. Jeg fikk helt sjokk og kjente noen gledestårer som rant nedover kinnene mine. Jeg løp mot han og kastet meg i armene hans.
"Jenta mi." hvisket han. Jeg begynte å le mens tårene rant ustyrlig. Han så på meg før han presset leppene sine hardt, men behagelig mot mine. "Gratulerer med 18 års dagen, kjæresten min." sa han mellom kyssene. Jeg klamret fast til han og nektet å slippe taket. Justin lo og kysset meg enda en gang. "Jenta mi, du har jo kliss våte kinn. Hvorfor gråter du?" sa han og så mykt på meg.
"Dette er den beste bursdagsgaven noensinne." klarte jeg å få fram før jeg presset leppene mine på hans igjen. Han lo litt, men nølte ikke med å kysse tilbake. vi ble etterhvert avbrøt av ringeklokken. Elevene begynte å lunte inn i gangen på skolen og Justin overakk blomstene til meg. Jeg tørket meg under øynene og smilte varmt til han. 
"Får jeg være med i timen?" spurte Justin og grep hånden min og flettet fingrene inn i minene. Jeg nikket og gikk tett inntil han før jeg fikk øye på en smilende fornøyd Melissa. Jeg slapp Justin og sprang bort til henne for så å hive meg om halsen hennes.
"Melissa! Jeg elsker deg! Dette er den beste bursdagen noen sinne, tusen, tusen, tusen takk!" ropte jeg og klemte henne så hardt jeg kunne. Hun lo.
"*DN*, vær så nill å slipp meg. Jeg får ikke puste!" lo hun. Jeg slapp henne og kysset henne på kinnet istedet.
"Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er." sa jeg mens vi gikk bortover mot Justin igjen. Jeg flettet fingrene mine inn i hans og klamret meg inntil han. "Denne gangen får du ikke dra fra meg." sa jeg og lente meg inntil han. Han lo en kort latter.
"Nei, jenta mi. Jeg blir her en stund." sa han og kysset meg på pannen. Jeg smilte fornøyd før vi gikk inn i klasserommet.

"Du tuller!?" ropte Melissa da hun så den nydelige audien min. Jeg ristet på hodet mens jeg holdt Justin i hånden. Han var ganske overrasket selv over hvordan bilen min så ut.
"Så når tar du lappen?" spurte han uten å ta blikket vekk fra den hvite skjønnheten.
"Så fort som mulig. Har jo tatt kjøretime og sånt. Det eneste jeg mangler er teoriprøva." svarte jeg.
"Jeg betaler." sa Justin raskt. Jeg kastet et spørrende blikk på han og han så smilende tilbake på meg. "Som bursdagsgave." fortsatte han, men jeg ristet på hodet.
"Du har allerede gitt meg den beste bursdagsgaven i samarbeid med Melissa." svarte jeg og lente meg inntil han.
"Jeg insisterer. Jeg kommer til å betale uansett, har allerede snakket med moren din og bestilt time." sa Justin stolt. Jeg så sjokkert på han.
"Når?" spurte jeg raskt.
"I morgen." svarte han og smilte. Jeg kjente nervøsiteten krype oppunder ribbena mine. Jeg hadde jo lest, men likevel var jeg nervøs, men jeg nikket bekreftende.

Neste dag

Jeg løp smilende ut av rommet og viftet fornøyd med en lapp.
"Bestått!" ropte jeg til Justin og Melissa. Begge hoppet opp av stolen for å gi meg en god klem.
"Gratulerer!" sa de begge to. Jeg bare smilte fonøyd.
"Gjett hvem som skal kjøre hjem i sin nye bil!" sa jeg fornøyd og satte kursen mot utgangen. De to andre fulgte leende etter meg.
(Jeg vet det bare var to seter i bilen jeg la til i forrige del, men lat som det er bakseter også.)
Jeg satte meg inn på førersiden i den elskede bilen min og la henden på rattet. Jeg strøk på det myke kinnet til de andre hadde suttet seg inn i bilen. Jeg vred nøkkelen forsiktig om og lot bilen trille i gang. Jeg smilte fornøyd da jeg kjørte ut fra parkeringsplassen.
"Lappen for faen!" ropte jeg så høyt jeg kunne. Vinden tok tak i håret mitt og kastet det bakover mens jeg kjørte. Jeg nøt den kjølige vinden og satte på meg solbrillene mens jeg kjørte en ekstra omvei hjem.

Tumblr_lymcrjudyk1rnmh5yo1_500_large

"Dette er livet." sa jeg og snudde meg til Melissa som satt ved siden av meg i forsetet. Hun smilte til meg og nikket bekreftende. Jeg kastet et blikk på Justin i baksetet. Han satt bakover lent med øynene lukket igjen og nøt den deilige vinden som ødela håret hans totalt. Jeg lo for meg selv og gasset på litt.
"Vent, *DN*!" ropte plutselig Melissa engstelig.


 Hva tror dere Melissa er så engstelig for?
Vil dere at Justin og *DN* skal ha konflikt? Mer romantikk? Melissa og *DN* ha konflikt?
Trenger litt inspirasjon nå :)

17 kommentarer så kommer neste del når jeg står opp i mrogen. Eller hvis jeg har PC i kveld og ikke få sove ;)

 

 

-W 





Historie - Believe (Del 46)

 Jeg skulle absolutt ikke på senteret, men jeg hadde den perfekte bursdagsgaven allerede og måtte gjøre alt som stod i min makt for ikke å røpe meg.


END Melissas POV

Etter en lang dag var skolen endelig over.
"Jeg er så klar for å slutte allerede!" klagde jeg i bilen på vei hjem. Melissa smilte der hun satt i førersetet. "Forresten også på tide at jeg får lappen selv." sutret jeg og stirret ut av vinduet.
"Du ønsket deg jo ingen ting." ertet Melissa.
"Jeg ønsker meg lappen, for faen!" skrek jeg. Jeg var blitt i skikkelig dårlig humør, men Melissa bare lo av meg. Hun slapp meg av hjemme hos meg før hun kjørte videre til byen. Jeg låste meg inn og hev meg ned på sofaen. "Og jeg ønsker med Justin hit." mumlet jeg for meg selv før døren ble brått slått opp. Jeg stirret mot gangen og Nate kom løpende inn og slengte døren igjen.
"Hva skjer?" spurte jeg med en liten latter. Han bare skulte stygt på meg og raste opp på rommet. Jeg trakk på skuldrene før jeg skrudde på tv'en. Jeg svippet innom kanalene, men fant virkelig ikke noe å se på. Det endte med at jeg så på disney channel programmet "So random!". Jeg husket at jeg elsket det når jeg var yngre og det var nesten godt å se igjen de gamle folkene. Jeg hadde også tilfeldigvis slått på episoden hvor Justin var med. Jeg lukket øynene og lot den fine stemmen hans fylle rommet og trenge seg inn i ørene mine. Jeg tenkte tilbake på London og kunne nesten føle han nær meg. Jeg kunne nesten kjenne pusten, kjenne den varme følelsen inni meg og kjenne de deilige leppene. Jeg ble brått avbrutt av et forferdelig skrik ovenfra. Jeg hoppet opp av sofaen og sprang opp på rommet til Nate.
"Gå!" ropte han med tårer rennende ned kinnene sine. Jeg gikk bare lengre inn i rommet, men da tok han tak i nattbordlampen og kastet den mot meg. Jeg rakk akkurat å hoppe vekk så den heller ble slengt i veggen og knuste.
"Nate." sa jeg rolig. Nate stirret rasende på meg og jeg skjønte ikke hvorfor. "Sett deg ned." sa jeg rolig igjen. Han satt seg motvillig ned på sengen og jeg satte meg ved siden av han. Vi satt begge en stund og så i veggen helt til pusten til Nate hadde roet seg til det normale, jevne tempoet.
"Vil du fortelle hva som har skjedd?" spurte jeg sakte og la den ene armen min rundt han. Han nikket svakt og snufset.
"Serena." sa Nate. Jeg nikket for å vise at jeg forstod, noe jeg absolutt ikke gjorde. "Hun var kjæresten min." fortsatte Nate. Jeg trakk meg fra han og så på han med et stort smil.
"Hvorfor har du ikke fortalt noe!?" spurte jeg sjokkert. Han ga meg et stygt blikk og jeg tidde for å høre på resten av det han hadde å si.
"Hun var fantastisk helt til jeg fant ut at hun hadde gått bak ryggen min med Derek." sa han og prøvde å holde stemmen rolig. Jeg visste jo at Derek var en av Nate sine beste venner. "Jeg hater han!"

"Neida, Nate." sa jeg og ga han en god klem. Jeg prøvde å finne frem til noen behagelige ord å si og det så også ut til at det hjalp.
"Takk for at du ville snakke med meg. Selv om du er forferdelig irriterende til tider." sa Nate og lo. Jeg lo med han og dyttet han lett i skulderen.
"Men hva skal vi gjøre med den lampen?" spurte jeg og pekte mot gulvet hvor lampen lå.

Bursdagen din

"God morgen, vennen!" sprudlet mamma da jeg kom ned og satte meg ved kjøkkenbordet. Jeg smilte kort til henne før hun satte et stort fat med pannekaker foran meg. Det gjorde meg i litt bedre humør og matlysten var hvertfall helt på topp.

"Gratulerer med dagen!" ropte Nate og kom løpende for å gi meg en klem. Jeg gjengjeldte klemmen og smilte takknemmelig til han.
"Gratulerer med dagen, vennen. Tenk at du er 18 år allerede." sa mamma og kom å ga meg en klem hun også. Jeg smilte til henne.
"Har ikke tenkt så mye på det." sa jeg og spiste opp pannekakene.
"Jeg har en overraskelse til deg." sa mamma og ledet meg ut i gangen og tok på seg sko. Jeg hevet øyenbrynene, men nølte ikke med å bli med henne.
"Den er fra meg og!" sa Nate som kom ut etter oss. Jeg lo og klappet han på hodet før vi nådde garasjen. Mamma smilte lurt til meg før hun dro opp garasjeporten og en nydelig hvit audi sportsbil kom til syne.

"Mamma!" ropte jeg i ekstase. Jeg hadde satt hendene foran munnen og var nær til å felle noen gledestårer. Jeg hoppet opp på mamma og ga henne en stor klem før jeg gjortde det samme med Nate.
"Liker du den? Det var Nate som valgte den ut." sa moren min og smilte stolt.
"Liker den? Jeg elsker den!" ropte jeg og løp bort til bilen. Jeg lot fingrene mine gli over utsiden av bilen før jeg forsiktig åpnet døren og satte meg inn og la hendene på rattet. "Det føles perfekt." sa jeg stille.
"Var det jeg tenkte meg." sa mamma før hun kastet et blikk på klokken. "Nei, unger. Nå må dere komme dere til skolen." fortsatte hun. Jeg takket henne og Nate en gang til før jeg løp til Melissa og fortalte alt sammen mens vi kjørte til skolen. Vi planla at hun skulle være med meg hjem etter skolen så vi kunne se på den. Vi kom fram til skolen og merklig nok stod alle på rekke og rad. Jeg så på Melissa, men hun bare smilte lurt til meg.
"Gratulerer med 18 års dagen, beste!" ropte hun og ga meg en god klem da hun hadde stoppet bilen. Jeg hevet øyenbrynene før jeg gikk mot skolebygningen. Elevene stod på hver sin side av meg og alle gratulerte meg med dagen når jeg gikk forbi. Jeg smilte litt beskjedent, men likte meg litt i glansen. Jeg var nesten kommet fram til døren da to gutter åpnet  den for meg. Jeg stoppet helt opp da jeg så hvem som stod innenfor døren.


Hvem tror dere det er?

(Kanskje openbart for noen, men jeg kan fort overraske!)

 

 

-W





Historie - Believe (Del 45)

Jeg velger å ikke ha maraton, fordi jeg får virkelig ikke til å skrive gode deler når jeg må skrive så fort! Men jeg kan ta noen dager at jeg skriver når jeg føler for det og ikke krever kommentarer. Men så klart, er alltid koselig med kommentarer <3


Jeg åpnet siden og et stor overskrift i en sterk farge lyste mot meg og bare ba om  å bli lest.


"Justin Bieber nekter å kysse jente i ny musikkvideo!" var overskriften. Jeg ble litt satt ut, men fortsatte å lese nedover. "«Det føles helt feil.» sier tenårings idolet Justin Bieber. «Jeg hadde ikke likt om *DN* gikk rundt å kysset andre gutter, selv bare for skuespill.» fortsetter Bieber og trekker på skuldrene. Manageren til Bieber, Scooter Braun, rister oppgitt på hodet mens han og regisøren prøver å finne en ny idé til musikkvideoen. «Det er virkelig leit at Justin takker nei til dette nå. Han var helt for ideen i starten, men jeg skjønner han og respekterer hans avgjørelser.» sier en opptatt Braun. «Ja, *DN* har forandret han. Han er mer ukonsentrer, men jeg har aldri sett han så lykkelig og jeg kan ikke gjøre noe med det.» avslutter Braun før han ber oss om å gå så de kan jobbe i fred."


Jeg leste hele artikkelen med store øyne og da jeg var ferdig smilte jeg bredt. Justin hadde aldri gjort noen lignende ting når han var sammen med Selena og det varmet hjertet mitt. Jeg bladde lenger nedover siden og fant en artikkel om meg: "*DN&EN* liker ikke fansen til Justin." lød overskriften. Jeg sukket, men leste også denne artikkelen. Da jeg var ferdig ble jeg utrolig irritert. Greit nok at paparazziene ikke hadde vridd på ordene mine, men de tok ikke med det jeg sa om Beliebers. Nå tror alle at jeg mener Beliebers, og generelt alle som liker han, at jeg ikke liker dem. Jeg kjente det stakk i magen når jeg leste den siste setningen: "«De skjønner ikke at Justin er lykkelig med meg. Jeg skjønner ikke hva dem tenker med!» sier *DN* og går bort." Det var virkelig ikke sant. Jeg bestemte meg for at jeg skulle finne nummeret til den som postet dette på siden. Det tok ikke lang tid og snart snakket jeg med grunnleggeren av siden.
"Hei, det er *DN&EN*." sa jeg lystig inn i røret. Jeg hørte at damen i den andre enden ble litt satt ut, men hørte fortsatt på hva jeg hadde å si. "Jeg leste nettopp en artikkel om meg på siden din. Helt ærlig så syntes det var utrolig dårlig gjort å ikke ta med alt jeg sa." sa jeg og kjente irritasjonen ta over.
"Hva mener du?" spurte damen i den andre enden.
"Det jeg mener er at du ikke tok med alt jeg sa i den artikkelen." sa jeg og så begynte jeg å fortelle alt jeg sa. Damen unnskyldte seg og sa hun aldri hadde hørt den siden av historien, men hun lovte å endre på artikkelen. Jeg takket og la på før jeg gikk opp på hotellrommet mitt igjen.

Skolestart

"Denne sommeren har gått så altfor fort." sukket jeg da jeg gikk gjennom gangen på skolen på vei mot timen. Melissa nikket seg enig. "Jeg savner Justin." mumlet jeg. Jeg hadde knapt snakket om annet etter han dro fra meg i London selv om jeg hadde snakket med han hver dag.
"Jeg skjønner." sa Melissa uinteresert. Det var standarreplikken hennes når jeg snakket om Justin og jeg skjønte jo at hun begynte å bli lei. "*DN*!" utbrøt hun plutselig. Jeg skvatt og hoppet bakover mens Melissa lo. "Du har jo bursdag om... 4 dager!" sa hun. "Du blir 18!" ropte hun. Jeg lo og nikket. 
"Myndig." sa du stolt og lo. Melissa lo med deg før dere gikk inn i klasserommet.

"Hei, *DN*." sa Dan og dukket opp foran meg i kantina. Jeg skvatt lit før jeg lurte på hvorfor han i det hele tatt snakket med meg. "Vil du være med å finne på noe etter skolen?" fortsatte han og smilte. jeg smilte unnskyldene tilbake før jeg avslo.
"Beklager. Skal ut med Melissa." svarte jeg. Jeg følte et stikk av dårlig samvittighet ovenfor det jeg gjorde mot Dan den gangen, men glemte det fort.
"Så, hva ønsker du deg til bursdagen din?" spurte Melissa da jeg satte meg ned ved henne. Jeg vrengte hjernen for å komme på noe, men måtte til slutt riste på hodet.
"Jeg tror jeg har alt jeg noen gang kunne ha ønsket meg." svarte jeg og tok et bitt av brødskiven min. Melissa sukket.
"Det så vanskelig! Men jeg må dessverre avlyse avtalen i dag. Eneste dagen jeg har tid til å kjøpe gave." sa Melissa. Jeg lo litt, men godtok det.

Melissas POV:

 "Det så vanskelig! Men jeg må dessverre avlyse avtalen i dag. Eneste dagen jeg har tid til å kjøpe gave." sa jeg og smilte til *DN*. Hun lo, men godtok det hun også. Jeg følte meg litt dårlig i og med at jeg løy for henne. Jeg skulle absolutt ikke på senteret, men jeg hadde den perfekte bursdagsgaven allerede og måtte gjøre alt som stod i min makt for ikke å røpe meg.

 


 

Stay tuned, kommer mer spennende etterhvert. Allerede i neste del (tror jeg, har ikke helt planlagt helt...)

Neste del skriver jeg når jeg føler for det! Men kommenter uansett, er det mange kommentarer, kommer det enda raskere! <3

 

 

-W





Historie - Believe (Del 44)

"Hva faen skjer med overskriftene på kjendis nytt? Hva i huleste har skjedd!?"


Jeg skjønte ikke hva Melissa mente så jeg sprang ned til lobbyen og lånte den ene pc-en. Jeg klikket meg raskt inn på kjendis nytt og det første som slo meg var bildet av meg og Justin på scenen som kysset. Det så ganske hett ut og det så ut som begge var ganske med. Jeg fniste litt før jeg leste overskriften: "Justin Bieber fridde på scenen" Jeg måpte. Fridde? Han fridde absolutt ikke til meg. Jeg satt og måpte i et par minutter før jeg fikk totalt latterkrampe. Jeg holdte på å dette av stolen og holdt meg for magen. Mamma kom plutselig opp ved siden av meg og så rart på meg. Jeg bare pekte på pc skjermen.
"Hva!? Fridde han!?" utbrøt mamma. Jeg fikk enda mer latterkrampe, men klarte å riste kraftig på hodet.
"Langt ifra!" klarte jeg å si mellom latterbrølene. "Han spurte om jeg ville bli kjæresten hans, ikke noe mer." sa jeg og lo litt til. Nå måtte mamma også le og satte seg ned i en sofa.
"Det der er en for drøy vri." klarte hun å si etterhvert. Jeg nikket og prøvde å roe latteranfallene nok til å ringe Melissa og fortelle hele saken. Det endte med at hun også endte opp med latterkrampe. Jeg bestemte meg for å sende en melding til Justin, han hadde helt sikkert sett overskriftene. "Hei, min forlovede!" skrev jeg og lo litt av meg selv. Jeg fikk raskt svar: "Morsom du! Men den der var litt drøy." svarte han. Jeg lo og la fra meg telefonen igjen. Kvelden gikk for det meste til å ligge i senga på mitt eget hotellrom å sende meldinger med Justin. Jeg savnet han utrolig allerede og kunne virkelig ikke vente med å treffe  han igjen. 

"De paparazziene er virkelig irriterende." sa jeg lavt og dro solbrillene mine godt foran øynene. Mamma bare nikket seg enig og holdt Nate i hånden.
"Mamma, slipp meg. Det er flaut!" klagde han lavt. Jeg bare lo av han.
"Hvis du forsvinner her så kommer vi ikke til å finne tilbake til hverandre." sa mamme strengt.
"Hva med *DN* da? Hold henne også i hånden da!" fortsatte Nate. Mamma sukket oppgitt og prøvde å ignorere resten av klagingen til Nate. Plutselig så jeg noen fine sko i et butikkvindu og stoppet for å studere dem. Mamma og Nate gikk litt lenger bort og da kom det et par Beliebers fram til meg.
"Hei, du er *DN*, ikke sant?" spurte hun ene brunetten og fiklet med håret sitt mens hun smilte uskyldig. Jeg nikket og prøvde å smile tilbake. "Jeg vil bare si at vi synes du er en falsk bitch og vil at du skal holde deg unna kjæresten vår." sa hun like uskyldig og trakk likegyldig på skuldrene. Jeg hevet øyenbrynene.
"For det første," startet jeg overlegent. "dere skal ikke fortelle hva jeg skal gjøre. For det andre så kommer ingen av dere til å ha en sjans hos Justin." fortsatte jeg og målte de små ungjentene med blikket.
"Jeg advarer deg! Hold deg unna han!" ropte brunetten igjen og jeg bare lo.
"Hva har du tenkt å gjøre hvis jeg ikke holder meg unna han, lille venn?" spurte jeg og bøyde meg ned til hennes høyde.
"Jeg skal," startet hun og så ut til å tenke hardt. "det er hemmelig!" ropte hun før hun og venninnene hennes gikk bort fra meg. Jeg stod bare igjen og lo.

 

"Frøken *DE*." spurte en paparazzi og stakk kameraet sitt opp i ansiktet på meg. Jeg rygget et skritt unna av forskrekkelse, men svarte likevel. "Hva synes du om hatet du får av fansen til Justin Bieber?" fortsatte han. Jeg la hodet på skakke.
"Beliebers er fantastiske." startet jeg. "Belieber hater meg ikke, fans gjør. Det er bare latterlig at fansen skal  hate meg på grunn av at Justin er lykkelig. Det er liten sjanse for at alle fans i hele verden kommer til å treffe Justin, jeg var bare heldig. Jeg er utrolig glad i Jusitn og alle kan se at han er lykkelig nå. Hvis fansen ikke vil at han skal være lykkelig... så skjønner jeg ærlig talt ikke hva dem tenker med. Beliebers er som sagt fantastiske og de mest herlige personene på jorden og jeg vet at Justin elsker dem mer enn noe annet." sa jeg. Jeg prøvde å passe på hva jeg sa så paparazziene ikke kunne vri på ordene, men når jeg først begynte å snakke, trillet alt ut av meg. Paparazzien nikket fornøyd og jeg gikk tilbake til mamma og Nate. Etterhvert hadde jeg fått shoppet en god del, men var mest fornøyd med et par sko jeg hadde kjøpt. Jeg heiste dem forsiktig ut av posen og viste de stolt fram til mamma.

Tumblr_m5x3kq4kmx1qev1moo1_500_large

"Æsj, så stygg farge!" utbrøt Nate. Jeg sendte han et stygt blikk og han tidde med en gang.
"Det er Justin sin yndlingfarge, og de piffer opp et kjedelig anntrekk." sa jeg fornøyd. Mamma smilte til meg og det var tydelig at hun likte kjøpet. Vi dro tilbake til hotellet igjen og jeg hev meg ned på sengen før jeg fant ut at jeg ville sjekke hva de hadde skrevet om meg på kjendisnytt. Jeg skyndte meg ned til lobbyen og satte meg ved en av de ledige pc-ene. Jeg åpnet siden og et stor overskrift i en sterk farge lyste mot meg og bare ba om  å bli lest.


 Beklager for kjedelig del. Det kommer mer spennende med Justin osv.

15 kommentarer før ny del!

 

 

-W





Historie - Believe (Del 43)

For det første så syntes jeg fikk en litt ufin kommentar på forrige del. Du skjønner tydeligvis ikke hvor tidkrevende det å skrive historie på en såppass stor blogg som dette er. Jeg har et liv utenom og kan ikke droppe det bare fordi jeg skriver her. Jeg har såklart prioritert bloggen enkelte ganger, men jeg kan ikke gjøre det hele tiden og det må dere skjønne. Jeg skriver fordi det er gøy, men jeg må også vite at dere synes det er gøy det jeg skriver. Derfor jeg krever kommentarer og da er det jo dere som bestemmer når det kommer ny del. 


Jeg smilte tilbake til han før han slapp hånden min og snudde seg for å gå.


Jeg snudde ryggen til for jeg orket ikke se at han gikk ombord på flyet. Jeg prøvde å presse tårene tilbake da han plutselig ropte til meg.
"*DN*, vent!" ropte han. Jeg spant rundt og så han komme løpende mot meg. "Jeg vil gi deg denne." fortsatte han og tok av seg favorittcapsen sin. Han smilte flørtende til meg og satte den på hodet mitt.
"Justin." hvisket jeg, men han bare nikket før han snudde seg og gikk. Jeg tok av meg capsen og luktet på den. Den myke, deilige lukten av Justin fylte neseborene mine. Jeg trakk lukten godt inn og lukket øynene. 
"Du må gå nå, frøken *DE* (Ditt etternavn)." sa en vakt som hadde dukket opp ved siden av meg. Jeg lot han følge meg ut til mamma og Nate med capsen i hånden fortsatt. Mamma ga meg en god klem og jeg smilte skjevt til henne, prøvde å skjule hvor trist jeg egentlig var.
"Gikk det bra, vennen?" spurte mamma. Jeg nikket og fortsatte å smile.
"Fikk du capsen hans!?" utbrøt Nate og stirret på den nydelige capsen jeg hadde i hånden. Han strakk ut hånden for å ta den, men jeg klemte den bare tett inntil brystet.
"Ikke prøv deg, Nate! Det lukter Justin." sa jeg drømmende. Mamma lo før vi var på vei til hotellet.

"Idag tenkte jeg vi skulle ut å spise på en av de fineste restaurantene i byen." startet mama og rotet i kofferten sin. "Så gå å ta på deg noe fint så drar vi." fortsatte hun. Jeg smilte til henne før jeg sprang inn på rommet mitt for å ta på meg kjolen jeg hadde tatt med. Og ja, jeg var kommet tilbake til det første hotellet igjen. Jeg dro fram den nydelig kjolen og lot den gli på plass på kroppen min med varsomme bevegelser.

Ax Paris - Julie Drop Back Dress
(http://nelly.com/no/kl%C3%A6r-til-kvinner/kl%C3%A6r/festkjoler/ax-paris-1107/julie-drop-back-dress-310183-66/)

Jeg sminket meg lett og lot det bølgete håret henge nedover på den ene siden. Jeg grep den store, brune lommeboken min med penger, kort og telefonen før jeg gikk inn til mamma og Nate sitt rom igjen.
"Så pen du er, *DN*." sa Nate som klarte å rive blikket vekk fra Nintendo skjermen. Jeg smilte søtt til han før mamma kom ut badet.
"Klar?" spurte hun oss og jeg og Nate nikket. "Da går vi da." fortsatte hun og tok tak i vesken sin før vi gikk ut av rommet og ut av hotellet. Mamma, som hadde fått veibeskrivelsen fra før av, fant fort fram til en dyr, fin restaurant. Vi fikk bordet vårt og jeg lot blikket gli rundt i den fine restauranten. Det var halvmørkt i rommet med hvite duker på hvert bord. Noen menn i dress satt og skravlet litt lenger bort og en gjeng med kvinner i de fineste kjolene var på vei mot dem. Midt i rommet stod en liten fontene med alle slags fargerike fisket oppi. I taket hang det en praktfull lyskrone som ga det lille lyset i restauranten.

Det var en fin restaurant og i tillegg god service. Vi fikk maten raskt og spiste og koset oss mens vi snakket om all slags mulig ting. Jeg merket at telefonen vibrerte i lommeboken og hentet den raskt fram. En ulest melding fra Justin: "Savner deg allerede. Håper du har det bra så sees vi snart!" stod det med et lite hjerte bak. Jeg smilte for meg selv og skrev tilbake at jeg savnet han og gledet meg å se han igjen. Vi ble ferdige med maten og satt å snakket om flere ting vi skulle gjøre mens vi var i London.
"Jeg vil til Madame Tussauds!" sa Nate ivrig og mamma nikket.
"Da drar vi dit i morgen da." svarte hun. Jeg nikket meg enig, det var noe jeg faktisk hadde lyst til også. Det vibrerte nok en gang i mobilen min og denne gangen var det en melding fra Melissa: "Hva faen skjer med overskriftene på kjendis nytt? Hva i huleste har skjedd!?"


 12 kommentarer! Og håper ikke du/dere fortsetter det med å klage på skrivingen min og hva jeg velger å gjøre. Du/dere er ikke nødt til å lese historien min. Men nå framover kommer jeg til å fortsette å tenke på det positive og skrive for dem som ikke klager! <3

 

 

-W





Historie - Believe (Del 42)

"Vi snakket om når vi måtte dra herfra."


Jeg rynket pannen smått. Jeg hadde ikke tenkt på det før. Hvorfor kunne ikke dette vare for alltid?
"Jaha?" svarte jeg usikkert.
"Vi drar om to dager." svarte Justin. Jeg stoppet opp litt. Om to dager? Jeg nektet å tro på det. Justin skulle være med meg når vi var i London. "Vi må videre til Mexico." fortsatte han. Jeg klarte fortsatt ikke se for meg at Justin skulle dra snart og jeg hadde fortsatt en uke igjen her. Jeg ville være med Justin, men hadde selv sagt nei og måtte ta det på min kappe. Jeg rettet blikket nedover mot madrassen. Vi satt på rommet til Justin og snakket om dette.
"Jeg vil ikke at du skal dra." hvisket jeg. Justin løftet opp hodet mitt med hånden sin og så meg mykt inn i øynene.
"Jeg vil ikke dra jeg heller, men jeg må." svarte han. Jeg visste jo at han måtte. Jeg nikket før Justin presset leppene sine oppå mine. Han dyttet meg ned i sengen og fortsatte å kysse meg mens han hadde den ene hånden på hoften min og støttet seg opp med den andre.


//Sånn lå dere.

Han åpnet munnen sin og jeg lot tungen sin gli inn i munnen min. Jeg lekte meg med tungen hans med forsiktige og rolige bevegelser. Fingertuppene mine gled lett gjennom det myke håret hans og kilte han varsomt i nakken. Han fortsatte å kysse meg da det banket på døren. Han trakk seg ikke fra meg, lente seg bare lenger ned og kysset meg mer intenst. Det banket på e gang til. Justin brydde seg fortsatt ikke og da gjorde ikke jeg det heller. Øyeblikekt var for perfekt til å brytes. Justin begynte å bli tungpustet og det var helt sikkert at han ville gå lenger, men han gjorde det ikke. Jeg smilte litt til han da han trakk seg litt unna meg før jeg tok et forsiktig tak i leppene hans med tennene mine. Han lente seg helt inntil meg og fortsatte å kysse. Kysset ble etterhvert mer intenst og jeg kunne skjønne at Justin ikke klarte å holde seg selv tilbake. Jeg dyttet han lett av meg, reiste meg opp og rettet på klærne. Justin sukket over seg selv og så i taket.
"Beklager, *DN*." sa han sakte. Jeg bare lo av han. 
"Jeg tror det er tid for middag." sa jeg og så på klokken som begynte å nærme seg 19. Justin nikket og vi gikk hånd i hånd ned til lobbyen.
"Mr. Bieber?" sa resepsjondamen. Jeg og Justin rettet blikket mot henne og ventet på hva mer hun skulle si. "Crewet ditt er på resteuranten." fortsatte hun og smilte vennlig. Justin nikekt og smilte tilbake før vi var på vei mot resteuranten. "En ting til." ropte resepsjonsdamen etter oss. Vi stoppet opp og snudde oss mot henne. "Kunne jeg fått et bilde og autografen av deg? Datteren min er en stor fan."
"Kan du ikke heller ta henne med på jobb i morgen så får hun se meg live." svarte Justin. Damen bak resepsjonsbenken lyste opp i et stort smil.
"Det var en god ide! Hun kommer til å bli veldig glad." fortsatte hun. Justin nikket igjen før vi gikk inn i resteuranten.
"Der er dere!" ropte Scooter da han så oss. Vi smilte uskyldig til han og gikk og satte oss på de to ledige plassene på enden av bordet.
"Hva har dere drevet med da?" spurte Chaz ertende. Justin sparket han lett i leggen under bordet. "Au!" sa Chaz og stirret på Justin. Jeg klarte ikke holde igjen den lille latteren og den trillet ut av munnen min.


//F. venstre: Chaz, Ryan, Justin

Dagen Justin skulle dra:

Jeg våknet av meg selv denne dagen. Jeg lå fortsatt i armkroken til Justin og stirret rett inn i øynene hans når jeg åpnet mine.
"God morgen, kjæresten min." sa han og kysset meg lett på munnen. Jeg smilte til han, selv om jeg ikke likte denne dagen. Verken jeg eller Justin ville reise oss opp enda så vi lå en stund til i sengen hans. Men etterhvert ble vi som vanlig avbrutt av en banking på døren. Scooter hadde antagligvis skaffet seg nøkkelkort til rommene våres for han låste seg inn selv.
"Jeg kunne visst ikke tvinge dere til å sove adskilt." sa han og ristet svakt på hodet da han så oss. Jeg og Justin smilte uskyldig mens Scooter kom nærmere.
"Vi drar så fort som mulig, Justin. Så det er best du kommer deg opp og pakker tingene dine. Da får du litt tid med *DN* etterpå." sa Scooter og så alvorlig på Justin. Justin nikket svakt og gapte stort da han gjespet og strakk på seg. 
"Jeg skal stå opp." sa han. Scooter nikket og gikk raskt ut av rommet.

Timene gikk og ikke lenge etter stod vi på flyplassen for å ta avskjed med Justin. Mamma og Nate var også i nærheten, men de hadde ikke kommet inn sammen med meg. Jeg fikk følge Justin helt til gaten for så å ta farvel. Jeg gikk og tviholdt i hånda hans, livredd for når han måtte slippe.
"*DN*, kan du holde litt løsere? Det begynner å gjøre vondt." lo Justin. Jeg fniste og løsnet litt på det stramme grepet. Vi var kommet fram til gaten og alt var allerede klart for take off. Jeg klamret meg inntil Justin nok engang. Han slapp hånden min og la armene rundt meg og holdt meg tett inntil seg. Jeg kjente tårene som sved i øyenkroken, men tvang dem tilbake. 
"Justin, du må komme nå." ropte Scooter. Justin presset meg enda tettere inntil seg og kysset meg på hodet. Jeg trakk meg litt unna han før jeg satte leppene mine oppå hans og vi kysset. Et godt og ømt kyss med masse følelser.  "Justin!" ropte Scooter. Justin trakk seg fra meg og holdt meg i hånden.
"Jeg kommer tilbake." hvisket han. Han hadde vansker med å holde stemmen stabil, jeg bare nikket. "Ikke gjør noe dumt, kjæresten min." sa han og smilte. Jeg smilte tilbake til han før han slapp hånden min og snudde seg for å gå.


 20 kommentarer for ny del! Kommer en senere i kveld (hvis det er 20 kommentarer og hvis jeg har pc.)

 

 

-W





Historie - Believe (Del 41)

Beklager for sen del, men  har trent og vært på grillings hos ei venninne :)
I morgen vet jeg ikke hvor mye jeg får skrevet. Jeg skal være med familien til holocaust museet i Oslo og vet ikke når jeg kommer hjem. Men ikke bli fortvilet, Sara eller Amalie kommer nok til å komme med en imagine! <3


 Og det han sa deretter var så nydelig, så fantastisk at jeg ikke klarte å hindre tårene i å renne nedover kinnene mine.

________________________________________________________________________________________________________

"Og, *DN*." startet Justin og så meg rett inn i øynene. "Nå spør jeg deg om du vil være kjæresten min?" fortsatte han. Jeg kjente en varm tåre renne nedover kinnet mitt før enda en rant. Jeg nikket og kastet meg rundt halsen hans. Fansen hylte og nå var jeg sikker. Det var ikke hat, hvordan kunne de hate det når Justin gjorde det på en så romantisk måte? Han dro microfonen som satt helt inntil munnen vekk og presset de deilige leppene sine oppå mine. Jeg kysset tilbake og for et sekund glemte jeg fansen. Det var som det bare var meg og Justin i rommet. Det føltes som vi svevde på skyer og jeg kunne levd i dette øyeblikket for alltid.

Etter hvert ble vi avbrutt av at to av danserne dro oss i armen. Vi trakk oss fra hverandre og løp av scenen hånd i hånd. Konserten var ferdig.
"Justin!" utbrøt jeg med en gang vi var kommet ut av syne. Han smilte søtt til meg. Jeg prøvde å si noe mer, men ingen ting kom fra munnen min så istedet hev jeg meg om halsen hans og kysset han en gang til. Justin nølte ikke med å kysse med før Scooter avbrøt med en høylytt kremting.
"Det kan dere ta på hotellet. Nå gjenstår det enda litt planlegging, Justin. Har du en anelse om hva det er?" spurte han alvorlig. Justin nikket svakt og la armen beskyttende rundt meg. "Flott, da kan dere to bli med meg inn på pauserommet mens dere andre finner et annet sted å være." sa Scooter. Det var ingen som protesterte og jeg og Justin ble lydig med inn på pauserommet. "Nå som dere har gått ut med at dere er i et seriøst forhold, kan du ikke la dette ødelegge karrieren din, Justin." innledet Scooter alvorlig. Jeg og Justin tiet og sa ikke noe før Scooter ga tegn til det. "Du har vært ukonsentrert på alt vi har gjort etter du møtte henne, du er nødt til å skjerpe deg." fortsatte Scooter og hevet øyenbrynene spørrende til Justin, tydelig at han ventet på svar. Jeg kastet et granskende blikk til Justin. Jeg visste ikke at han hadde vært så ukonsentrert, men helt ærlig var tanken litt komisk.
"Jeg kan skjerpe meg." startet Justin. "Hvis *DN* får være med på det vi gjør, du vet jeg ikke klarer meg uten henne." fortsatte han.
"Justin..." begynte jeg. Jeg kunne ikke være med han over alt.
"Hun er alt for meg og jeg gjør alt mye bedre når hun er i nærheten, det vet du, Scooter." Justin ville ikke høre på meg og det gjorde meg irritert. Scooter rettet oppmerksomheten til meg for å høre hva jeg hadde å si.
"Justin, jeg har skole." sa jeg. "Jeg har også søkt på College, dette vet du." sa jeg stille. Justin rettet ikke blikket mot meg, men Scooter rettet blikket sitt på Justin.
"Jeg klarer det ikke uten deg, *DN*." sa Justin og kastet et lite blikk på meg. Han så veldig seriøs ut.
"Jo du klarer det, det vet jeg." sa jeg og smilte til han. Han ristet svakt på hodet.
"Jeg klarte jo ingen ting den gangen vi ikke var nær hverandre." sa han og det var tydelig at han virkelig ville ha meg til stede.
"Justin, tenk deg om." startet jeg og strøk han over skulderen. "Vil du at jeg skal gå glipp av College?" spurte jeg. Han ristet kraftig på hodet. "Tenk på det når ting ser håpløst ut. Tenk at du vet at jeg har det bra og jeg går den rette veien for meg. Vil ikke det gjøre deg glad?" Justin smilte litt.
"Du har rett." sa han og kysset meg på kinnet. Jeg smilte og lente meg inntil han. Scooter smilte han også som hadde sittet ot hørt hele samtalen.
"Dere er utrolige." sa han og smilte. "Jeg har aldri sett et par som dere før." fortsatte han tydelig fascinert. Jeg fniste litt. "Men nå trenger jeg å snakke litt med Justin alene." sa Scooter til meg og smilte vennlig. Jeg nikket og smilte tilbake før jeg gikk ut døren.

"Justin," fniste jeg midt under et kyss. "Du har kysset meg i hele kveld." fortsatte jeg og lo.
"Ja, jeg er så ubeskrivelig glad for å kalle deg kjæresten min." sa han og kysset meg enda en gang.
"Men jeg vil vite hva Scooter sa etter jeg gikk ut." sa jeg og trakk meg unna Justin. Justin så ikke ut til å høre det jeg sa og presset leppene sine oppå mine igjen.
"Justin!" avbrøt jeg. "Jeg vil vite hva dere snakket om." gjentok jeg. Justin sukket.
"Vi snakket om når vi måtte dra herfra."


 Hva tror dere skjer videre? <3

20 kommentarer så kommer neste del når jeg får tid!

 

 

-W





Historie - Believe (Del 40)

Justin hadde dratt for å holde konsert og tok meg ikke engang med.


Jeg reiste meg opp med et rykk før jeg fikk øye på den store kofferten min som stod ved stolen ved de andre klærne. Jeg smilte bredt, pilte bort til den og trakk opp et antrekk som jeg raskt kledde på meg. Jeg kastet et slengkyss til meg selv i speilet før jeg pusset tennene.
"Åh, for en deilig følelse!" sa jeg til meg selv da jeg lot tungen gli over tennene mine når de var nypusset. Jeg rettet litt på klærne før jeg fant telefonen og ringte til Scooter.

"Hvor er dere?" spurte jeg med en gang Scooter tok telefonen.
"Det er noen som venter på deg i lobbyen." svarte han. Jeg smilte før jeg la på og sprang ned til lobbyen og midt i lobbyen stod Justin med en rose i hånden. Jeg smilte og gikk bort til han.
"Vil du bli min One less Lonely Girl?" spurte Justin. Jeg kjente at jeg rødmet, men jeg nikket ivrig. Justin var romantisk på en spesiell måte, og det var akkurat slik jeg ville ha det. Han førte meg inn i en lomousin og vi var på vei til konserten.
"Jeg var livredd for at du hadde dratt uten meg." sa jeg og lente meg på skulderen til Justin. Han lo en kort, vidunderlig latter og tok hånden min. 
"Ville jeg aldri gjort." sa han og kysset meg lett på kinnet. Vi kom etterhvert fram til konserten der jeg fikk vite alt. Jeg fikk være med på øvingene til Justin, dansetimene, lydprøvene og stemmeøvelsene med Mama Jan. Hun så overraskende bra ut til å ha brukket ankelen. 
"Justin!" ropte Scooter. Justin rettet oppmerksomheten mot en alvorlig Scooter. "Vi må ta en prat under fire øyne." fortsatte han. Justin nikket og gikk bort til Scooter mens jeg satt igjen på pauserommet med Kenny, Alfredo, Dan og noen av danserene. Praten gikk livlig og jeg ble kjent med de fleste. Alfredo var tydeligvis en ordentlig moroklump som elsket og tulle og spøke med alle.
"Jeg har lært de beste pranke tipsene av Justin, hva om vi utfører en av dem noen gang." sa Alfredo med et lurt smil. Jeg lo og ristet på hodet.
"I så fall kan vi ikke bruke hans pranke tips." sa jeg og begynte å tenke. "Jeg kan komme på noe." fortsatte jeg og smilte lurt. Jeg hadde allerede en liten plan, men den kom jeg ikke til å røpe med en gang.

 

Justin kom etterhvert tilbake fra praten med Scooter. Jeg så nysgjerrig på han, men han bare ristet på hodet.
"Du få vite det senere." sa Justin med et lurt smil. Jeg himlet med øynene før Justin presset leppene sine oppå mine i et kort, men godt kyss før konserten skulle starte. Jeg stod på siden og så alt i profil. Det var fantastisk å se det fra det perspektive og jeg fikk av og til tårer i øynene. Han snakket med fansen, lot dem aldri glemme at han elsket dem. Han var rett og slett fantastisk. Det var etterhvert tid for One Less Lonely Girl.
"Jeg synes nesten det er litt urettferdig. Jeg har vært One Less Lonely Girl før." svarte jeg da Alfredo dyttet meg bort til inngangen. Han ristet på hodet og smilte lurt til meg. Hvorfor hadde alle hemmeligheter for meg? Jeg fulgte samme strategi som sist gang. Ble fulgt inn av danserene og satte meg på stolen. Skrikingen fra fansen var ubeskrivelig høy og det var umulig å si om dem skrek av glede, sorg eller hat mot meg. Jeg rynket pannen og følte meg litt uvel før Justin kom bort til meg og la sine beskyttende hender på meg. Jeg smilte. Han la pannen sin nær min og behandlet meg akkurat som de andre jentene som hadde vært One Less Lonely Girl, kanskje bortsett fra måten han så på meg.

Når sangen var ferdig, gjorde han ikke som sist gang. Han tok hånden min og førte meg lenger ut på scenen. Jeg rynket pannen og følte meg ikke helt hjemme der på sceenen.
"Hei, Beliebers!" ropte Justin, fortsatt holdende i hånden min. Fansen skrek og jeg var fortsatt ikke sikker på om de skrek på grunn av hat. "Dette er *DN*" fortsatte han. "Hun er veldig spesiell for meg. Og det vil jeg at dere skal vite." fortsatte han før han snudde seg mot meg. Og det han sa deretter var så nydelig, så fantastisk at jeg ikke klarte å hindre tårene å renne nedover kinnene mine.


Hva tror dere han sier?

20 kommentarer! <3

 

 

-W





Historie - Believe (Del 39)

Fordi dere kommer med sånne søte kommentarer! <3


Men da vi var nede i lobbyen hadde Scooter en dårlig nyhet å fortelle oss.

_________________________________________________________________________

"Mama Jan kan ikke komme over på grunn av en ulykke som nylig skjedde." startet Scooter og så alvorlig på meg og Justin. Jeg kastet et bekymret blikk bort på Justin som hadde rynket brynene mot Scooter.
"Hva har skjedd?" spurte han, bekymret han også. Mama Jan var blitt en del av familien hans gjennom årene, så klart var han bekymret.
"Hun falt i trappen og brakk ankelen. Hun har nettopp fått gjips og fått beskjed om å hvile.Du får ikke øvd med henne før rett før konserten i morgen." fortsatte Scooter. Justin sukket svakt.
"Hun som er så spretten og livlig, også må hun sitte stille i en stol dag ut og dag inn." han var tydelig lei seg på Jan sine vegne. Jeg valgte å holde munnen lukket fordi jeg ikke kjente Jan og da hadde jeg tendenser til å si noe dumt.
"Men det jeg synes du kan gjøre, Justin, er å gå gjennom dansetrinnene så du ikke glemmer dem." sa Scooter og smilte litt.
"Jeg kan dem så godt at jeg kan gjøre det i søvne. Jeg er så lei av de dansene nå!" sa Justin oppgitt. "Jeg vil bare være med *DN* og kose meg, for det får jeg ikke gjort i morgen. Kose meg skal jeg nok, men ikke alene." Justin la til en liten latter og fikk Scooter også til å presse fram en kort en. "Ønsk Mama Jan god bedring." sa Justin før han tok tak i hånden min og vi trasket mot heisen.

"Kvelden ble ikke helt ødelagt i hvertfall." sa Justin da vi lukket igjen døren på rommet hans.
"Jeg skulle ønske jeg hadde tannbørsten min. Det føles allerede ut som jeg har dun på tennene. Dette kan ikke pågå lenge!" sa jeg oppgitt og lot tunga gli over de ekle tennene mine. Justin lo en kort latter.
"De jobber med å få sendt over tingene våres." svarte han. Jeg nikket.
"Fint. Jeg har ikke veldig lyst til å kysse deg hvis du har dårlig ånde!" sa jeg og lo. Justin lo med. Vi ble sittende å snakke en stund til før jeg kjente jeg begynte å bli trøtt.
"Vil du sove her?" spurte Justin og blunket til meg. Jeg fniste og nikket.
"Hvis du ikke blir for ivrig over at jeg sover i undertøy. Hvis jeg skal bruke disse klærne i morgen, vil jeg ikke at dem skal lukte vondt." sa jeg og dyttet han i magen.  Han ristet på hodet.
"Går greit, klarer fint å styre meg." sa han. Jeg likte å erte han og vi visste begge to at jeg ikke mente alvor med det. Jeg kledde raskt av meg shortsen og singletten før jeg gikk og la dem pent på stolen borte ved badet. Da jeg snudde meg så jeg at Justin lå smilende i senga og betraktet meg. Jeg himlet med øynene. "Det må da være lov til å kikke." sa han uskyldig.
"Husk at jeg ikke er kjæresten din." sa jeg og smilte overlegent til han.
"Enda." sa han før han presset de myke leppene oppå mine. Jeg fniste litt i kysset og lot hånda mi gli gjennom håret hans. Han la hånden sin bak på ryggen min og strøk meg ned til rumpa. Jeg fniste igjen før han trakk seg unna meg og heller så meg dypt inn i øynene. Jeg la hodet på brystet hans før jeg sovnet fredlig i armkroken hans.

Den natten sov jeg uvanlig fredlig. Jeg tenkte at Justin hadde delvis av skylden for at jeg sov så godt. Jeg våknet ganske sent den morgenen bare for å oppdage at Justin var borte. Jeg reiste meg raskt opp og så meg febrilsk rundt omkring i rommet. Det var lyst, selv om gardinene ikke hadde blitt trukket fra. Jeg hørte bilene suse utenfor og anntok at vinduet stod på gløtt. Jeg så meg rundt i rommet en gang til og fikk øye på en liten, hvit, brettet lapp som lå på puten ved siden av meg. Jeg brettet den raskt opp og leste:
"God morgen, skjønnheten. Beklager for at jeg bare har dratt, men jeg hadde ikke hjerte til å vekke deg. Du var så vakker når du sov. Jeg har dratt på konserten og håper du ikke blir alt for skuffet for at jeg ikke vekket deg. Kyss og klem fra Justin."
Jeg rynket pannen. Justin hadde dratt for å holde konsert og tok meg ikke engang med.


 Wow. Denne delen ble virkelig utenom det vanlige, tror jeg. Men kjenner at jeg begynner å bli litt overtrøtt. Haha...

12 kommentarer før neste del kommer når jeg våkner! God natt <3

 

 

-W





Historie - Believe (Del 38)

Beklager for null posting av deler, men kranglet med pappa og har da ikke hatt tilgang til hans pc... Dette er smuglåning av søstera mi sin pc.


 "Det har seg sånn at Justin... -"


Scooter tok en liten pause igjen og jeg begynte å bli veldig utålmodig. "Justin gjorde det ikke offisielt slutt med Selena på det andre hotellet." sa han og så meg dypt inn i øynene for å se reaksjonen min. Jeg hevet øyenbrynene og kjente jeg ble litt sjokkert og skuffet over denne meldingen. Jeg snudde meg bort fra Scooter og prøvde å holde tårene tilbake.
"Justin har vært utro." mumlet jeg. Scooter la en trøstende hånd på skulderen min.
"Det Justin gjorde var dumt og helt uakseptabelt, men når jeg ser på hvordan Justin behandler deg, hvordan han ser på deg og alt han gjør med deg, så ser jeg at dere er perfekt for hverandre. Visst nok har ikke Justin vært helt til stede når vi har øvd, samtidig som han har gjort den beste jobben hittil, antagelig for å imponere deg. Du vet hva som skjedde med Selena og Justin nede i lobbyen den dagen, det var antagelig bruddet, men det er det at dem ikke har snakket om det. Justin snakker med Selena i dette øyeblikket og jeg vet og er 100% sikker på at hva enn Selena sier, vil han heller ha deg." avsluttet Scooter. Scooter kunne være en ordentlig tullebukk til tider, men han kunne si ordene sine riktig.
"Jeg skulle bare ønske at Justin kunne si alt til meg." sa jeg stille, fortsatt skuffet.

Scooter sa ikke mere, han følte vel at han ikke trengte å si mer. Og godt var det, hvis det var mer så ville jeg at Justin skulle si det. "Jeg vil være litt alene." sa jeg til Scooter etter en stund. Han reiste seg opp og smilte skjevt til meg.
"Jeg ber Justin komme inn om noen minutter." sa han. Jeg nikket, uten å se på han. Scooter var nesten blitt som en far for meg og det var godt å føle at jeg kunne ha en person som kunne være faren min innimellom. Scooter minnet meg på mange måter om min egen far, sånn som jeg oppfattet han så klart. Det var også en av grunnene til at jeg ikke var sint og forbannet over at det var han som kom og ikke Justin. Jeg satt der en stund og tenkte på hva Scooter hadde sagt da det banket på døren. Jeg kunne høre at det var usikre bank og regnet med at det var Justin. Jeg åpnet forsiktig og utenfor stod så klart Justin. Han smilte ikke, men han ga meg et blikk som ba om tilgivelse. Jeg fnniste litt av blikket hans og slapp han inn.
"Jeg beklager at jeg ikke kom inn for å si det selv. Men jeg hadde ikke orket å se hvor skuffet du kanskje kom til å bli. Det å se deg når du er kunst eller skuffet, det gjør vondt. I går morges nede i lobbyen kjentes  det ut som en liten bit av hjertet mitt falt av da du la deg ned og gråt. Det stakk så inderlig i hjertet mitt, hvertfall når jeg visste at det var min feil." Justin snakket lavt, men tydelig og hvert ord han sa festet seg til hjertet mitt og ble værende der.
"Justin..-" startet jeg. Han tiet og så på meg med et usikkert blikk. Det var tydelig å se at han ventet spent på hva jeg kom til å si. "Det går greit. Jeg er over det, det eneste som hadde vært best var om du hadde sagt det fra begynnelsen." sa jeg. Justin smilte litt og ble ivrigere når han fortalte resten.
"Det du så nede i lobbyen var jo så klart et brudd. Et brudd uten ord, men det beste var jo å få sagt det rett ut. Da slapp jeg å ha det på samvittigheten for jeg visste jo ikke om hun tok det som et brudd. Nå er jeg i alle fall fri og kan gjøre hva jeg vil med deg uten å få dårlig samvittighet." sa han og smilte lurt etter det siste. Jeg lo før Justin avbrøt meg med å presse de deilige leppene sine oppå mine.

 

Etter det lå vi i timesvis og snakket, bare avbrutt av de gangene vi skulle spise. Vi lå i sengen, snakket, kysset, kjærtegnet og jeg lurte på hvor lenge det ville ta før vi gikk ut med at vi var kjærester. Jeg følte selv at jeg bare ville holde på, det er det som er det mest spennende i en forelskelse. Og jeg som hadde vært en av de største bitchene på skolen hadde aldri hatt et seriøst forhold før. Jeg var glad jeg var over den perioden, Justin var virkelig en gutt jeg kunne leve lenge med. Det banket lett på døren når klokken begynte å nærme seg 18. Justin gikk bort for å åpne og utenfor stod Scooter og smilte til oss.
"Du har en konsert i morgen. Mye må gjøres, jeg skal få tak i Mama Jan så du kan øve litt." sa han vennlig før han gikk. Justin sukket og snudde seg mot meg.
"Jeg ville heller vært her med deg hele dagen." sa han og lukket døren varsomt.
"Du ville ikke skuffet 24. millioner fans!" utbrøt jeg. Han tenkte seg om før han ristet på hodet.
"Nei, hva er det jeg tenker med! Og du skal være med på konserten?" spurte han smilende.
"Hvis jeg får være med så." svarte jeg og kysset han lett på kinnet før vi begge gikk ned i lobbyen for å møte Mama Jan. Men da vi var nede i lobbyen hadde Scooter en dårlig nyhet å fortelle oss.


 Jeg vet dere ikke kommenterer så mye om natten... så 10 kommentarer så kommer neste del i morgen når jeg står opp! (Eventuelt hvis jeg ikke får sove i natt)

 

 

 

-W





Historie - Believe (Del 37)

"Blikkene Scooter ga deg." fortsatte jeg og først da kunne jeg se den lille panikken i øynene til Justin.


Jeg trakk hånden han holdt meg i til meg og så på han med spørrende øyne.
"Det er ingenting." sa han og prøvde å presse fram et usikkert smil, jeg himlet med øynene.
"Ingenting, nei." sa jeg ironisk. Justin så på meg med et oppgitt blikk. "Hvorfor skjuler du ting for meg?" fortsatte jeg. 
"Det er ingenting." gjentok Justin. Jeg sukket.
"Jeg så at det var noe!" sa jeg litt høyere. Jeg begynte å bli irritert. Hvorfor skulle Justin skjule ting for meg?
"Kan vi ta dette i morgen, jeg er trøtt." sa Justin og reiste seg opp. Jeg snøftet og la meg ned i sengen under dynen med ryggen mot Justin. Jeg hørte lette skritt mot døren før den ble åpnet og lukket igjen. Jeg lå med øynene åpne og tenkte. Tenkte på alt jeg og Justin hadde vært igjennom, selv på så kort tid. Men hvorfor hadde vi så mange konflikter? Jeg kjente jeg begynte å bli døsig og tankene grøtet seg sammen. Til slutt, etter mange minutter, kom søvnen snikende innpå meg og tok over kroppen min. 

Jeg våknet neste dag av at noen banket på døren. Jeg luntet bort til den og åpnet den før jeg fikk se Scooter sitt smilende ansikt.
"Kle på deg, så kommer jeg inn." sa han og ventet utenfor. Jeg nikket svakt, lukket døren og dro med meg shortsen inn på badet. Jeg kledde på meg den rosa shortsen og singletten før jeg glattet ut håret min med fingrene og vasket meg i ansiktet før jeg åpnet for Scooter igjen.

"Jeg har snakket med Justin og forstått dere hadde en liten konflikt i går kveld?" sa Scooter forsiktig. Jeg nikket mens jeg tenket på natten og hva jeg og Justin hadde snakket om. Jeg skjønte at jeg overreagerte, men jeg taklet ikke at noen holdt hemligheter for meg. "Justin var enig i at jeg kunne fortelle det. Både han og jeg vet at Justin ikke ville klart det, han er en følsom fyr." sa Scooter. Jeg nikket, fortsatt uten å si noe. Det oppstod en liten pause og jeg begynte å bli utålmodig. "Det har seg sånn at Justin... -"


Tror dere han sier sannheten eller noe helt annet?

20 kommentarer før neste del<3

 

 

-W





Historien Believe

Hei, Beliebers!

Jeg, Wilde, klarer nok ikke skrive en del til i dag. Jeg har gått opp et slags fjell, veldig bratt. Det var brattere enn Preikestolen og virket nesten lenger. har altså vært ute i 4 timer for å gå opp det "fjellet".
Jeg er utrolig sliten og skjelver på hendene, dermed kommer ikke delen til å bli bra! Dette gjør jeg altså for deres skyld for dere fortjener virkelig gode deler!

For dere som trenger noe å lese og ikke har lest imaginene til Amalie:

D E N N E linken er til del 1

D E N N E linken er til del 2

 

Kos dere, og hus at dere er de mest fantastiske leserne jeg har hatt! <3

 

 

 

-W 





Historie - Believe (Del 36)

Det eneste som fortsatt føltes feil i dette øyeblikket var at jeg enda ikke hadde slått helt opp med Selena.


Jeg lot det ikke stoppe meg og kliningen ble heftigere. Jeg kjente at jeg ville gå lenger, men *DN* stoppet meg og smilte uskyldig mens hun ristet på hodet.

END

Jeg reiste meg opp i sengen. Jeg ville ikke gå for langt, vi kjente hverandre ikke så godt engang. Justin så litt skuffet ut, men respekterte at jeg ikke ville. Han kysset meg raskt på kinnet før det banket på. Jeg åpnet døren og utenfor stod Kenny og smilte til meg.
"Vi skal spise middag. Kom ned i lobbyen når dere er klare." sa Kenny før han forsvant nedover gangen. Jeg lukket døren og snudde meg mot Justin igjen.
"Når vi er klare? Hva skal det bety, jeg har jo ikke sminken med meg!" utbrøt jeg og slo oppgitt ut med armene. Justin bare lo av meg før han tok hånden min og leide meg ned til lobbyen. Jeg kjente varmen bre seg utover i kroppen min og tok et fastere tak i han. 

Praten gikk livlig rundt bordet, men jeg og Justin var for det meste stille. Han lot benet sitt gli oppover benet mitt og jeg fniste. Av og til sendte Scooter likedane blikk til Justin som han hadde sendt i bilen. Jeg ville vite hva det var for Justin så ut i å få dårlig samvittighet av de blikkene. Jeg så spørrende på Justin og han lente seg ned til øret mitt.
"Det er ingenting." hvisket han, men jeg var ikke overbevist. Jeg lot det ligge for heller å ta det opp når vi kom på rommet.
"Vel det begynner å bli sent og Justin, du har mye å gjøre i morgen. Dagen før den store konserten." sa Scooter da alle var ferdige med å spise. Justin grep hånden min og var på vei til å gå opp. "Åh, Kenny. Følger du dem opp og ser til at de legger seg på hvert sitt rom?" fortsatte Scooter. Justin sukket oppgitt.
"Du oppfører deg som jeg er 15 år, Scooter!" sa Justin og viste at han var irritert.
"Både du og jeg vet at dette er for ditt eget beste." svarte Scooter alvorlig. Justin sa ikke noe mer, men unngikk å møte blikket til Scooter. Det var tydelig at det var noe Justin ikke ville fortelle meg, men enten han ville eller ikke skulle jeg finne ut av det. 
"God natt, jenta mi." sa Justin og ga meg et kyss på munnen før han og Kenny gikk videre til naborommet som var Justin sitt. Jeg smilte før jeg lukket døren. Jeg gikk rett på badet før jeg innså at jeg ikke hadde tanbørste. Jeg sukket før jeg dro fram tyggisen som jeg hadde tatt med meg og stappet en i munnen. Jeg kledde av meg klærne og la meg under dynen i bare undertøyet.  

Klokken gikk og plutselig banket det svakt på døren min. Jeg reiste meg opp på vei mot døren da jeg husket at jeg bare stod i undertøyet. Jeg glemte at Justin antageligvis kom til å komme til meg. Det banket på igjen, jeg sprang og dro på meg singletten jeg hadde slengt fra meg på stolen før jeg åpnet døren. En smilende Justin i bare boxeren kom joggende inn i rommet og lukket døren raskt. Jeg lo og satte meg i senga med bena i kors. Justin lot ikke til å bry seg om at jeg ikke hadde på bukse, helt ærlig så trodde jeg han likte det. Vi satt og snakket en stund før jeg ikke klarte å vente lenger.
"Hva var det som skjedde under middagen i dag?" spurte jeg. Justin rynket pannen og viste at han ikke forstod hva jeg mente. "Blikkene Scooter ga deg." fortsatte jeg og først da kunne jeg se den lille panikken i øynene til Justin.


Tror ikke jeg rekker å skrive mer før jeg skal gå tur med mamma. Men 20 kommentarer så kommer delen når jeg får tid og pc :D

 

 

-W





Historie - Believe (Del 35)

"Justin, opp! Vi må dra til et annet hotell!"


Justin trakk seg raskt fra meg og så på Kenny med et spørrende blikk.
"Det er ikke tid til  forklare nå. Kom deg inn i bilen!" ropte Kenny. Justin sendte meg et bekymret blikk, men jeg prøvde å smile tilbake. "Bare ta henne med, kom nå!" ropte Kenny og dro oss med. Justin tok et fast tak i hånden min og jeg hadde ikke annet valg enn å bli med. Vi satte oss inn i en svart, stor bil med sotede vinduer og raste av gårde.

"Hva er det?" spurte Justin undrende til Kenny som satt og kikket nervøst ut vinduet.
"Vi har akkurat fått beskjed om at svære mengder med hylende jenter var på full fart mot hotellet. Det var visst en så stor mengde at politiet ikke klarte å holde dem tilbake. Det må være lett å bli politi for dagen." Kenny mumlet det siste, men jeg fikk likevel med meg hva som skjedde.
"Beliebers." sa jeg svakt. Justin så på meg og nikket før han kysset meg på pannen. 
"Det betyr at du kanaksje ikke kommer deg tilbake på hotellet i kveld." hvisket han inn i øret mitt. Jeg fniste og så opp på han.
"Mamma og Nate!" utbrøt jeg. "Jeg må si ifra til dem!" Jeg ringte mamma med en gang. Forklarte hvorfor jeg dro og hvor jeg var på vei. Jeg sa dem måtte holde seg inne på hotellet og ikke være bekymret for meg. Mamma tok det ganske pent med tanke på at jeg kanskje skulle overnatte hos nesten-kjæresten min som jeg ikke hadde kjent så lenge. 
"Det ser ut til at du må sove med meg i natt." hvisket Justin i øret mitt. Jeg klappet han lett på magen og hysjet på han. Kenny sendte oss et nysgjerrig blikk, men rettet det rask mot vinduet igjen.
"Så fint du kunne bli med, *DN*" sa plutselig Scooter som snudde seg i forsetet. Jeg skvatt litt i og med at jeg ikke visste han var der, men smilte stort til svar. Han sendte Justin et rart blikk, et blikk jeg ikke kunnne tyde, men det kunne tydeligvis Justin. Med en gang han forstod blikket til Scooter snudde han seg bort og heller smilte til meg.
"Får jeg eget rom?" spurte Justin Scooter. Han rynket på pannen og så usikker ut.
"Ja, og det får *DN* også." konkluderte han med til slutt. Justin sukket et oppgitt sukk.
"Jeg tror jeg er moden og gammel nok til å bestemme om jeg vil sove med *DN* eller ikke." sa Justin irritert. Scooter ristet lett på hodet.
"Det kan hende du er, men jeg er manageren din og du gjør som jeg sier." sa Scooter strengt og snudde seg tilbake og så ut frontruten igjen. Justin sendte meg et trist blikk. Jeg strakk meg opp til øret hans og hvisket noen ord som fikk han til å smile bredt: "Slapp av. Jeg sniker meg inn til deg så fort Scooter har sovnet."



 "Dette blir da vårt nye hotell, hvertfall til mengden utenfor det forrige har roet seg." sa Scooter før han trådde ut av bilen. Jeg skulle til å åpne døren selv, da sjåføren kom og åpnet den for meg. Jeg smilte takknemlig til han før Justin grep meg i hånden og vi gikk hånd i hånd inn på hotellet. Det var ikke et like fint hotell som det forrige, men jeg skulle ikke klage. Det var romslig og få folk fordi det lå ganske avsides. Resepsjonen hilste høflig på oss selv om noen var litt sjokkert over hvem som faktisk kom inn døren til lobbyen. Vi fant rommene våre raskt og jeg og Justin satt inne på mitt og snakket.
"Vi får i hvertfall vært alene en god stund nå." smilte Justin. Jeg fniste og la meg ned i senga. Justin var raskt over meg og smilte søtt før han lente seg ned og presset leppene sine på mine. Jeg lot fingrene mine gli gjennom det silkemyke håret, lekte med nakkehårene hans. Han selv støttet seg oppe med sine hender, men etterhvert la han den ene på hoften min og åpnet munnen. Jeg gjorde ingen motstand og tungene våres møttes raskt. Jeg lekte med tungespissen hans og koste meg uten avbrytelser denne gangen. 

Justins POV

*DN* kysset meg varsomt, men følsomt. Hun lekte forsiktig med tungen min og tirret meg litt. Hun var veldig flink på dette med å kysse. Leppene hennes smakte bringebær, var fyldige og lette å få tak i. De formet seg lett etter mine lepper og bevegde seg alltid i takt. Det eneste som fortsatt føltes feil i dette øyeblikket var at jeg enda ikke hadde slått helt opp med Selena.


20 kommentarer før neste del kommer når jeg våkner i morgen! <3

 

 

-W





Historie - Believe (Del 34)

Jeg reiste meg opp og så håpefult mot heisen da den åpnet seg sakte.


Justin steg ut av heisen og hjertet mitt hoppet over et slag når jeg så han. Et smil bredte seg utover munnen min før Justin så meg. Han begynte å gå sakte og usikkert bort til meg,  men kom fram etter hvert. Han sa ingenting. Bare satte seg ned i stolen og ventet, jeg satte meg ned igjen jeg også.
"Hvorfor er du så sen?" spurte jeg for å prøve å få igang en samtale.
"Jeg visste ikke om jeg skulle gå." svarte Justin. Stemmen til Justin var ikke som vanlig. Den hadde ikke den fantastiske klangen den pleide å ha når han snakket med meg og jeg skjønte fort at jeg hadde såret han nede på stranden. Det stakk i hjertet mitt da jeg tenkte på hva jeg hadde sagt og hvor dum jeg var. Det var klart at jeg var forelsket i Justin, trodde jeg. "Jeg har ikke tid til å sitte her å ikke gjøre noen verdens ting, *DN*, jeg har en konsert om et par dager og det er mye som må gjøres. Så hvis du ikke har noe å si så stikker jeg opp igjen." sa Justin og så utålmodig på meg. 
"Nei!" sa jeg litt desperat. "Jeg har noe å si." fortsatte jeg litt langsommere. Det ble en liten pause igjen, men Justin avbrøt den med å dra et langt sukk. "Det jeg sa på stranden...-" begynte jeg og kjente at det knep til i magen min når jeg snakket om det. Jeg la en hånd foran magen for å beskytte den på en måte. "Jeg mente det ikke. Berømmelsen betyr ingenting for meg, skjønner du det?" sa jeg og så opp på Justin. Tårene truet med å renne nedover enda en gang. Justin unngikk å møte blikket mitt, noe som viste at han ikke helt trodde på det jeg hadde å si.
"Du visste ikke om det var meg eller berømmelsen Så lenge du ikke vet, kan jeg ikke tro deg." svarte han. "Hadde det vært meg, hadde du visst det med en gang." fortsatte han. Han snakket lavt han også.

"Vær så snill, Justin." ba jeg med gråten i halsen. Stemmen min bristet og var ikke stødig i det hele tatt. Han løftet hodet og så litt på meg før han ristet svakt på hodet.
"Jeg kan ikke." svarte han før han reiste seg opp og gikk mot heisen. Med en gang han snudde ryggen til begynte tårene mine å renne. De rand nedover kinnene mine i en voldsom fart og var ikke til å stoppe. Før jeg kastet meg ned i sofaen, så jeg at Justin kastet et blikk mot meg. Et blikk fylt med lengsel og følelser. Det var tydelig at han ikke ville gå fra meg heller. Jeg hadde aldri opplevd å bli dumpet før, jeg var vandt med at folk hang seg på meg hele tiden. Justin var annerledes, han gikk ikke etter status, men etter magefølelsen. Jeg lå med ansiktet trykt ned i sofaen for å prøve å stoppe tårene som rant ustyrlig nedover ansiktet mitt og etterlot seg svarte flekker på kinnene av maskaraen da jeg kjente noen sette seg ved siden av meg. Personen begynte å stryke meg over håret og ryggen med varsomme hender. Jeg løftet hodet litt og så Justin sitte på sofaen ved siden av meg. Han hadde tårer i øynene og en og annen rant nedover kinnene hans også. Jeg reiste meg opp, tørket meg under øynene og snufset litt. 
"Hva-" startet jeg, men Justin avbrøt meg med å presse en finger på leppene mine. Jeg så uforståelig på han før han presset leppene sine oppå mine i et godt, varmt kyss. Jeg kysset med og følte de deilige leppene. Lot han stryke meg over nakken og nedover ryggen. Jeg la armene mine rundt halsen hans og holdt han godt fast. Denne gangen fikk han ikke trekke seg unna.

 

Men som vanlig, ble vi avbrutt når vi hadde det som best.
"Justin, opp! Vi må dra til et annet hotell!"


Skriver mer i kveld (HVIS JEG FÅR PC!) skal ut med noen venner nå. Har sittet inne mesteparten av sommerferien hittil for å skrive gode deler til dere, så unner meg en dag ute med venner<3
20 kommentarer! 
Har lest gjennom første avsnittet... resten rakk jeg ikke, beklager!<3 

 

 

-W





Historie - Believe (Del 33)

Forrige del kom sent fordi jeg var ute å spiste med familien. Delen ble også SYKT rar fordi det ikke gikk ann å poste alt jeg hadde skrvet fordi det tydeligvis ble for langt-.- Måtte korte ned SYKT mye, derfor den ble skikkelig rar.... haha


"Hva er det?" spurte han. Jeg kjente panikken stige opp i meg. Nå måtte jeg si det!


Jeg flakket med blikket og prøvde å unngå Justin sitt. Han trakk seg lenger unna meg med en rynket panne.
"*DN*, hva-" startet han, men jeg avbrøt han med å løfte en hånd.
"Justin, jeg vet ikke." sa jeg, men Justin så ikke helt overbevist ut. "Det er komplisert." fortsatte jeg hviskende og så ned. Justin betraktet meg noen skritt borte fra meg.
"Jeg skjønner ingen ting." sa Justin. Jeg ristet på hodet.
"Hvis det hjelper, så gjør ikke jeg det heller." svarte jeg, fortsatt med blikket ned mot vannet. 
"Jeg synes du skal fortelle hva som er i veien. Jeg merket jo det når jeg kysset deg, du ville ikke kysse tilbake." sa Justin. Jeg sukket før jeg så opp på han med tårer i øynene før jeg begynte å fortelle alt. Jeg startet med samtalen fra Melissa og fortsatte med at jeg var usikker på om jeg var forelsket i berømmelsen eller han. Han så skuffet ut.
"Hvis du virkelig ikke vet det, så betyr det at det ikke er meg hvertfall." sa Justin før han snudde ryggen til og gikk raskt opp på land mot håndkleet sitt og forsvant bortover veien vekk fra stranden. Jeg gikk også opp fra vannet, skuffet over meg selv. Det stakk i hjertet mitt da jeg tenkte på at jeg hadde mistet Justin enda en gang. Jeg dro på meg sommerkjolen og pakket sammen sakene da Ryan og Chaz kom bort til meg.
"Hva skjer?" spurte Chaz bekymret. Jeg skulle til å si det som hadde skjedd da en tåre randt nedover kinnet mitt. Jeg lukket munnen raskt, røsket med meg resten av tingene og løp gråtene bort fra stranden.

Jeg løp rett opp på hotellet og slang meg i sengen. Jeg gråt som aldri før. Gråt og gråt, hadde aldri vært så knust og så skuffet over meg selv før. Hvorfor sa jeg det? Jeg beviste bare for meg selv at jeg var sikker på at jeg var forelsket i Justin, ikke i berømmelsen. Det knep til i magen min og jeg krympet meg sammen i smerter. Hver eneste bevegelse gjorde at kniven i hjertet mitt trengte lenger inn. Jeg snappet etter pusten mellom hulkene, tørket bort salte tårer og tullet meg inn i teppet. Jeg trengte Melissa mer enn noen gang nå, jeg trengte å høre den beskyttende stemmen, de varsomme hendene som strøk meg over ryggen med jevne bevegelser. Jeg strakk meg etter telefonen og slo nummeret til Melissa med skjelvende fingre. Hun tok den raskt.
"Mel... -" startet jeg før et nytt gråteanfall tok over stemmen min.
"*DN*, hva har skjedd!?" ropte hun. Hun hadde tydeligvis glemt alt hun var sint for og var der for å beskytte meg. 
"Ju- jus-justin!" jeg ropte for å få fram navnet og hulket verre enn før.
"*DN*, ro deg ned. Det går bra, det har ikke skjedd noe fælt." hvisket Melissa for å få meg til å roe meg ned. Som vanlig hjalp ordene til Melissa og jeg roet meg ned og klarte å stoppe tårene etterhvert.
"Jeg sa at jeg var usikker på om jeg likte han eller berømmelsen. Fordi du fikk meg til å tenke!" ropte jeg og en ny strøm med tårer randt nedover kinnene mine.
"Jeg beklager. Jeg gjør virkelig det. Men jeg vet at du er forelsket i Justin og ikke berømmelsen, det vet du også nå som han gikk fra deg. Gå å si det til han, han tar deg tilbake." sa Melissa. Jeg nikket.
"Jeg skal gjøre det, takk." svarte jeg før jeg la på. Jeg gikk inn på badet og skiftet til et annet anntrekk før jeg gikk ned i lobbyen.

Jeg fant frem mobilen og ba Justin møte meg i lobbyen. Jeg fikk ikke svar, men regnet med at han kom. Jeg satt i fem minutter uten at noe skjedde. 10 minutter, ingen kom. Jeg hadde akkurat gitt opp håpet om at han skulle komme da heisen plinget. Jeg reiste meg opp og så håpefult mot heisen da den åpnet seg sakte.


I morgen så er jeg ikke hjemme før klokken 15.00, men dere får deler etter da! <3

20 kommentarer!

 

 

-W





Historie - Believe (Del 32)

Jeg kunne kjenne Justin sin myke pust da noe plutselig traff leppene mine i virkeligheten og jeg skvatt til.


Jeg skalv og hjertet dunket inne i brystet mitt da jeg så inn i Justin sine vakre øyne.
"Du lå bare så fint til." sa Justin og la til en liten latter. Jeg kjente varmen i kinnene mine og så ned for at Justin ikke skulle se hvordan jeg rødmet. "God morgen." fortsatte Justin og smilte varmt til meg.
"Sovet godt?" spurte jeg han. Rødmen begynte å avta og jeg satte meg ordentlig opp i sofaen. 
"Jeg drømte om deg." svarte han drømmende. Jeg lo en kort nervøs latter, enda ikke sikker på om jeg fortsatt brukte Justin. "Det  var en herlig drøm." sa han og jeg lo en kort latter. 
"Blir du med på stranden i dag?" spurte Justin etterhvert. Jeg tenkte meg om. En nydelig Justin i bar overkropp, ikke verst.
"Hvis jeg får lov til å melde meg litt ut av klyngen med jenter som kommer til å falle pladask for deg i bar overkropp, så greit." svarte jeg med en skuldertrekning, Justin lo den herlige latteren sin.
"Hvilken farge på bikinien?" hvisket jeg inn i øret til Justin.
"Lilla. It turns me on." hvisket han tilbake før jeg begynte å le.

Jeg kledde raskt på meg den lilla bikinien min før jeg tok sommerkjolen over den. Jeg lå i senga og stirret opp i taket mens jeg tenkte på den deilige magen som berørte kroppen min da det plutselig banket kraftig på døren og jeg ble revet ut av mine fantastiske dagdrømmer. Jeg åpnet døren og utenfor stod Chaz, Ryan og Justin klare med badehåndklær.
"Kom så går vi."

Nede på stranden var det enda ikke så mange folk jeg som hadde trodd, men nok til at Justin fikk mye oppmerksomhet. Hysteriske tenåringer, gråtene barn og sjenerte enda mindre barn kom bort og ville ha bilde og autograf. Justin brukte mest tid på de minste, snakket ekstra med dem, smilte ekstra søtt. En gjeng med fjortis jenter kom også bort til oss. De var oversminket, for tynne og alle hadde piercing i navelen. Den blondeste vrikket ekstra på rumpen og passet på å presse fram de litt for store brystene. Jeg rynket pannen, men Justin latet som ingen ting. Han skrev autograf til dem og de vrikket fornøyde på rumpen da de gikk bort.

Etter 20 lange minutter, så det endelig ut som fansen var fornøyd og han kom bort til meg, Chaz og Ryan igjen. Jeg klarte ikke ta øynene fra den lekre magen. Justin lo av meg noe som gjorde at jeg kom tilbake til virkeligheten. Jeg satt enda med sommerkjolen på, usikker på om jeg skulle ta den av. 
"Kan vi ikke ta en tur ut i vannet da?" spurte Justin og festet blikket sitt på meg. Jeg smilte.
Jeg vrengte av meg sommerkjolen og begynte å gå ned mot vannet. Da de tre guttene så meg, stivnet de til bare stirret på meg med åpen munn.
"Lukk munnen, gutter. Insekter kan fly inn." ertet jeg med en latter. De lukket munnene raskt og prøvde å dra blikket vekk fra meg. Justin kom raskt bort til meg og stilte seg tett inntil meg.
"Jeg skal aldri ta deg med på stranden igjen. Folk stirrer jo som bare det." klagde han og jeg brøt ut i latter. Han trakk meg nærmere seg og jeg lot hendene mine gli over magen hans og kjente på de sterke musklene hans. Han lente seg mot meg og presset leppene sine oppå mine. Jeg trakk meg ikke fra han, selv om dette føltes helt feil. Jeg var enda ikke sikker på om jeg var forelsket i berømmelsen eller han. Det eneste jeg hadde lyst til var å trekke meg fra han og si det til han. At jeg var usikker. Men de deilige leppene hans holdt meg på plass og tvang meg til å kysse med. Han trakk seg unna meg og så på meg med et spørrende blikk.
"Hva er det?" spurte han. Jeg kjente panikken stige opp i meg. Nå måtte jeg si det!


 Okei, akkurat nå har jeg veldig lyst til å skrive. 10 kommentarer før neste del kommer! <3

-W





Historie - Believe (Del 31)

"Det er ikke jeg som dropper bestevenninnen min for å være kjendis!" ropte hun og slang på røret.


Jeg stod med røret inntil øret flere minutter etter at Melissa hadde slengt på. Jeg skjønte ikke hva hun mente. Jeg hadde ikke droppet henne på noe som helst vis, dette var en planlagt tur av mamma og jeg dro ikke for å komme til Justin, det visste Melissa. Men hvorfor var hun så sint? Jeg rynket pannen da jeg la mobilen forsiktig ned på bordet og la meg i senga med alle klærne på. Jeg var knust over måten Melissa oppførte seg på. Kanskje hun bare var sjalu, det var jo alltid jeg som fikk de kjekkeste guttene. Jeg lo litt for meg selv før jeg innså hvor fjortis og bitch jeg egentlig var. Jeg reiste meg opp med et rykk. Hva om jeg bare brukte Justin for kjendisstatusen?

Jeg slo raskt fra meg tanken. Nektet å tenke på den måten. Jeg likte jo ikke når paparazziene fulgte etter meg, men jeg hatet dem ikke når dem tok bilder av meg og Justin sammen. Jeg fikk panikk. Jeg hadde brukt Justin uten å vite om det! Jeg kjente godt etter. Var jeg forelsket i han eller berømmelsen? Jeg fant ikke noe svar så jeg tok raskt opp telefonen. Jeg begynte å slå inn det velkjente nummeret til bestevenninnen min da jeg husket at hun var sint på meg. Jeg senket telefonen og ble sittende å stirre i veggen et par minutter. Hvem skulle jeg snakke med når jeg ikke kunne snakke med Melissa? Jeg fant ikke noe svar på det og det endte med at jeg krøllet meg sammen nederst i sengen og ség glatt inn i søvnen mens et par tårer trillet nedover kinnene mine.

Den natten sov jeg ikke noe godt. Jeg vekslet mellom drøm og virkelighet gjennom hele natten. Da jeg først våknet veldig tidlig på morgenen, lå mascaraen klint utover det hvite dynetrekket, tårer hadde stivnet på kinnene mine og jeg følte meg helt elendig. Jeg trasket inn på badet for å ta meg en dusj. Jeg hoppet i taket når jeg kom inn på badet for rett framfor meg stod en stor, stygg person. Jeg pustet lettet ut da det bare var meg i speilet. Mascaraen lå gnidd utover hele ansiktet, øyevippene hadde klumpet seg sammen. Håret stod til alle kanter og klærne lå ikke på plass rundt formene mine. Jeg rev av meg klærne i en voldsom fart. Dekket for speilbildet før jeg skrudde på dusjen og satte en varsom fot innenfor de varme strålene. Ikke lenge etterpå rant det varme vannet nedover kroppen min og rensket bort alle bekymringer. Jeg lot der renne nedover ansiktet mitt, lot strålene legge sine hender på den bare kroppen min og gjøre det det gjorde best. Jeg stod der en lang stund før jeg begynte å shamponere håret. Jeg brukte varsomme bevegelser. Maserte shampoen forsiktig inn i håret før jeg skylte det ut med det varme vannet. Da jeg var ferdig, følte jeg meg med ett mye bedre. Jeg var i bedre humør og smilte til meg selv i speilet. Jeg fant fram sommerkjolen jeg hadde kjøpt forrige dagen og lot den gli på plass på kroppen min. Jeg sminket meg og lot det bølgete håret ligge slapt over skuldrene mine.

131167407867200477_p46hxoxm_c_large

Jeg trasket ut av rommet mitt og over til mamma og Nate sitt. De hadde ikke engang stått opp så jeg gikk heller ned og satte meg i lobbyen. Det var koselig å bare sitte der. Lot tankene mine fly rundt i rommet, kjente etter magefølelsen når jeg tenkte på Justin. Det kriblet smått i magen min da jeg tenkte på kysset forrige kvelden og jeg fniste for meg selv. Kanskje det betydde at jeg faktisk likte han. Jeg la meg ned i sofaen vi hadde sittet i forrige dagen. Følte tyngden til Justin oppå meg når han lente seg fram for å kysse meg. Jeg lukket øynene og formet leppene da jeg tenkte på det. Jeg kunne kjenne Justin sin myke pust da noe plutselig traff leppene mine i virkeligheten og jeg skvatt til.


Kanskje litt kjedelig del, men fortsatt bedre enn den jeg skrev i går. Beklager for at det ikke kom ny del, men i dag får dere flere deler! 

15 kommentarer så kommer neste del i ettermiddag, eller formiddag <3

 

 

 

-W





Historie - Believe (Del 30)

"Men hvor står vi nå?" 


Jeg så opp på han. Han smilte litt til meg, men var tydelig usikker selv.
"Jeg vil bare det beste for deg." svarte Justin.
"Vi bør kanskje vente litt med å være, eh..." Jeg visste ikke hvordan jeg skulle formulere setningen, men Justin hjalp meg.
"Jeg er enig. Fansen tror jeg ble sammen med Selena igjen." svarte han, jeg nikket. Det var akkurat det jeg mente. Det ble ikke så mye mer snakk, det var ikke så mye å snakke om, men vi trengte heller ikke snakke. Vi satt og så hverandre inn i øynene og gjettet oss til tankene til hvernadre. 

Det begynte å nærme seg kveld og det var på tide at Justin gikk til sitt eget rom. Før han gikk ut døren, lente han seg mot meg og ga meg et stort, vått kyss på munnen. Han la hendene sine på hver sin side av ansiktet mitt. Jeg hadde hendene mine i baklommene på den stramme shortsen min. Kysset ble heftigere og Justin stakk forsiktig tungen inn i munnen min. Jeg gjorde ikke motstand da hendene hans gled nedover på ryggen min og jeg la hendene mine rundt nakken hans. Han trakk meg nærmere inntil seg og fortsette å kline med meg. Jeg elsket det og det var det beste øyeblikket i livet mitt. Men som vanlig ble vi avbrutt av en paparazzi som hadde sneket seg opp bak oss og stod og knipset bilder. Justin trakk seg fra meg med et sukk og smilte oppgitt til meg.
"Det går bra." sa jeg og smilte. Han klemte den ene hånden min og kysset meg svak på kinnet.
"Vi sees i morgen. God natt." sa han før han og paparazzien forsvant nedover gangen og jeg lukket igjen døren. På tide å ringe Melissa. Hun tok telefonen etter bare to ring, men det var ikke så mye å fortelle henne.
"Dere klinte!" ropte Melissa hysterisk. Jeg lo.
"Fint at hele verden vet det etter bare et halvt minutt etter det skjedde." svarte jeg med en liten latter. Jeg tenkte på det deilige øyeblikket. Jeg kunne nesten kjenne leppene hans på mine fortsatt. Det smakte søtt og og var de deiligste leppene jeg hadde vært borti. 
"Er dere kjærester nå?" spurte Melissa. Jeg svarte ikke med engang.
"Ikke enda. Vi skal vente litt med det." svarte jeg. Jeg hørte på Melissa sin herlige latter at hun ikke trodde på meg.
"Så du står å kliner intenst med en du ikke er kjæreste med?" spurte Melissa. Jeg sukket.
"Fansen tror han er sammen med Selena." svarte jeg. Melissa lo en ironisk latter igjen.
"Ikke etter det bildet." svarte hun kort. Jeg ble irritert.  Hva var i veien med Melissa?
"Hva er i veien med deg, du har ikke vært sånn før!" sa jeg irritert. Melissa sukket i den andre enden.
"Det er ikke jeg som dropper bestevenninnen min for å være kjendis!" ropte hun og slang på røret.


 Jeg veit, utrolig kjedelig og kort del. Men jeg føler meg ikke helt bra og klarer ikke å få hjernen i gang! Derfor det ble enn snn dårlig del...

20 kommentarer før neste del kommer når jeg orker og har tid.

 

 

 

-W





Historie - Believe (Del 29)

Jeg ville ikke at dette øyeblikket skulle ende da vi plutselig ble avbrutt av en voldsom skriking.


Justin trakk seg fra meg med en irritert mine. Jeg reiste meg opp og så Ryan og Chaz komme skrikende bort til oss.
"Hva er det?" spurte Justin irritert. Ryan og Chaz begynte å le og dumpet ned på sofaen på andre siden av det lille, runde bordet.
"Ingenting." svarte Ryan med en lett skuldertrekning. Justin trakk seg helt bort fra meg og rettet seg opp ved siden av meg. "Så dere er offisielt kjærester nå, eller?" fortsatte Ryan. Jeg skottet litt bort på Chaz og så at han blunket lurt til meg. Jeg svarte med å gi et takknemmelig smil tilbake før jeg reagerte på spørsmålet til Ryan. Justin så på meg og visste tydeligvis ikke hva han skulle svare han heller. Jeg så tilbake på han og sånn ble vi sittende helt til Ryan knipset med fingrene foran øynene våres.
"Ehm, kanskje." svarte Justin usikkert. Jeg bare samtykket. Ryan sukket, men lente seg tilbake i sofaen før han kikket bort på TV'en. "Hei, det er jo EM finalen mellom Spania og Italia!" utbrøt han og skrudde opp lyden. Chaz rettet også oppmerksomheten mot TV'en så Justin så på meg og smilte lurt.
"Jeg vil og se finalen." sa jeg for å irritere han. Jeg hoppet over han og satt meg ved siden av Ryan. "Hvem er best?" spurte jeg. Jeg hadde ikke sett så mye på fotball før, men jeg syntes det var gøy å spille på fritiden.

 

"Spania har jo vunnet flere ganger før, de er klart best." sa Ryan med blikket klistret på skjermen. Chaz ristet raskt på hodet før Justin kom til unsetning.
"Men Italia fortjener å vinne! De har kjempet så mye mer enn Spania." sa Justin og dumpet ned i sofaen tett inntil meg.  
"Enig med Justin. Italia fortjener å vinne! Så du Balotelli i kampen mot Tyskland? Han utklasserte Gomez som alle trodde skulle være best." Justin stivnet til når Chaz sa Gomez. Såklart tenkte Justin på Selena og det såret meg nesten. Jeg dunket albuen lett i han og han kom tilbake til min verden.
"Beklager, *DN*." hvisket han i øret mitt. Jeg ristet på hodet og smilte som for å vise at jeg ikke brydde meg, men innerst inne så brydde jeg meg, akkurat som alle andre jenter også ville brydd seg. 

"Ganske jevn kamp." sa jeg. Bare for å bryte stillheten, jeg visste ikke engang om det var en jevn kamp.
"Spania knuser jo Italia!" utbrøt Ryan og ga meg et rart blikk. Jeg trakk på skuldrene før Justin la armen sin rundt meg og hvisket noen ord inn i ørene mine.
"Now that i'm you're boyfriend, i'll never let you go." hvisket Justin. Jeg fniste og lente meg inntil han.
"Så du er kjæresten min mener du?" hvisket jeg tilbak til han. Han trakk på skuldrene.
"Det er opp til deg." svarte han og strøk bort en hårlokk fra ansiktet mitt. Jeg unngikk å svare, for jeg visste ikke selv. Jeg ville ta en prat med han på tomannshånd. Resten av kampen brydde jeg meg ikke noe om. Jeg skjønte ikke hva som skjedde på banen. Plutselig når en av karene nesten fikk mål ble det blåst av og det andre laget fikk frispark? Jeg prøvde å spørre Justin, men han begynte bare å bable om noe så uforståelig som offside. 

"Kan vi ikke gå på rommet ditt?" hvisket Justin i øret mitt når kampen begynte å nærme seg slutten. Jeg smilte til han før vi reiste oss opp og gikk bak Chaz og Ryan og opp på rommet mitt. Jeg satte meg i sengen og han satte seg ved siden av meg og tok hånden min.
"Regner med at du vil snakke om det Ryan spurte om?" spurte Justin og så på meg med det nydelige blikket som jeg ble helt fortapt i. Jeg nikket litt.
"Etter at han spurte, ble jeg usikker på hvor vi står." svarte jeg og smilte svakt. Han nikket før det ble stille igjen. "Hva tenker du på?" spurte jeg og la hodet litt på skakke.
"Fansen..." svarte Justin sakte. Jeg rynket pannen. "Jeg mener. Du fikk trusler av fansen min!" sa han og slo ut med armene. Rynkene i pannen min forsvant. "Jeg vil ikke at du skal bli behandlet sånn av fansen min. Så hvis eller når vi blir ordentlig sammen, vil jeg erklære det offentlig selv og si mine følelser for deg. Så fansen vet hva jeg føler." sa Justin. Jeg nikket samtykkende.
"Men hvor står vi nå?" 


Japp, sen del, men vil dere at jeg skal forklare etter hver del hvorfor den kommer da og da? Det blir stressende for meg også<3

25 kommentarer (Det klarer dere!!!) før neste del kommer senere i dag !

 

 

-W





Historie - Believe (Del 28)

Han studerte meg nøye med et blikk jeg ikke helt visste hva betydde, før han åpnet munnen og begynte å snakke.


"Først vil jeg bare beklage på mitt sterkeste, *DN*." startet Justin og så litt ned. Han så nesten litt nervøs ut, men han klarte å holde stemmen stabil. "Jeg vet det jeg gjorde var dumt. det dummeste jeg har gjort. Jeg vet ikke helt hvordan man skal forklare den episoden i New York..." Han tok en liten pause og så opp på meg. Han hadde et trist uttrykk i ansiktet og han så raskt ned igjen da han så mitt usikre uttrykk. "Selena har fått mindre oppmerksomhet i media etter at vi gjorde det slutt. Manageren hennes ville ha henne på topp igjen, og da trengte dem hjelp av meg. Jeg sa først nei, så klart, men da kom Selena bort til meg og truet meg om å poste private ting om meg som kunne få fansen min til å hate meg. Jeg kunne ikke la henne ødelegge karrieren min så jeg ble med på det." sa Justin. Da han var ferdig trakk han pusten dypt og ventet på min reaksjon. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, det hørtes bare rart ut.
"Og du mener jeg skal tro på det? Jeg så jo hvordan du kysset henne. Det var ekte." svarte jeg. Jeg trodde ikke på det Justin nettopp hadde sagt. Justin løftet hodet og så beende på meg.
"Jeg savner henne. Jeg legger ikke skjul på det og det var godt å føle henne i armene mine, men sannheten er at det er ikke det samme som å føle deg nær meg. Du er den eneste jeg vil ha i armene mine, den eneste som får meg til å føle meg hel." svarte Justin. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro, satt bare uten å si noe som helst. Hva skulle jeg svare egentlig?

"Kan du være så snill å si noe?" ba Justin. Jeg åpnet munnen, men ingenting kom ut så jeg lukket den igjen og begynte å tenke over hva jeg burde si.
"Hvorfor brukte du Selena i går?" spurte jeg etterhvert. Jeg så på Justin med et skarpt blikk og ventet på svar. Han så nesten overrasket ut over spørsmålet mitt, men han svarte raskt.
"Siden du hadde fått ny kjæreste, trengte jeg noen for å komme over deg. Det gikk ikke, så jeg sa alt til Selena og som du så, ble hun ikke glad." sa han. Jeg tenkte tilbake på episoden hvor Selena klappet til Jusitn. Ansiktsuttrykket til Justin var ganske komis, så jeg holdte på å le. "*DN*, du er fantastisk. Uansett hvor mye jeg prøver kommer jeg ikke til å komme over deg. Jeg vil at du skal vite at uansett hva du velger å gjøre med livet ditt, støtter jeg deg og jeg kommer aldri til å gjøre noe så dumt igjen. Jeg elsker, *DN*." sa Justin og så alvorlig på meg. Jeg syntes jeg kunne skimte en liten tåre i øyenkroken hans som truet med å renne nedover. Da den til slutt rant, klarte jeg ikke være sint lenger. Justin mente alt hansa. Jeg gikk raskt bort til han, satte meg ned på fanget hans og tørket bort tåren hans. Han smilte til meg. Det nydelige skjeve smilet som ikke viste at han var glad for å vunnet meg tilbake, men som viste at han faktisk var glad i meg, og ikke kom til å såre meg med det første igjen.

 Vi hadde settet oss på sofaen helt innerst i lobbyen og drev og dullet med hverandre. Jeg likte Justin utrolig godt, og det var helt fantastisk å være nær han igjen. Som vanlig pep det i telefonen min og jeg måtte dra den opp for å se på meldingen: "Aw, du og Justin er så søte sammen! Og Dan er sintere enn noen gang!" hadde Melissa skrevet. Jeg kikket på Justin med rynket panne før jeg så meg rundt om i rommet. Jeg hvisket noe til Justin som reiste seg opp og gikk bort mot den ene busken i lobbyen.
"Hei, du!" sa han smilende da han stod over busken. En mørk paparazzi stakk hodet ut og smilte uskyldig. "Hvis det ikke gjør deg noe, nå som du har fått noen bilder, så ville det vært fint om du lot oss være litt alene." sa Justin vennlig. Det var første gang jeg hadde hørt at han var vennlig mot en paparazzi, men det funket for han viste tommelen opp og forsvant ut av hotellet. Justin kom smilende bort til meg igjen. "Alene." hvisket han forførende. Jeg lo litt.
"Nei." sa jeg og pekte mot resepsjonen. Justin sukket før han lo han også. Han satte seg ved siden av meg og tok den ene hånden min. Jeg hadde aldri følt noe på den måten før. Det eneste jeg ville var å føle han nær kroppen min, la  han kysse meg, sovne i armene han. Jeg ville bare være hos han for alltid. Justin så meg dypt inn i øynene og fanget blikket mitt. jeg så inn i denydelige, nøttebrune øynene som var vanskelig å rive seg vekk fra når man først så inn i dem. Det var som jeg kunne se hele historien til Justin. Bare med å se inn i dem visste jeg akkurat hva han tenkte. Som jeg tenkte, lente han seg mot meg, sakte, før han satte de perfekte leppene sine oppå mine. Denne gangen trakk jeg meg ikke fra han, jeg følte det var på tide. Leppene våres formet seg etter hverandre og flere sommerfugler hadde eksplodert i magen min og fløy rundt. Jeg ville ikke at dette øyeblikket skulle ende da vi plutselig ble avbrutt av en volsom skriking.


Hva tror dere det var som avbrøt? 20 kommentarer så kommer neste del. Enten senere i dag, eller i morgen!

 

 

-W





Historie - Believe (Del 27)

"Ånei!" utbrøt jeg og pekte ned mot bakken.


En hel mengde hadde samlet seg rundt en bil svart bil. Det var fullstendig kaos, og man kunne bare tenke seg hvem som satt inne i bilen. Hylende fans strømmet til fra alle kanter, overivrige paparazzier dyttet hysteriske jenter til side, presset seg igjennom. Noen av dem mistet også kameraet i bakken og det ble fullstendig ødelagt, men selv ikke da ga de seg med å presse seg gjennom mengden. Alle ville se Justin Bieber.
"De skulle bare vist." hvisket jeg surt til meg selv. Mamma la en varm hånd på skulderen min og ingen av oss sa noe. Resten av turen ned stod mamma og Nate å så på utsikten mens jeg satt og surmulte over Justin. Jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne komme over han, men det kunne jeg ikke.
"*DN*!" ropte en person bak meg da vi gikk ut av vognen. Jeg snudde meg og så Chaz komme smilende mot meg. Jeg vinket og smilte tilbake. "Justin vil snakke med deg." sa han. Jeg kastet et blikk på den store mengden av hylende jenter og overivrige paparazzier og hevet øyenbrynene. 
"Jeg tror ikke dette er den beste tiden akkurat.

Chaz kastet et blikk i samme retning før han trakk på skuldrene.
"Jeg vet ikke. Det eneste han sa var at jeg skulle finne deg." sa han. jeg himlet med øynene.
"Chaz, hva er det han egentlig vil?" spurte jeg. Chaz sukket før han så seg rundt og vinket meg med seg.
"Mamma, Nate. Bare gå, jeg møter dere senere!" ropte jeg. Mamma nikket før jeg ble med Chaz til et mer roligere sted. "Så?" spurte jeg og hevde øyenbryna. Chaz satte seg ned på en benk, det samme gjorde jeg.
"Som sagt, har han ikke snakket om annet enn deg siden han møtte deg første gangen." startet Chaz. jeg hevet øyenbrynene.
"Get to the point!" ropte jeg irritert inni meg. 
"Det som skjedde med Selena den gangen du så han ute på byen, vet jeg fortsatt ikke. Han sier at du er den første som skal få vite det. Han... -" han kikket seg nervøst rundt igjen før han hvisket lavt: "Etter du hadde fått den ny kjæreste, tok han opp kontakten med Selena. For å prøve å komme over deg! Han sa han trengte noen og at Selena var den eneste han ville gå til etter deg." sa Chaz. Jeg skjønte ikke helt hva han mente med dette. Jeg satt fortsatt med hevde øyenbryn og ventet på at Chaz skulle fortsette, noe han ikke gjorde.
"Du mener at Justin brukte Selena?" spurte jeg usikkert. Han hysjet raskt på meg før han så seg rundt igjen. "Slapp av Chaz, det er ingen som kan høre oss her." sa jeg og himlet med øynene. Chaz var tydelig bekymret for karrieren til Justin hvis det kom ut noe som at han hadde brukt Selena for eksemple. Chaz nikket svakt for å svare på spørsmålet mitt.
"Men jeg skjønner ingen ting! Jeg så han kysse Selena, og jeg kan se det når det er ekte eller fake. Det er jeg vandt med fra de forrige kjærestene mine. Han prøvde i tillegg å ljuge om det! Hva er liksom hans unnskyldning?" Jeg var forvirret nå og skjønte ikke noe av det Justin prøvde på. Kanskje han gjorde det på grunn av karrieren? Datet en fan bare for å få status og mer oppmerksomhet i media? Vel det funket i hvertfall, men hvis det var sånn det var, så kom jeg til å publisere det og han kom til å miste mange fans! 

"Okei!" sukket jeg. "Jeg skal snakke med han. Be han møte meg klokken 20 i lobbyen." fortsatte jeg og slo ut med armene. Et triumferende smil bredde seg utover munnen til Chaz.
"Vil du jeg skal følge deg tilbake til moren din?" spurte Chaz vennlig. Jeg ristet på hodet.
"Nei, jeg kan gå selv. Vi sees på hotellet?" spurte jeg. Han nikket før jeg gikk bort fra han og fant mamma og Nate. 

Klokka ble raskt 20 og det var på tide å gå ned i lobbyen. Jeg kjente at jeg var litt nervøs for hva Justin skulle si, men jeg hadde valgt å prøve, og det skulle jeg også. Jeg kom raskt ned i lobbyen, tviholdt på den lille lommeboken jeg hadde i hånden. Jeg speidet utover lobbyen og fikk øye på en velkjent skikkelse som satt i den ene stolen. Jeg gikk over til Justin og satte meg i stolen ovenfor han. Han studerte meg nøye med et blikk jeg ikke helt visste hva betydde, før han åpnet munnen og begynte å snakke.


Hva tror dere han sier? 20 kommentarer så får dere en del til i kveld hvis de 20 kommentarene kommer før klokka 20 (Det spørs også om jeg får låne PC-en til søstera mi!)

 

 

-W





Historie - Believe (Del 26)

Der nede i lobbyen så jeg Selena og Justin stå å krangle og plutselig løftet Selena hånda si og klappet til Justin så hardt hun kunne.


Hun stormet illsint bort fra han, forbi meg og inn i heisen. Jeg stod fortsatt helt stille, uten å skjønne helt hva som hadde skjedd. Justin så meg før han ga meg et beende blikk og kom mot meg. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men Justin måtte ha gjort noe dumt mot Selena. Kinnet hans var fortsatt rødt der Selena hadde truffet og det så fortsatt ut som han hadde vondt der. Han kom helt bort til meg og strakte armene ut til meg. Hjernen min begynte å jobbe igjen, jeg ristet svakt på hodet før jeg gikk med raske, bestemte skritt gjennom lobbyen og ut døren til jeg fant mamma og Nate.

"Hvorfor tok det så lang tid." spurte mamma når jeg satte meg inn i taxien. Jeg ga henne et beende blikk og hun skjønte raskt at jeg hadde møtt på Justin. Hun nikket før hun ba sjåføren kjøre oss til byen. Nå var det tid for å shoppe!

Med engang jeg steg ut av taxien fikk jeg mange blikk fra folk som antagelig var Beliebers.
"Noe sier meg at vi ikke får en rolig shoppingtur." hvisket jeg til mamma før jeg dro solbrillene godt på plass. Jeg hørte mange jenter hviske navnet mitt, hørte folk som hatet meg, noen som forgudet meg. Men det verste var noen gutter som sa de gjerne ville ta meg i senga.
"Okei, for det føste, så hører jeg dere. For det andre, det kommer aldri til å skje!" sa jeg skarpt til guttene og la trykket på aldri. De fikk et forskrekket uttrykk i ansiktet før jeg snudde meg så de heller kunne studere rumpa mi. Mamma ga meg et spørrende blikk, men jeg lot som ikke så det og fortsatte å gå og kikke i butikkvinduene. Etterhvert som tida gikk dukket også paparazzier opp og knipset bilder på hva enn jeg kjøpte. Jeg tok opp mobilen for å tekste Melissa for å si ting jeg hadde gjort da jeg endret meldingen: "Vel, jeg trenger ikke holde deg oppdatert når paparazzier gjør det." jeg lo litt for meg selv før jeg sendte den. Plutselig fikk jeg øye på den perfektet antrekket, noe som jeg også visste at Justin ikke kunne unngå å like. Jeg løp inn i butikken med paparazziene hakk i hæl før jeg prøvde det nydelige antrekket. En supersøt sommerkjole.

131167407867200477_p46hxoxm_c_large

Jeg gikk ut av prøverommet for å se kjolen i det store speilet. Paparazziene knipset bilder som aldri før og jeg gjorde noe jeg heller ikke hadde gjort før. Jeg poset for dem. De var helt gale, tok masse bilder og hadde sikkert en slags teknologi så de gikk inn på en pc med en gang. For Melissa sendte meg melding: "For en kjole!"
Jeg lo, tok en siste titt på meg i det store speilet før jeg gikk inn i prøverommet igjen. Etter fem minutter var kjolen kjøpt og jeg hadde nesten ikke plass til flere poser i hendene. 
"Kan vi ikke ta en tur i London Eye?" spurte mamma og pekte på det store pariserhjulet. Nate klagde, men jeg var mer enn glad for å komme meg bort fra paparazziene.
"Ja, vær så snill!" utbrøt jeg. Jeg skjønte egentlig ikke hvorfor paparazziene fortsatt fulgte etter meg. Jeg hadde ikke engang noe med Justin å gjøre lenger. Selv om jeg ville ha noe med han å gjøre hele tiden. Jeg tenkte tilbake på den første dagen, når jeg møtte han i New York:

Flashback:

Jeg fant et fint smykke i sølv hvor det stod med rosa bokstaver: "BELIEVE". Det var perfekt. Jeg sa jeg ville ha det smykket og han låste opp skapet med skjelvende fingre og forhandlet gaske raskt. Jeg og Melissa skyndte oss ut derfra. Vi trivdes rett og slett ikke der inne i butikken. Jeg gikk først ut døren mens jeg fiklet med den lille, hvite posen jeg hadde i hendene da jeg plutselig støtte på en person. Jeg falt bakover og bannet svakt før jeg så opp på personen. Jeg fikk sjokk og satt der og måpte da jeg så hvem jeg nettopp hadde kræsjet med. Personen jeg hadde kræsjet med, var selveste Justin Bieber. 
Jeg følte hånden til Melissa på skuldrene mine, men ingen av oss fikk fram et ord. Justin smilte søtt til meg og jeg eksploderte innvendig. Han rakte forsiktig ut hånden, men jeg klarte ikke røre meg. Det var flaut å bare sitte på gulvet i døren og bare stirre så jeg tok meg litt sammen og tok imot hjelpen.
"Unnskyld, jeg burde sett meg bedre for." sa Justin og klødde seg i bakhodet. Jeg klarte fortsatt ikke si noenting, jeg bare ristet på hodet. Det ble en liten pinlig stillhet før en stor mørk kar uten hår på hodet trådde frem og skjøv meg og Melissa til side før han presset Justin inn. Jeg kjente han igjen, det var Kenny Hamilton.
"Håper jeg ser dere senere!" ropte Justin og vinket før han forsvant inn i smykkebutikken. Jeg og Melissa stod utenfor og fortsatte å gape før vi gikk med veldig raske skritt bort derifra. Når vi var langt nok borte begynte jeg å skrike.
"Mel! Hva søren var det som skjedde?" skrek jeg og hoppet opp og ned mens jeg rev meg i håret.
"Du gikk rett på Justin Bieber!" ropte hun og hoppet sammen med meg.

Flashback END

Jeg lo for meg selv når vi stod i køen. Nate sendte meg et rart blikk, men jeg bare gjeipet tilbake. Han snudde seg med en irritert mine og snart var det vår tur til å oppleve London fra London Eye. Vi fikk heldigvis en egen, tom vogn og de ansatte nektet paparazziene å være med. Jeg syntes det var rart at vi fikk en helt egen vogn når de var såppass store, men jeg tror de ansatte skjønte hvem jeg var og hvor glad jeg kom til å bli når jeg slapp unna paparazziene. Jeg pustet lettet ut da døren lukket seg og vi begynte å stige mot toppen.
"De paparazziene er virkelig innpåslitne!" klagde jeg og satte meg ned. "Jeg skjønner ikke engang hvorfor de følger etter meg! Jeg og Justin er ferdige." sa jeg og knurret lavt. Mamma lo av meg og satte seg ned ved siden av meg.
"Slapp av. Du og Justin kommer til å bli venner igjen, og da kommer paparazziene til å være glade for at de fulgte etter deg i dag.

Det tok ikke lang tid før vi var på vei ned igjen, noe som jeg ikke likte. Det var godt å få en pause fra paparazziene, godt å få være alene med familien. Noe som egentlig var meningen med denne turen.
"Ånei!" utbrøt jeg og pekte ned mot bakken.


 Mer? 20 kommentarer før neste del. Hvis jeg har tid og pc, kommer den neste delen kanskje før også!

Vil også si at dere er herlige lesere! Jeg elsker dere <3 Beste leserne jeg har hatt, det er ikke tull engang!

 

 

-W





Historie - Believe (Del 25)

Jeg vet jeg ikke la ut en del etter 17 kommentarer. Det beklager jeg virkelig, men et spørsmål til dere: Vil dere ha deler veldig fort og ofte eller deler som er litt bedre litt senere? Hvis jeg skal skrive fort og ofte, blir ikke delene like bra som det jeg vil ha dem til å være. Dere velger enten deler ofte, som kan være litt dårlige, eller gode deler sirka 2-3 ganger om dagen.


Jeg snudde meg og så Selena komme smilende mot oss.


Jeg sendte et spørrende blikk til Chaz som bare trakk svakt på skuldrene. Justin satte seg ved siden av Chaz og Selena satte seg ved siden av Justin  igjen. Justin begynte å prate med Chaz og Selena og utelot meg fullstendig. Han hadde tydeligvis kommet over meg allerede, noe som egentlig såret meg. Etter sirka fem minutter reiste jeg meg opp og gikk. Jeg så at Chaz sendte meg et beende blikk før Justin fikk oppmerksomheten hans igjen. Jeg gikk opp på rommet, kledde på meg hello kitty pysjen min og pakket meg godt inn under dyna for så å vente på søvnen.

"Opp og hopp syvsover." sa mamma og ristet i meg. Jeg åpnet øynene så vidt og så det pene, smilende fjeset til mamma som satt på senga mi. Jeg gryntet før jeg snudde meg over på andre siden. Det eneste jeg ville var å sove, orket ikke å dra ut på byen. Orket ikke se Beliebers eller noen i crewet til Justin. "*DN*, vi skal ut på byen." sa mamma og reiste seg opp for å trekke fra gardinene. Solen strømmet inn i rommet og gjorde det enda vanskligere å se. Jeg stakk hodet under dyna og dekket for ørene. Mamma dro dyna bryskt av meg og hev noen klær på senga mi. Jeg studerte dem før jeg hev dem på stolen ved siden av senga.
"Nei, jeg skal ikke ha på dem!" klagde jeg og reiste meg motvillig opp. Mamma lo av meg før hun gikk tilbake til sitt eget rom. Jeg gikk fram til kofferten min og fant fram klærne som lå øverst. Favorittklærne mine. Jeg lot dem gli perfekt på plass på den slanke kroppen min før jeg sminket meg lett, lot det glatte, bølgete håret henge nedover skuldrene og studerte meg selv i speilet.
"Du trenger ikke Justin. Du er nydelig uansett!" sa jeg til meg selv og ga et slengkyss før jeg gikk ut til mamma og Nate.

Image - TinyPic - Free Image Hosting, Photo Sharing & Video Hosting

"Så fin du er vennen." sa mamma da hun så meg. Jeg smilte som takk til henne før vi gikk nedover mot lobbyen.
"Åh, jeg glemte mobilen! Bare gå ut så kommer jeg snart." sa jeg før jeg løp tilbake til rommet. Mamma og Nate forsvant ned med heisen mens jeg låste meg inn og hentet iPhonen min. Da jeg hadde hentet den, låste jeg meg ut og begynte å gå nedover gangen. Heisen kom raskt og tok meg raskt ned til lobbyen, men da heisen åpnet seg og jeg trådde ut, måtte jeg stoppe opp. Der nede i lobbyen så jeg Selena og Justin stå å krangle og plutselig løftet Selena hånda si og klappet til Justin så hardt hun kunne.


Mer? 17 kommentarer før neste del kommer senere i kveld. Senere i kveld skal jeg også skrive et innlegg om skype samtalen med Justin! Stay tuned!

 

 

-W





Historie - Believe (Del 24) MARATON

Jeg stivnet til da heisen åpnet seg, og jeg klarte ikke røre meg.


Personen inne i heisen stod også helt stille. Vi så på hverandre, stiv av sjokk begge to. Heisen lukket seg sakte igjen og plutselig var Justin ute av syne. Jeg gled ned på gulvet og snappet etter pusten. Dette kom til å bli to forferdelige uker. Jeg løp tilbake til rommet til Mamma og Nate og fant Nate sitte i sengen og spille på nintendoen sin mens mamma var på badet og sminket seg.
"Jeg vil bo på et annet hotell!" ropte jeg illsint. Jeg var forbannet. Av alle de hotellene i London skulle Justin absolutt bo på dette.
"Hva mener du?" spurte mamma som kom halvsminket ut av badet.
"JUSTIN BOR HER!" ropte jeg og smelte knyttneven i bordet.  Nate skvatt til og krøp lenger unna meg. Mamma kom bort til meg og støk meg på ryggen. "Gi deg! Jeg vil bort!" ropte jeg og stirret på henne med et vilt blikk i øynene. 
"Vi kommer ikke til å dra herfra. Dere kommer ikke til å se hverandre så ofte. Han er travel og du skal vel ikke være på rommet hele tiden?" sa hun rolig. Jeg skulte på henne før jeg stormet ut døren og holdte nesten på å krasje i en person som gikk forbi døren. 
"Beklager." sa jeg og løftet blikket mitt til ansiktet på personen. Chaz Somers. Jeg sukket, nesten oppgitt.
"Åh, du er *DN*, er du ikke?" spurte Chaz. Jeg nikket irritert. "Vil du... snakke?" spurte han. Jeg nikket svakt. Det kunne være godt å snakke med noen, selv Justin sine venner.

"Justin har ikke snakket om annet enn deg siden han kom fra New York. Jeg har aldri vært borti noen som er så forelsket før." startet Chaz mens vi gikk bortover gangen.
"Hvorfor kysset han Selena da?" spurte jeg, litt skeptisk på om jeg skulle tro på Chaz.
"Det er det faktisk ingen som vet. Og Justin vet hvorda du hadde det da du så han kysse Selena. Akkurat sånn hadde han det etter du hadde fått ny kjæreste." sa han. Jeg stoppet opp og rynket pannen.
"Jeg har ikke kjæreste!" sa jeg. Jeg skjønte ikke hva han pratet om. Han hevet øyenbrynene mot meg.
"Det var det du sa til Justin. Når han kom til deg for to uker siden." sa han. Såklart! Dan!
"Åh, Dan." startet jeg stille. "Han var aldri kjæresten min og han droppet meg rett etter Justin hadde vært der. Noe som gjorde at jeg hvertfall ikke klarte å komme over Justin." sa jeg. Det var egentlig litt rart å åpne meg så mye for Chaz, som jeg ikke kjente engang. 
"Vel, det funket for å få Justin sjalu i det minste." sa Chaz og lo. Jeg lo jeg også. 
"Jeg så han i stad." sa jeg og fiklet med kjedet mitt. Jeg hadde fortsatt Believe kjedet hengende rundt halsen, hadde aldrit tatt det av.  "Jeg vet ikke om jeg klarer å møte han så ofte." fortsatte jeg og stoppet opp. Chaz så på meg med et blikk, akkurat som han forstod hva jeg mente. 
"Dere kan ikke unngå å snakke sammen. Dere kommer til å snakke sammen, det er jeg ganske sikker på." sa Chaz og smilte et kjevt smil mens jeg fiklet med kjedet rundt halsen min.

"Hvis du vil over på andre tanker, så kunne vi dratt ut på byen i morgen?" spurte Chaz. Jeg smilte til han.
"Det vil jeg veldig gjerne." svarte jeg. Vi satt ned i lobbyen da Justin plutselig dukket opp og ville sette seg med oss.
"Hei, Chaz!" ropte han og kom mot oss. Jeg sukket og himlet med øynene. "Hei, *DN*." sa han og smilte til meg. Jeg sendte et lite smil tilbake og prøvde å unngå å se på den nydelige personen.
"Er Selena her også?" spurte Chaz og hintet mot jenta som kom gående bak Justin. Jeg snudde meg og så Selena komme smilende mot oss.


 17 kommentarer! Jeg avslutter maratonnet snart. Det er fint vær ute og dette er ikke min pc...

 

 

-W





Historie - Believe (Del 23) MARATON

"Justin er i London, frøken."


Jeg hoppet bort til Dylan og leste på skjermen: "Kaos i Biebersirkuset i London!" 
"HVA!?" utbrøt jeg. Jeg skrek så høyt at jeg nesten kunne høre katten til naboen falle ned fra gjerdet den lå på. Melissa la en hånd på skulderen min, men jeg ristet den raskt av meg og begynte å sirkle rundt i rommet. "Det er ikke mulig!" hvisket jeg, mest til meg selv. Jeg var stresset og ville ikke dra til London likevel.
"Men det er jo en sjanse for at du verken ser eller møter på han. Prøv i hvertfall å ha det bra! Og oppdater meg på alt du kjøper." sa Melissa og ga meg en god, beskyttende klem. Hun hadde rett. London er en stor by, usannsynelig at han skal møte på akkurat meg. 
"Du har rett, Mel. Jeg skal kose meg, det er jo London!" sa jeg og kjente det lille kicke komme tilbake. Resten av de to timene endte med at vi satt og pratet om alt jeg skulle gjøre i London, alt jeg skulle kjøpe og bare jentegreier. Jeg tok en titt på klokken og så at det var 10 min til vi måtte av sted til flyplassen. Jeg spratt opp, ga Melissa og Dylan en god klem, sa at jeg kom tilbake om to uker før jeg spurtet hjem. 

"Jeg har vondt i ørene!" klagde Nate når vi var på tur til å lande i London. Mamma strøk han på ryggen og jeg satt lent mot vinduet og så utover den fantastiske byen vi snart var i. 
"Vil du ha en tyggis?" spurte flyvertinnen som hadde dukket opp ved siden av Nate. Han nikket mens en liten tåre piplet fram i øyenkroken hans. Jeg husket godt hvordan det var å ha så forferdelig vondt i ørene på flyet, men jeg var ærlig talt lei av all klagingen til Nate. Nate satt og smattet heftig på tyggisen han hadde fått fra flyvertinnen og jeg sendte han et irritert blikk. Han bare gjeipet til meg.

"LONDON!" ropte jeg da vi hadde kommet ut fra flyplassen. Noen mennesker snudde seg og sendte meg et rart blikk, men jeg brydde meg ikke. Jeg kom ikke til å se dem så ofte uansett. Jeg lo og snurret rundt i den herlige engelske luften. Vi fant en taxi og kjørte raskt gjennom byen og fram til et eksklusivt hotell.

Vi fikk installert oss på rommet og jeg var rimelig fornøyd med et eget lite rom. Jeg ville utforske det store, fine hotellet så jeg gikk ut i gangen. Jeg trakk inn den deilige luften av lavendel før jeg spasserte mot heisen. Det var en lang gang med et kremfarget gulvteppe som virkelig var godt å gå på med det flate Toms skoene mine. Det var helt stille i gangen og jeg kom raskt fram til heisen. Jeg trykket på den lille pilen som viste ned og ventet. Etter en stund sa det endelig pling i heisen og den åpnet seg raskt. Jeg stivnet til da heisen åpnet seg, og jeg klarte ikke røre meg.


Grunnen til at jeg har mange kommentarer er fordi jeg bruker lang tid på skrive delene... men ok. 15 kommentarer.

 

 

-W





Historie - Believe (Del 22) MARATON

"Tusen takk! Du har ødelagt alt, igjen. Fornøyd?"


Jeg var ikke skuffet over meg selv. Jeg følte jeg hadde gjort det riktige valget med å si det jeg mente til Dan. Det eneste negative var at jeg kom til å tenke på Justin i fllere uker fremover. Jeg fikk raskt svar fra Justin: "Kanskje du fortjente det denne gangen." jeg ble såret av denne meldingen. Det var som en kniv som stakk i hjertet mitt. Jeg krympet meg sammen og kjempet mot tårene som sved i øyenkroken. 
*DN*!" ropte plutselig Nate som nettopp hadde kommet inn døren. Han løp bort til meg og så meg bekymret inn i øynene. Det var nok til at tårene mine randt ustyrlig nedover ansiktet mitt og Nate skjønte ikke hva som skjedde. Jeg tror han ble litt redd for han rygget noen skritt unna og var utenfor rekkevidde. Det var akkurat som han trodde jeg kunne angripe når som helst. 
"Nate..." klarte jeg å stamme fram mellom hikstene. Han ristet på hodet før han forsvant ut på kjøkkenet. Dette var første gang i hele mitt liv at jeg hadde grått foran Nate og jeg hatet meg selv for at jeg ikke var en bedre rollemodell.

Jeg la meg ned på sofaen og kjempet for harde livet for å stoppe gråtingen. Da jeg til slutt følte at jeg hadde kontroll og ikke så helt forferdelig ut i ansiktet, gikk jeg inn på kjøkkenet for å snakke med Nate. Han satt ved kjøkkenbordet og holdt seg for ørene mens han leste i et blad.
"Nate." sa jeg og smilte før jeg satte meg ned på stolen ovenfor han. Han så opp på meg med et redd blikk og det var tydelig at han ikke hadde en aning om hva som foregikk. "Jeg beklgaer, Nate, men hvis du hører på meg nå så skal jeg forklare noe for deg." sa jeg også begynte jeg å forklare om hvor vanskelig det er å ikke gråte og at det ikke er farlig. Jeg fortalte at Nate ikke trengte å være redd for meg fordi jeg gråt, men at han heller burde trøste meg, noe han holdt på å gjøre. Det lot til at Nate forstod for når jeg var ferdig kom han over på min side av bordet og ga meg en stor klem.
"Takk, Nate." hvisket jeg inn i øret hans og strøk han på ryggen.

Enda 2 uker senere:

"Vi skal til London!" ropte mamma som nettopp hadde kommet inn ytterdøren med tre billetter i hånda som hun hadde strakt over hodet. Jeg spratt opp av sofaen og hylte.
"Tuller du!?" ropte jeg, men mamma bare ristet på hodet. Nate kom løpende ned trappen og spurte hva som foregikk. Jeg løftet han opp og svingte han rundt med meg. "Vi skal til London, kjære lillebror!" ropte jeg og et stort, kritthvitt smil bredte seg utover ansiktet hans. "Når drar vi?" spurte jeg. Mamma blunket lurt til meg.
"Vi drar i kveld, så opp å pakk begge to!" sa hun og hoppet inn på kjøkkenet. Jeg var i lykkerus og både jeg og Nate sprang opp trappen og inn på rommene våre for å pakke.

Jeg pakket ned alle yndlingsklærne mine, men passet på å legge det peneste på toppen. I morgen kom til å bli den første shoppingturen i London og jeg ville passe på å ta meg godt ut. Jeg hev smykker, shorts, sokker, truser, alt oppi kofferten før jeg følte meg ferdig. Jeg satte meg oppå den og strevde med å få igjen glidlåsen. Etter fem minutter med hard jobbing med å få igjen kofferten klarte jeg det og trillet den fornøyd ned i gangen. Der stod allered to ferdigpakkete kofferter som tilhørte mamma og Nate.
"Vi drar om 2 timer." ropte mamma fra kjøkkenet. Jeg nikket før jeg fant ut at jeg måtte si ifra til Melissa.
"Da stikker jeg en rask tur bort til Melissa og forteller alt!" ropte jeg tilbake og før mamma fikk sagt noe mer var jeg ute av huset og løp ned gaten på vei til Melissa. Jeg braste inn døren og både Melissa og Dylan hoppet i taket da jeg kom inn i stua.
"Mel, jeg drar til London i dag!" ropte jeg og smilte bredt. Hun hoppet opp hun også.
"Hva? London, hvorfor det?" spurte hun. Jeg smilte fortsatt bredt. Jeg hadde aldri vært i London før, men det hadde vært det ultimate reisested. De hadde så fine butikker å shoppe i.
"Mamma kom hjem med tre billetter i stad!" ropte jeg, like ivrig.
"Sikker på at du vil det da?" spurte Melissa usikkert. Hva mente hun? Hun visste at jeg ville til London mer enn noe annet. Jeg ga henne et irritert blikk.
"Ja, hva tror du da? Jeg har alltid ville reist til London!" ropte jeg. Det var da Dylan tok ordet og snudde macen sin mot meg.
"Justin er i London, frøken."


 20 kommentarer før neste del! 

Etter maratonnet i dag, som jeg ikke er helt sikker på når slutter, så skal jeg legge ut et innlegg om den skype samtalen med Justin! <3

 

 

-W





Historie - Believe (Del 21)

FLERE ENN MEG SOM ER SKUFFA OVER KAMPEN IDAG? Begynte å grine som bare det! argh... (Derfor delen kommer såppass seint.)


Det var en ulest melding fra Justin der: "Jeg står utenfor huset ditt nå."


"HVA!?" utbrøt jeg. Øynene mine var som klistret til telefonen. Dan hoppet opp av sofaen og røsket telefonen ut av hendene mine. Jeg så på han med et måpende ansikt da han leste meldingen.
"Hva faen er dette?" sa han irritert. Jeg trakk på skuldrene før  Dan stormet ut døren. Jeg stod igjen, stiv av sjokk og ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.
"Hva faen gjør du her!?" hørte jeg Dan rope illsint. Det kom ikke noe svar med en gang, Justin var nok i sjokk han også.
"Jeg kom for å treffe *DN*." hørte jeg Justin sin fløyelsmyke stemme si rolig. Jeg beveget meg mot ytterdøra og kunne skimte skikkelsen til Dan. Han stod bredbent med knyttede never og pustet tungt.
"Hun vil ikke ha  deg her!" ropte Dan. Jeg stod nå i dørkarmen. Justin stod noen meter unna den anspente Dan som kunne gå til angrep når som helst. Justin skottet litt bort på meg og plutselig var glimtet i øynene hans tilbake. Jeg smilte før jeg husket at jeg var sur på han. Jeg snudde meg raskt bort og smilte til Dan i stedet.
"*DN*, hvem er dette." spurte Justin rolig, fremdeles med blikekt festet på Dan. Jeg svarte ikke med engang. Studerte bare de to personene som så ut til å hate hverandre.
"Dan er kjæresten min." svarte jeg raskt. Dan myknet litt, kastet et forvirret blikk på meg før han samtykket. Glimtet i blikket til Justin forsvant med det samme jeg sa det og han fikk en uttrykksøs mine i ansiktet og man så fort at han hadde gitt opp forsøket.
"Okei. Beklager forstyrrelsen, jeg skal gå nå." sa Justin skuffet og snudde seg for å gå til bilen. Dan stod igjen helt til Justin hadde forsvunnet ut av syne før han snudde seg smilende mot meg.
"Kjæresten din?" spurte han smilende. Han var tydelig fornøyd. Jeg bare trakk på skuldrene.
"Vi får se." svarte jeg og gikk inn og satt meg i sofaen igjen.

 

Dan kom inn noen sekunder etter meg.
"Hva mener du med det?" spurte han forvirret. Jeg trakk på skuldrene igjen og slo på tv'en. "Er du med meg bare for å få Justin sjalu!?" utrbrøt Dan. Jeg snudde meg måpende mot han.
"Absolutt ikke, hva slags person tror du jeg er?" sa jeg sjokkert og stirret på han. Han trakk lett på skuldrene.
"Vel, hvordan kan jeg vite det? Det eneste du prøvde på var å få Justin sjalu der ute." sa han og hintet mot den åpne døren han ikke hadde lukket.
"Okei, unnskyld da! Men det bare kom ut, okei? Det var ikke meningen." svarte jeg likegyldig og snudde blikket mot tv'en igjen.
"Hva kommer til å skje med oss i fremtiden da? Vær ærlig nå!" sa han skarpt. Jeg sukket, skrudde av tv'en og reiste meg opp.
"Hvis jeg skal være helt ærlig, så kommer det ikke til  å bli noe forhold mellom oss." svarte jeg og smilte et lite smil. Han hevet øyenbrynene og så skeptisk på meg.
"Så du har bare lekt med meg?" spurte han, tydelig skuffet.
"Nei, jeg har trengt deg. Du kommer ikke til å fortså dette og kanskje du til og med blir sur, men-" startet jeg og gransket det usikre uttrykket til Dan. "Du har hjulpet meg med å komme over Justin. Du har fått meg på riktig spor i livet igjen, jeg trengte deg mer enn noe annet." sa jeg og gjorde meg så liten og uskyldig som mulig.
"Men nå trenger du meg ikke mer, er det det du sier?" spurte han og la armene i kors. Jeg ristet raskt på hodet.
"Nei, Dan," startet jeg og ga fra meg et oppgitt sukk. "Vær så snill å forstå. Når du har kjærlighetssorg, så kommer jeg til å være der for deg. Blir litt sånn 'Friends with benefits' hvis du vil kalle det det." sa jeg og håpet at dette ville gjøre han mer sikker. Jeg visste jo at han hadde hatt flere venner med fordeler før, så dette kunne jo ikke være noe annet.
"Du utnyttet meg hele tiden! Jeg hadde spilt meg om du hadde sagt det fra starten. *DN*, du visste at jeg var forelsket i deg, men du bare lekte med meg likevel." sa han. Han var tydelig knust. Jeg hadde faktisk ingen idee om at han var så forelsket i meg.

"Jeg visste ikke at det var så intenst." sa jeg stille. Jeg hadde en liten skyldfølelse som gnagde inni meg, men tvang den til å holde seg inne. 
"Nei, men nå vet du det!" ropte han. Han var nesten på gråten og jeg kunne høre på den ustabile stemmen at jeg hadde knust han. "Og jeg vil ikke ha noe mer med deg å gjøre!" fortsatte han før han styrtet ut huset og smelte døren igjen etter seg. Jeg satt igjen i sofaen med en enorm skyldfølelse som jeg ikke klarte å holde tilbake. Jeg tok opp telefonen min for å tekste til Justin: "Tusen takk! Du har ødelagt alt, igjen. Fornøyd?"


Dramatisk.. kanskje litt kjedelig del :( Husk maraton, vel etterpå blir det nå! <3 Rekker heller ikke lese gjennom denne delen. Øynene mine glir snart igjen...
20 kommentarer før maratonnet starter når jeg våkner! 

 

 

-W





Historie - Believe (Del 20)

Beklager for sen del! Beklager virkelig!! I MORGEN BLIR DET MARATON!!


"Vi hentet dere ned på stasjonen, fordi...-"


Jeg kjente jeg ble irritert. Kunne ikke denne gamle mannen snakke litt fortere? Jeg så på han med irriterte øyne og ventet på at han skulle fortsette setningen. Han pustet dypt før han fortsatte: "Fordi dere blir truet." sa han og studerte ansiktene våres nøye. Jeg måpte. Blir jeg og Melissa truet? For noe tull.
"Det der vet jeg ikke om jeg skal tro helt på." sa jeg sakte og usikkert. Den mørke mannen sukket før han lente seg mot meg og stirret meg rett inn i øynene.
"Hør her, mrs. Bieber." startet han og så alvorlig på meg. "Sjalue jenter har ringt inn og sagt de skal drepe deg hvis du ikke holdt deg unna mr. Bieber." fortsatte han. Det var først da jeg skjønte det. Jeg hadde vært så naiv og blind at jeg ikke ante noe om fansen til Justin lenger. Jeg lente meg tilbake i stolen, unngikk å se på de to politimennene som satt rett ovenfor meg. "Du ante ingenting om hva fansen synes om deg, hva?" sa den gamle mannen. Jeg ga han et surt blikk.
"Rart jeg ikke vil vite det, kanskje? Jeg vet jo hvordan fansen han behandlet de andre kjærestene hans!" ropte jeg irritert. Jeg var fortsatt knust over det Justin hadde gjort, det var nok forklaringen på humørsvingninene også. Han gamle mannen lo en kort latter mens øynene fortsatt var festet på meg.
"Jeg synes du skal ta en prat med Justin, jeg." sa han igjen. Et ekkelt smil bredte seg utover ansiktet hans da øynene mine fyltes med tårer. 
"Hva er det med deg? Du vet at hun er knust! Vi vil gå nå!" ropte Melissa som reiste seg opp og slo håndflatene i bordet. Begge politimennene hoppet bakover av den plutselige reaksjonen til Melissa og vakten var raskt borte hos henne og grep henne i armen. Hun røsket den til seg. "Jeg kan gå selv, takk. Hvor er familien min?" sa hun sint, dro meg opp av stolen før en vakt utenfra førte oss bort til familien til Melissa.

 

"Vennen!" ropte moren til Melissa, Cindy, og ga henne en stor klem. Storebroren til Melissa, som jeg ikke har snakket om før, var også der. Han var egentlig ganske kjekk, han. Brunt hår som stod litt til alle kanter. Veltrent kropp med sterke armer. Jeg må inrømme at jeg var forelsket i han før, men det ble aldri noe av. Og nå hadde det bare vært rart.
"Vi kan ikke dra hjem!" ropte Melissa inn i brystet til Cindy. Cindy ristet på hodet.
"Nei, nei. Vi skal ikke hjem, vi skal ikke la dem vinne. Ikke sant, *DN*?" sa Cindy og snudde seg mot meg. Jeg smilte og nikket før jeg satte meg ned i stolen ved siden av storebroren til Melissa, Dylan.
"Hva er det fansen sier om meg?" spurte jeg og gnidde pekefingrene mot tinningen.
"Jeg tror det er best du ikke vet det." svarte han. Jeg så opp på han med rynke i pannen.
"Det er så ille ja..." sa jeg sakte før det plinget i mobilen min nok engang. Den hadde ikke vært stille et eneste minutt den dagen og jeg visste at alle meldingene var fra Justin. "Kan ikke han bare slutte å sende meg meldinger å ødelegge livet mitt!?" ropte jeg til telefonen. Dylan så litt bekymret ut, men han sa ingenting. Jeg åpnet den siste meldingen jeg hadde fått av Justin.
"Kan du i det minste la meg forklare? Det er ikke sånn det ser ut som. Tro meg, *DN*. Jeg elsker deg!" jeg sukket oppgitt, hadde bare lyst til å kaste telefonen i veggen, legge meg end på gulvet å grøte meg til døde. Men jeg gjorde det ikke. Istedet skrev jeg tilbake: "Hva er det å forklare? Jeg så hva som skjedde og jeg ser når det er ekte eller uekte. Ikke prøv å lyv til meg engang, og vær så snill, Justin. Hold deg unna meg og ikke ødelegg livet mitt mer enn det er!" 

2 uker senere:

"Gi deg!" ropte jeg mens Dan drev og kilte meg. Ja, jeg hadde begynt å date Dan, egentlig bare for å få bort tankene på Justin. Dan var en grei gutt han, men et forhold med han ville aldri vare. Dan stoppet å kile meg, la seg ned i sofaen ved siden av meg og smilte til meg. Jeg måtte innrømme at han var ganske kjekk, og han var jo den kjekkeste gutten på skolen. Men det skulle ikke så mye til heller. Justin hadde ikke gitt lyd fra seg på en uke så jeg begynte å tro at han hadde gitt opp da det plutselig pep i telefonen min. Jeg tenkte ikke over hvem det var som kunne sende meg melding så jeg heiste meg opp og grep etter telefonen. Det var en ulest melding fra Justin der: "Jeg står utenfor huset ditt nå."


20 kommentarer før neste del kommer i kveld! <3
You know what? JEG SKYPA MED JUSTIN BIEBER! Hvis dere er nysgjerrige på om det virkelig er han og sånt, så kan jeg spørre om å få legge ut et eget innlegg om alt hva vi snakket om og sånt senere! <3

Forresten så rekker jeg ikke gjennomlesning. To venninner kommer hvert øyeblikk og vi skal på senteret... <3

 

-W 





Historie - Believe (Del 19)

Utenfor stod en svær, kraftig, svart mann i svart dress og holdt opp et skilt foran øynene til Melissa.


Jeg kastet et forvirret blikk bort til Melissa som stod som frossent og leste fra skiltet hans.
"Jeg kommer fra politiet." sa den kraftige mannen med en mørk stemme. Han skottet litt bort på meg som satt sjokkert i sengen og studerte mannen nøye med blikket. "Dere to må bli med meg." fortsatte han med like mørk stemme og ventet på at jeg og Melissa skulle bli med han, men ingen av oss rørte seg. Hva ville denne mannen fra politiet? "Jenter, dette er alvorlig." sa mannen litt høyere og først da han begynte å gå inn i rommet for å ta tak i meg og dra meg ut med makt, reagerte jeg. Jeg spratt opp av sengen og løp bort til Melissa før jeg dro henne med meg ut døren etter mannen.

Nede på stasjonen ble plassert i et venterom helt alene. Jeg og Melissa var fortsatt i sjokk og i full forvirring.
"Har vi gjort noe galt?" spurte Melissa meg. Jeg ristet raskt på hodet.
"Ikke annet enn at jeg viste fingeren til verdens største kjendis." svarte jeg og la til en liten, nervøs latter. Melissa trakk på smilebåndet, men det var ikke noe lykkelig smil. Det var mer som mitt, nervøst.
"Dere kan komme inn nå." sa en alvorlig, lys stemme som kom fra en høy, slank og pen dame som plutselig hadde dukket opp i døren. Jeg og Melissa reiste oss raskt opp uten å protestere og fulgte lydig etter damen inn i et annet rom. Jeg hadde sett sånne rom på tv. Det var et mørtk rom med svarte vegger, ingen vinduer. Et bredt bor stod på midten av rommet med to stoler på hver sin langside. To politimenn satt ved den ene langsiden av bordet og gjorde tegn til oss at vi kunne sette oss. En vakt stod ved døren, det så ut som han kjedet seg. Hele den ene veggen var et stort speil hvor man kunne se seg selv, men jeg visste at på andre siden av speilet stod flere politimenn og betraktet og hørte hva vi sa.
"Dere lurer kanskje på hvorfor dere er her?" spurte en lys, gammel politimann. Jeg og Melissa nikket. Vi turte ikke åpne munnen, redd for å si noe feil.
"Vel, -" startet den andre mannen, la armene i kors og lente seg bakover i stolen. Han var en høy, slank og mørk kar med nydelige blå øyne og ikke noe hår på hodet. "Vi har hentet familien deres også." fortsatte han.
"Det er henens familie, ikke min." sa jeg. Jeg kunne høre den nervøse tonen i stemmen min, selv om jeg prøvde å holde den stabil.
"Akkurat ja." startet den unge, mørke mannen igjen. Jeg studerte øynene hans. De var fantastiske og man kunne se vennligheten som lyste ut av dem. 
"Men tilbake til poenget." startet den gamle igjen. Nå var jeg virkelig spent på hvorfor jeg og Melissa fortjente å være på denne stasjonen.

 

Jeg var klam i hendene jeg hadde knyttet under bordet. Jeg kjente svettedråper i pannen og blodet kokte inni meg. Det var varmt, men samtidig kaldt. En ekkel følelse, en ekkel stemning og ekle politimenn. Politimannen med de nydelige øynene fiklet me skiltet på uniformen sin, ga fra seg et snufs en gang i blandt og sukket når den gamle mannen ikke fortsatte setningen. Jeg betraktet den gamle mannen igjen. Han var nok ikke spesielt høy, hadde masse rynker i ansiktet. Jeg la spesielt merke til rynken i pannen hans for den gjorde at han alltid hadde et alvorlig uttrykk, selv når han dro munnvikene opp i noe som skulle ligne et smil. Han hadde grått bustete hår, gråe bustete øyenbryn og grått bustete skjegg han alltid klødde seg i. Jeg grøsset når jeg tenkte på hva som egentlig kunne være inne i skjegget, men slo tanken raskt fra meg. Melissa som satt ved siden av meg trommet med fingrene på bordet og det ga fra seg en grusom høy lyd. Jeg sendte henne et irritert blikk og hun stoppet tvert. Det var helt stille i rommet igjen, det eneste jeg kunne høre var den svake, jevne pusten til tre mennesker. Den fjerde var tungpustet og det hørtes nesten ut som han hadde vanskelig med å puste. Det var såklart den gamle mannen jeg tenkte på sist.
"Vi hentet dere ned på stasjonen, fordi...-"


 Jeg liker å holde dere litt på pinebenken<3

Sorry for at denne delen ikke hadde noenting med Justin å gjøre... :O
Okei, jeg hørte politibilen når jeg skrev denne delen haha. Inspirasjooon<3 

Jeg lurte også på (nå vet jeg ikke om dette er helt lov, men...) om dere kunne stemme på meg >>HER<< ?
Det er den ønskereise tingen. Og jeg ønsker meg VIRKELIG å dra til USA for å gi pappa en bedre kreftbehandling som kanskje gjør at han blir frisk eller i det minste får litt lenger levetid. Det ville betydd ALT for meg, hvis dere stemte! <3

20 kommentarer før neste del kommer klokken 15.00!

 

-W 





Historie - Believe (Del 18)

Der stod selveste Justin Bieber og kysset Selena Gomez.


Jeg skulle akkurat til å storme bort og klappe til Justin i ansiktet da Melissa grep meg i armen og trakk meg ut av mengden. Nevene mine hadde blitt røde fordi jeg knyttet dem så hardt og jeg var skuffet, sint og knust over Justin. 
"*DN*!" ropte Melissa for å trenge seg inn i tankene mine. "Glem det, han er ikke verdt det! Han er en dust, kom vi går." fortsatte hun og begynte å dra meg bort derfra. Jeg så Justin spurte ut av mengden, men han stoppet opp da han så meg. Jeg ga han et overlegent blikk før jeg heiste hånden min og viste midtfingeren min til han. Ansiktet hans var ikke til å beskrive. Det var skuffet, sjokkert og knust på alle måter og det så rett og slett helt komisk ut. Jeg smilte frekt før jeg løp bort med Melissa. Omsider kom vi på hotellrommet. Jeg la meg ned og begynte å le. Jeg lo hysterisk og høyt mens Melissa bare så rart på meg.
"Det er ikke mulig! Så du ansiktet hans når han så meg, jeg trodde jeg skulle dø!" ropte jeg mens jeg holdt meg for magen og lo. Melissa ristet oppgitt på hodet før hun dro opp macen sin.
"Hei, sjekk disse overskriftene." sa hun og studerte skjermen nøye. Jeg reiste meg opp og gikk bort til henne før jeg måtte le enda en gang.
"Justin bedrar ny dame med eks-kjæresten Selena Gomez!"  under overskriften var først et bilde av Justin og Selena som kysset etterfulgt av meg som smilte frekt mens jeg viste fingeren og tilslutt Justin sitt forvirrede, følelsesladde ansikt. 

Jeg lo litt igjen før jeg plutselig braste ut i gråt. Jeg falt sammen på gulvet, krympet meg sammen i fosterstilling og hylgråt. Melissa fikk seg et lite sjokk, men straks var hun på gulvet ved siden av meg, strøk meg over ryggen og hvisket beroligende ord til meg.
"*DN*, hysj. Det går bra. Jeg likte aldri Justin uansett. Det fins flere fisk i havet, og dette er ikke slutten, men begynnelsen. Husk det." var noen av ordene Melissa hvisket. Dette beroliget meg litt. Melissa var så flink med ord, det var spesialiteten hennes. Hylingen roet seg ned og gikk over til høylytte hulk istedet. Jeg klarte å reise meg opp og Melissa hjalp meg med å komme meg i sengs. Jeg snufset mens noen tårer randt nedover kinnene mine da jeg falt i søvn, sakte, men sikkert.

"Hold deg unna meg, bitch!" roper Justin til meg og rygger unna. Jeg lager sutreleppe og tar flere skritt mot han. Han rygger raskt bakover før bakken under han plutselig forsvinner. Han vifter med armene før han forsvinner i et stort gapende hull i bakken. Hendene mine farer opp til munnen mens jeg roper navnet hans, men ingenting kommer ut av munnen min. "Justin jeg elsker deg!" er det eneste jeg hører som kommer ut av munnen min. Svaret han kommer med knuser meg innvendig, men jeg stopper likevel ikke å få han til å høre på meg. Selv om han er langt nede i et dypt hull.
"Jeg elsker Selena, hold deg unna oss!" roper han tilbake. Jeg tar meg til hjertet før jeg hopper ned i hullet sammen med han.

Jeg våknet med et rykk. Jeg kaldsvettet og holdt hånden for hjertet mitt. Tårene hadde stivnet inntil de kalle kinnene mine og håret lå klistret inntil pannen og nakken min. Jeg pustet lettet ut før jeg reiste meg opp og gikk inn på badet. Jeg vasket meg i ansiktet før jeg gikk ut på rommet igjen. Det var helt mørk og Melissa lå og snorket i sin egen seng. Jeg tok opp mobilen min og kikket på klokken. 02.00. Jeg hadde sovet fra tidlig på ettermiddagen og fram til midt på natten. Det lå flere tapte anrop fra Justin på mobilen min og flere uåpne meldinger, jeg orket ikke se på dem.

Jeg gikk og la meg igjen og sovnet raskt, uten mareritt denne gangen.

"Du fortjener ikke å snakke med henne!" Jeg våknet av at Melissa stod og snakket i telefonen. Hun var høylytt og tydelig sint. "Nei, bare hold deg unna henne. Jeg vil ikke se henne så knust som det hun var i går, du aner ikke hva du gjør med henne. Du har ødelagt henne helt!" ropte hun og sirklet rundt i rommet. Jeg latet som jeg sov, bare for å få med meg mesteparten av samtalen Melissa antagelig ikke kom til å fortelle om senere. "Justin, hør her. Uansett hva du og Selena gjorde og hvor galt du vet det er, så forandrer ikke det noen ting. Du har ødelagt henne og nå må hun jobbe seg opp på plass igjen. Om det er med eller uten deg. Jeg hater det du har gjort mot henne, og det du gjorde kommer aldri til å tilgis." sa Melissa. Jeg kune høre at hun prøvde å holde roen, men hun var tydelig sint og irritert. Jeg lurte på hva Justin svarte i den andre enden for Melissa ga fra seg et oppgitt sukk og himlet med øynene.
"Glem det, Justin! Jeg vil ikke at du skal ha noe med henne å gjøre!" ropte hun før hun rev telefonen vekk fra øret, la på og hev den så hardt hun kunne i sengen. Jeg reiste meg opp i sittende stilling.
"Hva dreide det seg om?" spurte jeg. Nå som hun visste at jeg hadde hørt på, kunne hun ikke unngå å fortelle meg hva Justin hadde sagt.
"Okei, -" startet hun og sukket. Hun ville tydeligvis ikke fortelle meg dette. "Saken er den at..." lenger kom hun ikke før det banket hardt og røft på døren. Jeg skvatt så jeg hoppet bakover og holdt meg til hjertet. Melissa reiste seg opp med en irritert mine for å lukke opp døren. Utenfor stod en svær, kraftig, svart mann i svart dress og holdt opp et skilt foran øynene til Melissa.


 Hvem tror dere det er?

20 kommentarer før neste del kommer når jeg våkner i morgen!

 

-W





Historie - Believe (Del 17)

Det ringte og ringte, mens jeg bet negler og håpet på liv og død at det ikke hadde skjedd noe alvorlig med Justin eller noen som stod han nær.


Det ringte fortsatt og jeg hadde nesten gitt opp i å få tak i han da han plutselig tok telefonen.
"*DN*!" ropte han. Jeg rynket pannen.
"Justin, har det skjedd noe?" spurte jeg bekymret. Stemmen hans hørtes ikke redd ut, men den viste liksom ingen følelser så jeg visste ikke hva jeg skulle tro.
"Nei, jeg ville bare høre stemmen din." sa Justin med en lav latter på slutten. Jeg sukket, men fniste litt og kjente varmen i kinnene mine. "Jeg drar til Canada i morgen og lurte på om vi kunne gjøre noe sammen idag?" spurte Justin. Jeg smilte for meg selv og skulle akkurat til å si at det ville jeg gjerne da jeg så Melissa som stod og ventet spent på hva jeg og Justin hadde snakket om. 
"Det vil jeg, og det vil Mel også." svarte jeg og smilte til Melissa som fikk et stort smil om munnen. Hun hadde fortsatt ikke klart å ta innover seg at jeg faktisk nesten drev på meg selveste Justin Bieber.

"Jeg kommer og henter deg litt lenger ut på dagen." sa Justin før han la på og Melissa ble helt gal. Hun hoppet opp og ned og skrek som den verste fanen noensinne.
"Mel, slapp av. Han er en vanelig gutt, vær så snill og oppfør deg som han faktisk er en vanlig gutt." sa jeg og lo. Før var det hun som prøvde å få meg til å skjønne at han var en vanlig gutt, nå er det omvendt. 
"Men han er ikke en vanlig gutt, *DN*! ropte Melissa. Jeg lo før jeg ble alvorlig igjen.
"Men vær så snill. Ikke gjør noe dumt." sa jeg før jeg ikke inn på badet for å kle på meg noen tilfeldige klær jeg fant oppe i kofferten min.

 

"*DN*, jeg skjønner godt hvorfor Justin vil ha deg." sa Melissa og studerte meg nøye da jeg kom ut av badet. Jeg fnøs og lo før jeg gikk forbi henne og bort til sminkebagen min. Jeg rotet oppi den før jeg fant ut hva jeg skulle ha på av sminke og la på et tynt lag med mascara og mineralpudder. 
"Vel, helt ærlig..." startet jeg og tok på et tynt lag lipgloss før jeg snudde meg mot Melissa. "så skjønner ikke jeg det. Jeg skjønner heller ikke hvorfor alle de andre guttene på skolen vil ha meg." fortsatte jeg og lo en kort, ironisk latter. Melissa lo med før vi gikk en tur ut på byen. 

"Hva er det som skjer der borte?" spurte Melissa og pekte på en svær mengde med hylende jenter og karer med store fotoapparat.
"Jeg vet ikke, la oss gå og sjekke." sa jeg før vi presset oss gjennom mengden og jeg fikk et stort sjokk når jeg så hva det var som lagde oppstyret. Der stod selveste Justin Bieber og kysset Selena Gomez!


Dun, dun, duuuuun!

Hva tror dere skjer videre?
17 kommentarer så kommer neste del når jeg har tid!

 

 

-W 





Historie - Believe (Del 16)

Var det ikke den ringen han hadde på seg på daten?


Jeg stoppet opp en stund. Satt helt stille i den kremfargete, myke stolen jeg hadde okupert en stund i lobbyen til hotellet. Jeg begynte å lure på om han fortsatt var forelsket i Selena mens han drev og sa til meg at han ville ha meg. Tankene mine stokket seg, løp fram og tilbake og alt var et eneste rot. Hvorfor skulle han beholdt ringen når han sa han ville ha meg? Jeg skjønte ingenting, men trengte svar. Jeg fisket opp telefonen min og tastet inn en melding: "Den ringen du hadde på deg i dag, var det ikke den jeg ga tilbake til deg?" skrev jeg og sendte den så fort som mulig. Jeg følte det egentlig var rart å påpeke en så liten og ubetydelig ting, men jeg trengte svar. Jeg fikk raskt svar tilbake fra Justin: "Beklager, jeg burde ikke bruke den... Men den er så spesiell for meg. Jeg fikk den av Selena og vi har hatt mange gode minner sammen." jeg lurte på om jeg skulle skrive noe mer. Først så hadde jeg ingen ting å skrive, men så kom jeg på en viktig ting som kanskje kunne virke ubetydelig for andre: "Savner du henne?" Jeg skrev med skjelvende fingre, håpet på et nei. Det virket som jeg var forelsket i Justin, eller var det bare på grunn av kjendisstatusen? Jeg ville ikke tenke på det, jeg ville virkelig ikke tenke på at jeg kanskje utnyttet Justin. Jeg skulle nesten ønske jeg og Justin hadde en stor krangl, bare så jeg kunne vise både for han og for meg selv at jeg likte han for den han var.

"*DN*!" ropte Melissa når jeg kom opp på rommet vårt. Jeg så spørrende på henne. "Hele hotellet er omringet av paparazzier, din kjendis! Og sjekk her!" ropte hun og snudde macen sin mot meg. Overskriftene traff meg med fyll tyngde og jeg måtte le så jeg neste falt sammen.

 
"Justin Bieber med ny dame!" var den første overskriften jeg leste. Under overskriften var det et bilde av meg og Justin da Justin kysset meg på kinnet. Jeg var rød som en tomat mens jeg smilte bekjedent og så ned. Jeg så helt komisk ut og derfor lo jeg.
"Nå er dere snart kjærester. Du er snart kjærester med Justin Bieber!" ropte Melissa og var helt crazy. Jeg lo av henne før jeg prøvde å roe henne ned.
"Slapp av, Mel. Det kommer ikke til å skje på en stund enda." svarte jeg og la til en liten latter. Melissa så skuffet ut, men hun roet seg ikke mye ned.

Neste dag når jeg våknet og sjekket telefonen min, lå det 3 ubesvarte anrop på den. Jeg sjekket dem med trøtte øyne som nesten gled igjen da jeg så at Justin hadde ringt meg to ganger og mamma hadde ringt meg en gang. Jeg undret på hvorfor Justin ville ringe meg to ganger midt på natten, men lot det gå. Jeg orket ikke ringe mamma igjen da og sa til meg selv at jeg skulle gjøre det senere på dagen. Akkurat da jeg skulle legge fra meg telefonen så jeg også en melding som lå og ventet på å bli åpnet. Den var fra Justin: "Ring meg så fort du ser dette!!" stod det. Jeg kjente et lite stikk i magen min og lurte på hva som hadde skjedd. Jeg ringte han så raskt som mulig, men ingen tok telefonen. Det ringte og ringte, mens jeg bet negler og håpet på liv og død at det ikke hadde skjedd noe alvorlig med Justin eller noen som stod han nær.


20 kommentarer til neste del kommer når jeg har tid. Har ikke pc akkurat nå, men skal få skrevet i dag! <3

-W





Historie - Believe (Del 15)

"Vi får se." svarte jeg og blunket til han.


Vi satt stille en stund. Ingen pinlig stillhet, vi bare følte  nærværet til hverandre og koste oss rett og slett. Plutselig ringte telefonen min. Jeg sukket da Justin trakk seg fra meg før jeg fisket opp telefonen min og fikk se et nummer jeg aldri hadde sett før. Jeg la telefonen varsomt inntil øret mitt og sa et oppgitt: "Hallo?"  I andre enden fikk jeg nesten litt sjokk for hvem det var som ringte.
"Hei, det er Dan." sa personen i andre enden. Jeg måtte tenke meg om en stund før jeg skjønte at det var Daniel fra skolen. Han var en av de guttene som siklet etter meg, men hvorfor ringte han meg?
"Jaha?" svarte jeg da det var stille i den andre enden.
"Jeg bare lurte på om, eh-" begynte han og hørtes ganske nervøs ut.
"Dan, jeg har virkelig ikke tid til dette." sa jeg irritert. Jeg ville fortsette den koselige stunden med Justin ikke høre på at Dan skulle stamme frem noe som antagelig var å gå ut på en date eller den slags.
"Vent, *DN*!" neste ropte Dan inn i røret. Jeg himlet med øynene og hørte på hva Dan hadde å si.
"Vil du gå ut med meg en dag?" spurte Dan. Han snakket raskt og jeg fikk nesten ikke med meg hva han sa.
"Dan, jeg er i New York nå og kommer ikke hjem før om noen dager." svarte jeg før jeg la på før han rakk å si noe mer.

"Unnskyld. Det var bare en fyr fra skolen." sa jeg til Justin. Han smilte til meg, så meg rett inn i øynene. Han fanget blikket mitt som ingen andre kunne gjøre. Han tok tak i den høyre hånden min og holdt den fast i sin mens han fortsatt så meg inn i øynene. Han var alvorlig og jeg kunne se på han at han kom til å si noe som han ikke ville mene som en prank.
"Jeg mente det jeg sa i stad. Jeg vil ha en fremtid med deg." sa han mens han fortsatt så me gi øynene. Med en gang han sa det kjente jeg rødmet strømme opp i kinnene mine og jeg slo blikket raskt ned mens jeg smilte bekjedent. Hva skulle jeg egentlig svare til det? Jeg prøvde febrilsk å finne på noe å si, men det eneste som kom ut av munnen min som faktisk lagde lyd var en halvkvalt fnising. "Jeg vil bare at du skal vite det. Og at jeg aldri kommer til å presse deg til å gjøre noe som helst. Men som jeg sa forrige gang, jeg kommer til å vente på deg. Uansett hvor lang tid det tar." fortsatte han. Han holdt fortsatt den høyre hånden min og jeg kjente fortsatt den brennende rødmen i kinnene mine. Jeg la den venstre hånden min oppå hånda hans og tvang meg til å se på han når jeg merket at rødmen begynte å ta av.
"Justin,-" startet jeg og smitle mens jeg så litt ned igjen. "Jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg synes vi skal bli litt bedre kjent før vi gjør noe med, eh, forholdet vårt." svarte jeg. Jeg anstrengte meg for ikke å begynne å le, men det var vanskelig. Ikke fordi det han sa var komisk, men fordi det var så søtt at jeg ikke kunne gjøre annet enn å le. Han sa det på en måte som fikk meg til å føle meg spesiell, en måte som fikk meg til å føle meg som en bra person og ikke en som alle liker bare fordi hun er populær på skolen. Nei, Justin likte meg for den jeg var, ikke for utseendet, men for personen jeg var innvendig. Og det gledet meg at han skjønte at jeg ikke likte han på grunn av statusen hans. Jeg likte han for personen han var, og for personen jeg hadde blitt når jeg var sammen med han.

Klokken gikk altfor fort den kvelden. Vi hadde ikke før ankommet stedet før timene gikk og vi måtte tilbake begge to. 
"Jeg har hatt det fantastisk, Justin." sa jeg da vi stod utenfor hotellet jeg bodde på. Paparazzier hadde omringet oss, men politiet og livvaktene til Justin hadde fått dem bort på en radius på omtrent fem meter. Jeg merket nesten ikke noe til dem og den skrikende fansen når Justin så meg inn i øynene. Han tok begge hendene mine og klemte dem svakt i sine. Han var så varm, noe som fylte meg med glede, varme.
"Jeg har også hatt det fantastisk. Jeg håper vi kan gjøre noe sånt igjen." sa han og smilte et kjevt smil. Jeg fniste og nikket før han lente seg mot meg og kysset meg svakt på kinnet. Jeg rødmet da jeg vinket til han før jeg gikk inn på hotellet og ség ned i den nærmeste stolen jeg så. Jeg var helt ør i hodet og blind av - hva var jeg blind av? Kjærlighet? - Jeg satt og tenkte på kvelden, på den fantastiske gutten som sa han ville ha en fremtid med meg. For bare noen uker siden var jeg en gal Belieber og nå, nå var jeg nesten kjæresten hans. Men nei, jeg skulle vente med å kysse han og holde ordentlig på med han. Jeg hadde kun kjent han i noen uker og han hadde nettopp slått opp med Selena. Når jeg tenkte på Selena tenkte jeg også på ringen jeg hadde funnet hjemme hos meg etter Justin hadde vært der. Var det ikke den ringen han hadde på seg på daten?


 20 kommentarer før neste del kommer klokken 20 <3

 

 

-W





Historie - Believe (Del 14)

Bare han dukket opp denne gangen.


PÅ DATEN:

"Hvor skal vi?" spurte jeg håpefult da jeg møtte Justin utenfor hotellet vårt. Han bare smilte lurt til meg før vi steg inn i en bil. "Justin, hvor skal vi?" spurte jeg en gang til. 
"Det kan jeg ikke si." sa han og hvisket noe til sjåføren før bilen begynte å rulle av gårde. Jeg himlet med øynene, men var likevel nysgjerrig.
"Så hvor lang tid tar det å kjøre dit da?" spurte jeg og så på han med dådyr øyne. Han lo litt av meg.
"Halvtimes tid sirka." svarte han. Jeg nikket svakt og før jeg visste ordet av det var i fremme. Justin førte meg inn i en bakhage hvor det var satt opp to, myke stoler/madrasser, masse puter og en skjerm med en fremviser. Jeg måpte da jeg så plassen mens Justin bare gikk og satte seg i den ene stolen/madrassen, kall det hva du vil. Dette var drømmedaten.

78813062198493319_v1wfh2pr_c_large

"Liker du det?" spurte Justin og blunket til meg. Jeg nikket ivrig før jeg satte meg ned på den andre stolen eller madrassen eller hva man skulle kalle det. Justin begynte å spørre meg om masse om meg selv og familien min og jeg svarte. Alt for å bli bedre kjent med han.
"Jeg har en lillebror på 11 år som heter Nate. Han tar alltid sminken min og prøver å legge den på seg selv. Jeg tror han er litt kjønnsforvirret." fniste jeg da jeg tenkte på min egentlig fantastiske lillebror.
"Småsøsken er nydelige." sa Justin og begynte å fortelle litt om sine egne søsken. Jeg visste jo at de var nydelige og helt utrolig skjønne, men det var noe annet når Justin fortalte om dem.
"Hva med moren og faren din, hvordan er dem?" spurte Justin.
"Mamma heter Nicole og er bare fantastisk. Hun er ganske ung, men hun har alltid vært personen som har stått meg nærmest og vi har et ganske spesielt forhold. Nesten et vennskapsforhold." sa jeg og fniste litt når jeg tenkte på moren min.
"Hvordan er faren din da?" spurte han og smilte. Jeg krympet meg når jeg tenkte på pappa. Det var som om noen tok tak rundt hjertet mitt og klemte til. Tårene truet med å renne nedover ansiktet mitt og jeg hadde aldri hatt så lite kontroll over følelsene mine før som den gangen.
"Pappa er død." hvisket jeg med en hes stemme. Jeg så at smilet til Justin forsvant før han skyndte seg bort til meg og dro meg inn i en god klem. Jeg snufset litt og kjempet som aldri før med å holde tårene tilbake. Justin slapp ikke på en stund og jeg kunne kjenne den varme utstrålingen fra kroppen hans. Varmen han ga fra seg varmet meg innvendig og jerngrepet rundt hjertet mitt begynte å slippe taket. Jeg bet tennene sammen før jeg trakk meg fra Justin og begynte å fortelle om pappa. 

Justin hadde en rynke gjennom hele historien og jeg kunne til og med se noen tårer som lurte seg opp i øyenkroken til hans. 
"Hvordan klarer du å være så sterk?" spurte han, men det hørtes mer ut som han snakket til seg selv, selv om han så meg rett inn i øynene. De nydelige øynene hans som fanget mine så lett og fikk meg til å glemme alt vondt i verden. De nøttebrune øynene som kunne få enhver person til å falle for han. De øynene som kurerte all sykdom. De øynene hadde han festet på meg da.
"Vel, du har ødelagt det meste." svarte jeg med et lite smil om munnen. Justin så ut som et levende spørsmålstegn der han satt og da måtte jeg fortelle hvordan jeg hadde klart å styre følelsene mine i så lang tid og hvordan Justin hadde ødelagt det når han kom inn i livet mitt i levende person. 
"Jeg må innrømme at det er litt komisk at jeg kunne ødelegge det." sa han og la til en liten latter da jeg var ferdig med den lange historien min. Jeg tenkte meg litt om før jeg måtte si meg enig og vi lo sammen en stund. Justin satt fortsatt på madrassen min, med den ene armen over skuldrene mine. Jeg lå i armkroken hans og skulle ønske det øyeblikket kunne vare for alltid.
"Vil du se en film?" spurte Justin. Jeg ristet raskt på hodet og smilte til han før jeg svarte.
"Jeg vil heller ligge og snakke. Bli bedre kjent med deg og sånt." svarte jeg og så opp på Justin. Han nikket og så meg inn i øynene. Jeg ble fortapt i øynene hans, alt rundt meg forsvant. Bakken forsvant, himmelen forsvant, verden forsvant. Det eneste som var igjen var meg og Justin. Leppene hans beveget seg. De beveget seg så elegant, som en dans i ansiktet hans.
"Jeg tror dette vil få en fremtid." sa han før han lot den våte tungen gli over de tørre leppene for å vete dem. Jeg kunne se at han var nervøs etter det han hadde sagt og lurte fælt på svaret mitt.
"Vi får se." svarte jeg og blunket til han.


 20 kommentarer før neste del som kommer klokka 16!! (Hvis jeg ikke ska spise middag da)

 

 

-W





Historie - Believe (Del 13)

Jeg tillot meg å se på den, men ble ikke helt overbevist om at det var sant det han skrev.


"Ikke legg på, *DN*, det var ikke meningen å ikke dukke opp. Det kom noe i veien." stod det. Jeg følte meg ikke helt overbevist så jeg ba om en forklaring. Det neste svaret fikk meg nesten til å få litt dårlig samvittighet: "Ei lita jente på 6 år med kreft har bare en stor drøm, det er å møte meg. Jeg møtte henne og hang med henne hele dagen, det var ikke planlagt, men tiden løp fra meg. Jeg vet ikke hvor lenge hun har igjen, men det er ikke så altfor lenge." Jeg stod en stund uten å svare. Jeg bare holdt mobilen i hånden og kjente den dårlige samvittigheten gnage i meg. 
"Mel!" ropte jeg. Jeg måtte si unnskyld. Jeg oppførte meg utrolig dårlig mot henne både forrige dagen og denne dagen. Melissa kom inn, stilte seg et stykke unna meg og så på meg med et spørrende blikk.
"Unnskyld." hvisket jeg og så ned mens tårene samlet seg i øyenkroken min. En og annen randt til og med nedover kinnet mitt, noe som gjorde meg sint på meg selv igjen. Men denne gangen prøvde jeg heller ikke å benekte at jeg gråt.
"*DN*, da." sa Melissa forsiktig, kom bort til meg og la armene sine rundt meg og trakk meg inn i en god klem. Jeg elsket å ha Melissa som bestevenn. Jeg var sjeleglad for at jeg fant henne.

"Kan du ikke møte meg i studioet, du og jeg. Så kan vi snakke litt, alene?" stod det på meldingen jeg nettopp fikk fra Justin. Jeg smilte for meg selv før jeg viste meldingen til Melissa.
"Dra, jeg kan være med mamma å shoppe." sa Melissa og ga meg en vennskapelig klapp. Jeg smilte vennlig til henne, ga henne et lite kyss på kinnet, slang vesken over skulderen før jeg travet ut døren mot nærmeste taxi.

"Hei!" utbrøt Justin da han møtte meg i døren til studioet. Jeg smitle til han før han ga meg en klem og fulgte meg inn til samme rom som sist gang. "Igjen, beklager for at jeg ikke sa ifra i går. Det var utrolig dårlig gjort av meg." sa Justin og lagde en rynke i pannen. Jeg kunne tydelig se at han faktisk var lei seg og ikke ville skuffe meg. Jeg smitle til han og nikket før jeg sa at det gikk bra.
"Jeg tenkte vi kunne finne på noe i kveld? Jeg vet om en plass vi kan være alene, som ikke en gang paparazziene vet om." sa han og blunket lurt til meg. Jeg smilte bekjedent, men måtte innrømme at jeg var nysgjerrig og gledet meg vilt. "Da kan jeg hente deg klokka 07.00 PM?" spurte han så.
"Det tror jeg kan gå bra. Da får jeg god tid til å fikse meg." svarte jeg og fniste litt. Justin smilte søtt til meg før jeg måtte tilbake på hotellet og ordne meg til en ny date med Justin. Bare han dukket opp denne gangen.


 OK, kort del. Men valgte å stoppe der for ikke å måtte stoppe der det var ALTFOR kjedelig!

 

-W





Historie - Believe (Del 12)

Justin dukket aldri opp.


Jeg lusket sakte og skuffet inn på hotellerommet da Melissa spratt opp foran meg.
"Hvordan var det? Hvordan var daten? Var Justin kjekk i dress? Hadde han på dress? Hva snakket dere om? Når er neste date?" spurte Melissa og snakket i et voldsomt tempo. Jeg sendte henne et irritert blikk for at hun skulle bli stille og hun tiet.
"Han dukket ikke opp, Mel. Han dumpet meg på en av de verste måtene." sa jeg og kjente tårene som sved i øyenkroken. Jeg skulle ikke gråte, det ville bare minnet meg om faren min. Jeg stod imot presset og presset tårene så langt tilbake som mulig. Jeg måtte bare ikke miste kontrollen. Melissa stod og betraktet meg med en rynke i pannen. Det var tydelig at hun ikke skjønte hva jeg mente.
"Han kom ikke Melissa!" ropte jeg hissig før jeg løp inn på badet, rev av meg kjolen i en voldsom fart og hoppet raskt opp i sengen. Jeg måtte få meg litt søvn, jeg kunne ikke tenke, kunne ikke miste kontrollen.

Neste dag våknet jeg av en solstråle som la seg som et mykt teppe over ansiktet mitt. Jeg myste mot det sterke lyset før jeg reiste meg opp i sittende stilling og strakk på meg mens jeg gjespet. Jeg gikk bort til balkongen utenfor vinduet og satte meg ned på en av stolene der. Jeg lot den varme solen varme meg opp og legge sine hender på huden der jeg var bar for å gjøre jobben sin. Jeg trakk bena godt opp inntil meg da jeg beygnte å tenke. Jeg begynte å tenke, noe jeg absolutt ikke måtte gjøre. Jeg tenkte på Justin, faren min, moren min, Nate, Melissa, alle personene jeg kjente. Beundrerne mine på skolen.  Tårene presset seg på igjen.
"Nei!" hviskeropte jeg til meg selv. "Ikke gråt, *DN*, ikke vær så svak. Hold deg sterk." fortsatte jeg.

Jeg klarte ikke hindre den ene tåren som randt nedover kinnet mitt. Jeg ble sint på meg selv, jeg ble forbannet. Jeg kastet bort den ene tåren og tvang alle de andre tilbake.
"*DN*? Gråter du?" spurte plutselig Melissa som stod bak meg.
"Nei!" ropte jeg med rusten stemme. Den var nok ikke helt overbevisende, men jeg kunne ikke avsløre at jeg var svak.
"Det gjør ingenting, *DN*, bare slipp følelsene ut. Det skader deg ikke." sa hun og satte seg ned på stolen ved siden av meg. Hun la den ene armen på skulderen min og strøk meg varsomt.
"Jeg gråter ikke, Mel!" ropte jeg og ristet av meg hånden hennes før jeg gikk inn på hotellrommet igjen. Hva var det egentlig med meg? Jeg var så sur og gretten, hva var det for noe?

Den nydelige ringetonen min fylte rommet med sang da jeg var inne på rommet. Jeg sprang bort til den og så på displayet: "Justin<3" Jeg la den fort ned igjen etter jeg hadde trykket på den røde knappen. Jeg orket ikke snakke med han, da hadde jeg bare mistet kontrollen, det kunne jeg bare ikke tillate meg. Ikke lenge etter kom det inn en melding fra Justin. jeg tillot meg å se på den, men ble ikke helt overbevist om at det var sant det han skrev.


Mer? ♥

 

 

-W





Historie - Believe (Del 11)

"Den må jeg bare ha!"


Jeg lot en flott, lårlang blondekjole gli gjennom fingrene mine mens Melissa kom bort til meg.
"Det er deg! Den kjolen er deg ut og inn. Ikke for mye, ikke for lite. Prøv den!" befalte Melissa. Jeg lo før jeg tok med meg kjolen til prøverommet for å prøve den praktfulle kjolen. Jeg kledde den forsiktig på meg, passet på å ikke utvide den eller lage en rift i den. Aldri før hadde jeg vært så varsom med påkledningen, men jeg ville ikke tilgitt meg selv om jeg ødela denne skjønnheten. Folk forstod seg kanskje ikke på hvorfor akkurat dette var drømmekjolen min, men jeg forstod. Jeg elsket sånne kjoler som  gjorde at jeg ikke var for overpyntet. Enkle kjoler som fortsatt viste min festlige side var nok for meg, det var perfekt. Det lyserosa stoffet gled raskt på plass på den tynne kroppen min. La seg perfekt etter formene mine og satt som et skudd. Jeg smilte fornøyd til meg selv i speilet og betraktet den pene personen som stod rett framfor meg. Jeg dro det røde forhenget til side og trådde ut. Både ekspeditøren og Melissa måpte da jeg kom ut fra prøverommet og viste begge at den kjolen var over all forventning.

Tumblr_m526egweok1r0gfw5o1_500_large

Jeg smilte stolt til dem da Melissa tok ordet. "Hvis du ikke kjøper den, så kjøper jeg den til deg!" sa hun. Jeg lo en kort latter.
"Ja, da kan jeg si jeg ikke skal kjøpe den for å få den gratis da." sa jeg og blunket lurt til henne. Hun la armene i kors og lo med. Ekspeditøren kom raskt bort til oss og betraktet meg i kjolen.
"Den der er dyr... men du kan få 30% rabatt. Den blir satt ned til 30% rabatt neste uke uansett." sa hun og smilte vennlig til meg. Jeg smilte som takk før jeg tok en titt på prisen. 300 dollar! Så var det å begynne regningen. 300 dollar ganger 30 og deler på 100. Det blir  90 dollar. Da må jeg trekke 90 dollar fra 300 dollar som blir 210 dollar (Ca 1 250 kr). Det var ikke så ille til å være en designerkjole, så jeg gikk for den. Jeg og Melissa marsjerte fornøyd ut av butikken med kjolen og beltet i en pose. Vesken hadde jeg droppet fordi jeg hadde en nesten lik på hotellet. Jeg bestemte meg for at jeg trengte noen sko, med høye heler så klart, for å få et komplett anntrekk. Vi gikk innom flere skobutikker og til slutt fant jeg de perfekte skoene.

577491_3772385282412_560113356_n_large

Jeg stod på badet, ordnet håret til daten. Jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg skulle ha håret og søkte hjelp hos Melissa.
"Kanskje du skal ha krøller?" funderte hun og sirklet rundt meg. "Eller bare ha det rett og la det henge over skuldrene. Du har jo så langt, fint og mykt hår, men hadde vært fint med krøller." Hun klarte ikke å bestemme seg. Jeg fniste litt før jeg kastet et titt på klokka.
"Tror nok vi går for rett hår, sjekk klokka!" utbrøt jeg og pekte på klokka. Jeg begynte å bli stresset, hoppet opp i skoene før jeg fant en taxi og kjørte rett til resteuranten jeg skulle møte Justin på. Han hadde enda ikke kommet så jeg satt der en stund. Jeg fiklet med mobilen i ti minutter før jeg begynte å bekymre meg. Hadde det skjedd noe med Justin? Etter enda ti minutter hadde han fortsatt ikke dukekt opp og jeg var på vei til å dra da det gikk i døren og jeg kastet et håpefult blikk mot døren. Inn døren kom en gammel, rynkete mann som ikke så helt edru ut. Jeg sukket før jeg slengte vesken over skuldren og gikk ut. Den første daten jeg noen gang hadde vært på, ble ikke noe date likevel. Justin dukket aldri opp.


Mer?

 

 

-W





Historie - Believe (Del 10)

"Jeg må avlyse daten."   


Jeg stod stille en stund. Klokka var 03.00 på natten, jeg var trøtt og sliten og skulle likevel akseptere å bli dumpet. Han sa han måtte avlyse, ikke flytte daten. Jeg skjønte ingenting. Alle i crewet var enige om at han kunne dra på date med meg, så hvorfor sånne plutselige endringer?
"*DN*? Hallo?" sa Justin og jeg ristet svakt på hodet for å klarne tankene og kunne svare.
"Ok." var det eneste som kom ut av munnen min. Jeg hadde en trøtt, hes stemme og klarte nesten ikke holde øynene åpne. Det var stille i den andre enden så jeg benyttet sjansen for å si at jeg var skuffet. "Jeg synes dette er-" Men som vanlig avbrøt Justin meg raskt.
"You've just got pranked!" ropte han og lo før han la på. Jeg stod med telefonen inntil øret lenge etter at han hadde lagt på, men kunne ikke la være å le. Han hadde en så rar sans for humor at man ikke kunne la være å le av den. Da jeg la fra meg telefonen pep den stille og jeg kunne ikke legge meg igjen uten å se på meldingen.
"God natt, *DN*, håper du tåler en spøk<3" stod det og jeg lo litt igjen. før jeg gikk og la meg.

"Vi må på shopping, *DN*, du må ha kjole til daten i kveld!" ropte Melissa som prøvde å vekke meg ved å hoppe i sengen min. Hun reiste seg opp for å hoppe over meg da jeg tok tak i lårene hennes og dyttet henne kraftig ned fra sengen. Hun ga fra seg et lite skrik før hun braste i gulvet med et høyt smell. Det var nok for at jeg hoppet ut av sengen for å se til henne.
"Mel, går det bra?" ropte jeg og satte meg på huk ned ved siden av henne. Hun svarte ikke, men lå stille og urørlig på gulvet med øynene lukket og en svær kul i pannen.

"Melissa!" ropte jeg hysterisk. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre og begynte å bli stresset. Det var min feil, jeg hadde dyttet henne så hun hadde truffet bordkanten med pannen og brast i bakken så lang hun var. Jeg prøvde å holde hodet kaldt for å sjekke pulsen hennes. Jeg la to fingre på halsen hennes da hun plutselig slo opp øynene så jeg hoppet bakover. Hun hoppet opp på bena og viftet med armene.
"Vart du skremt no'?" skrek hun og hylte av latter. Jeg pustet lettet ut og la den ene hånda på brystet.
"Aldri gjør det der igjen!" ropte jeg og la til en liten latter i tillegg. "Men det var jammen meg en fin måte å få meg opp av senga på." fortsatte jeg og vi lo sammen før vi stelte oss og trasket ut av hotellet med retning byen.

"Den her!" ropte Melissa over hele butikken. Vi prøvde å finne en kjole til kvelden så vi lette gjennom alle butikker vi kom over og nå hadde tydeligvis Melissa funnet en passende kjole. Jeg lot stativet jeg så gjennom stå uberørt mens jeg skyndte meg over til Melissa. Hun stod og gliste med en svær kjole i hånden. Det var en lang rosa ballkjole med paljetter over brystet og en svær sten som lignet en diamant. Det var et utstikkende kjørt som hang fint ned fra livet og helt ned til gulvet.

 
"Den var nydelig, Mel, men den egner seg nok ikke til en liten date på en resteurant." svarte jeg og lo. Hun gliste fortsatt før hun hang den på plass.
"Er synd å henge på plass en så vakker kjole. Kunne brukt den til juleballet til vinteren." sa hun da vi gikk ut av den eksklusive kjolebutikken. Vi gikk gjennom flere butikker og lette etter den perfekte kjolen. Jeg begynte å bli lei da vi gikk inn i en slitt butikk med noen fine utstillingsdukker da et fantastisk syn møtte meg. Den perfekte kjolen som hang rett foran ansiktet mitt. Jeg løp bort til skjønnheten og følte det glatte stoffet mellom fingrene.
"Den må jeg bare ha!"


 Ja, kort del. Men valgte å slutte her så dere er litt nysgjerrige på hvordan kjolen ser ut! ;)

-W





Historie - Believe (Del 9)

Jeg så ned og begynte å fikle meg fingrene mine før Melissa åpnet munnen og sa noe jeg aldri hadde forutsett.


"Vet dere hva? Det her blir for dumt. Jeg kan ikke sitte her og se på at dere stirrer på hverandre. Jeg vet at dere liker hverandre og det tullet der, men jeg kan ikke sitte her å late som jeg ikke ser det. Så enten så går jeg, eller så vil jeg bli litt innkludert." Hun var irritert, og jeg kunne godt skjønne hvorfor, men jeg synes det var unødvendig og ta det opp der og da rett foran Justin. Justin så også litt sjokkert ut over det Melissa hadde sagt, men han tvang fram et smil og så på henne.
"Jeg beklager, Melissa." sa han vennlig. Melissa smilte svakt tilbake.
"Du kan kalle meg Mel, det er det alle gjør."  svarte hun tilbake og kastet på det lange, mørke håret hennes. Du smilte til henne og hun smilte glad tilbake.

Etter en stund tok Melissa hintet mitt og gikk på do. Jeg trengte å få snakket med Justin om det som skjedde sist gang, men skjønte med en gang da Melissa hadde gått at det kom til å bli vanskelig å ta opp.
"Jeg er glad du kom." sa Justin og så meg rett inn i øynene. Jeg rødmet og smilte før han tok den ene hånden min og klemte den svakt i sin. Det var akkurat det han hadde gjort rett før kysset sist gang. Hvis jeg skulle ta opp det temaet, var det nå eller aldri.
"Justin," startet jeg og så ned på hendene våres. Han støk meg varsomt og forsiktig over hånden mens han fortsatte å se meg inn i øynene. "det som skjedde -" fortsatte jeg, men Justin tok raskt ordet før jeg ble ferdig med å si noe som helst.
"Jeg vet.Beklager, det var veldig dumt gjort av meg. Men du har en slags utstråling jeg virkelig ikke kan motstå, jeg har ikke sett den slags utstråling før. Jeg vet det var tidlig og jeg og Selena har nettopp gått fra hverandre, men jeg klarte ikke å dy meg." Det så ut som han ville si noe mer, men han ikke klarte helt å finne ordene.
"Jeg ville bare forsikre meg om at du ikke var den personen som -" Nok engang fikk jeg ikke avslutte setningen før Justin kom til unsetning og svarte.
"Jeg lover deg. Jeg er ikke en person som presser deg til noe som helst. Jeg kommer til å vente på deg, og kommer ikke til å gjøre noe du ikke vil." Han smilte svakt til meg og jeg kunne ikke unngå å rødme mens jeg smilte tilbake. Justin var en så søt gutt som virkelig kunne si ordene sine riktig. En som virkelig respekterte hver og en jente.

"Dette har vært en fantastisk dag. Tenk at Justin faktisk sang to av de nye sangene til oss. Vi er de eneste fansen i hele verden som har hørt de sangene!" sa jeg da vi lå utslitt på hotellrommet. Det hadde vært en fantastisk dag hvor vi hadde hengt med Justin og crewet, tullet og lekt. Høydepunktet var vannkrigen som jeg startet når jeg helte et glass vann over Justin. Det endte med at alle i crewet ble med og det var en av de største vannkrigene jeg hadde vært med på i alle fall. Jeg hadde også fått vite hvorfor Kenny var så sur. Han hadde tapt samtalen om å la Justin gå på date med meg. Han hadde sagt at det var en fare for Justin og min sin sikkerhet, men de andre hadde gått med på det fordi dem hadde sett hvordan Justin hadde sett på meg. Jeg lo litt da jeg tenkte på hele den fantastiske dagen og hvor godt kjent jeg og Justin hadde blitt. Kanskje det kunne bli noe mer i fremtiden?

Telefonen min ringte. Den nydelige ringetonen min, som var Boyfriend, fylte rommet med en stemme og musikk som man bare ikke ville skru av. Jeg lyttet litt på ringetonen før jeg tok telefonen, det var Justin.
"Jeg må avlyse daten."   


Mer?


-W





Historie - Believe (Del 8)

Vi gjengjeldte smilet før vi ble fort bortover en lang gang, bortover mot Justin.


Det var kaldt i den lange korridoren, men tanken på Justin holdt meg varm. Jeg prøvde å tenke på alle de millioner av jentene som ville gjort alt for å være i mine sko. Jeg måtte klype meg selv i armen hver gang jeg våknet for å vite at det faktisk var sant. At jeg faktisk kunne møte Justin Bieber når jeg ville. Vel, omtrent hvertfall. Scooter ledet meg og Melissa til en stor blå dør. Jeg kastet et blikk på Melissa og vi fniste bgge to når vi visste hva den andre tenkte. Da vi var i Polen for ikke så lenge siden lærte vi en liten funfact om polske hus: "Hvis et hus har en svær, blå dør betyr det at personen som bor der er singel og på leting." Riktignok var ikke dette et polsk hus, men likevel var det morsomt.

Vi gikk inn og Scooter lukket døren etter oss. Justin stod i enden av rommet og så ut av et ltie vindu, høyt ovenfor bakken. Da han hørte at vi kom inn snudde han seg sakte med et smil om munnen. 
"Hei!" sa han og kom mot meg med utstrakte armer. Jeg tok i mot klemmen før han ga en klem til Melissa som var litt i hundre. Jeg hadde lært meg å kontrollere det og Justin var tross alt bare en vanlig 18 år gammel gutt.  Justin ba oss sette oss ned og akkurat da jeg satte meg ned kjente jeg noe som skar inntil låret mitt. Det var ubehagelig og ikke minst skremmende da jeg kom på at det var ringen til Justin som lå i lommen min. Jeg dro den forsiktig opp og ga den til Justin.
"Du mistet den sist gang vi møttes." sa jeg og prøvde å ikke virke så følsom. Jeg vet ikke om det virket, følelsene virret rundt i magen min og jeg visste ærlig talt ikke hvor jeg skulle gjøre av dem. Justin tok den i mot og stappet den i lommen før han ble litt rød i kinnene. Jeg studerte det nøye, han rødmet nesten aldri og derfor var dette interessant.
"Hvordan har du det?" spurte Justin. Han så rett på meg, akkurat som Melissa ikke var der. Hvorfor overså han Melissa?
"Jeg har det ganske bra." sa jeg og visste ikke helt hva jeg skulle si. Jeg følte at stemningen var litt nede etter det som skjedde sist gang vi møttes. Jeg så ned og begynte å fikle meg fingrene mine før Melissa åpnet munnen og sa noe jeg aldri hadde forutsett.


 Jeg vet. Dårlig oppdatering og kort del, men har akkurat kommet hjem fra jobb, så er litt sliten. Det var siste dagen på jobb hvertfall da... fått høre fra de andre bloggerne at jeg oppdaterer lite også. Men sommerferien min har akkurat startet og da har det vært stress med siste innspurt på skolen og tiendeklasse avslutningen. Nå i helgen er kusinen min fra Tromsø på besøk, så jeg skal tilbringe litt tid med dem! Ellers er jeg fri ganske mye fremover!!!

 

 

-W





Historie - Believe (Del 7)

Jeg bare håpet at det ble like bra som jeg trudde.


Dagen var endelig kommet. Dagen jeg, Melissa og familien hennes skulle dra til New York, og jeg skulle treffe Justin. Sommerfuglene svirret rundt i magen min uten stopp.
"Tenk, du skal kanskje på date med selveste Justin Bieber!" ropte Melissa, tydelig stolt over å være bestevenninnen til daten til Justin.
"Ta det rolig, Mel. Han er bare en vanlig gutt." svarte jeg med en skuldertrekning for å prøve å være likegyldig. Men inni meg boblet tusenvis av små bobler og flere og flere sommerfugler samlet seg i magen min jo nærmere byen vi kom. Jeg prøvde å holde roen og tenke klart, men hodet var stappfult av tanker på hva som kom til å skje på daten, hva han kom til å si, gjøre og ikke minst hvor vi skulle. Hvis vi i det hele tatt skulle på date.

Vi kom fram til samme hotell som sist gang. Et svært hotell med et fantastisk ingangsparti og noen fantastiske hotellrom:

Pierre Image 3 Pierre Image 1
(Trykk >>HER<< for å se større bilde!)

"Vi har ankommet NYC!" ropte Melissa og hoppet i senga. "Har du tenkt å ringe Justin nå eller?" fortsatte hun og satte seg ned igjen. Jeg trakk på skuldrene, visste ikke helt hva jeg skulle gjøre.
"Kanskje jeg kan sende han en melding?" sa jeg og rynket på pannen. Melissa ristet på hodet og sukket.
"Nei. Ring han, gutter liker å høre stemmen til jentene." sa hun strengt og tastet inn nummeret til Justin for meg. Jeg svarte ikke og plutselig lå iPhonen inntil øret mitt og det ringte.
"Hello?" hørte jeg en britisk liten jente si. Jeg skjønte ikke dette med en gang og skulle til å si at jeg hadde ringt feil, da jeg husket på en bieberfact jeg har lest tidligere: "Når Justin tar telefonen som ringer med ukjent nummer, pleier han å svare med en britisk jentestemme for å lure fansen" jeg lo litt, jeg hadde jo Melissa sin telefon før jeg skjønte at jeg måtte svare.
"Hei, Justin. Det er *DN*" svarte jeg og så at Melissa viste tommelen opp. "Jeg ville bare ringe å si at vi har ankommet New York City." fortsatte jeg og smilte så stort at jeg fikk vondt.
"Dere har det ja. Kan dere ikke komme over i studioet så kan vi snakke litt?" svarte Justin med den fløyelsmyke stemmen som klang i ørene. Jeg nikket og svarte at vi kom med en gang. Før vi tok veska over skulderen og gikk ut døren, ga Justin oss en nøyaktig beskrivelse på hvor vi skulle kjøre og ikke lenge etter stod vi utenfor studioet til Justin Drew Bieber.

Jeg tok tak i dørhåndtaket og skulle akkurat til å trekke døren mot meg da den brått ble slått opp. En rasende Kenny stoppet opp foran oss og betraktet oss med blikket før han strente videre da han skjønte hvem vi var. Jeg og Melissa vekslet et spørrende blikk før vi gikk inn og ble møtt av Scooter Braun.
"Hei, jenter! Så koselig at dere kunne komme. Jeg må unnskylde Kenny, det var en liten diskusjon og Kenny mente at den beslutningen vi kom fram til kunne være farlig for Justin sin sikkerhet." sa Scooter og smilte vennlig til oss. Vi gjengjeldte smilet før vi ble fort bortover en lang gang, bortover mot Justin.


10 kommentarer før neste del som kommer når jeg har tid! <3

 

 

-W





Historie - Believe (Del 6)

Jeg plukket opp den pene gullringen og studerte den nøye da jeg så de seks bokstavene som var inngravert i den: "SELENA"


Jeg kjente en klump som vokste seg stadig større i halsen min, men hvorfor? Jeg drev jo ikke på med Justin, jeg var ikke sammen med han. Derfor skjønte jeg ikke hvorfor jeg følte meg sviktet og brukt. Jeg la den pent fra meg på bordet, et sted jeg ikke skulle få øye på den. Justin hadde kysset meg, men han var fortsatt forelsket i Selena? Jeg skjønte ingenting, prøvde å stokke og rydde opp i tankene mine, men det var bare et eneste rot. Jeg la meg tilbake i sofaen og tenkte på alt og ingenting. Det resulterte med at jeg til slutt sovnet.

"Morgenstund er gull i munn!" ropte en kjent stemme. Jeg sukket lavt og hev meg rundt i det jeg trodde var den store sengen min da jeg plutselig havnet på gulvet. Jeg hadde glemt at jeg hadde lagt meg i sofaen. Jeg tok meg til hodet jeg hadde slått i gulvet og stønnet svakt før jeg satte meg opp.
"Du bare må, du." sa jeg surt til Melissa som holdt på å le seg ihjel av meg. Hun bare viste tommel opp og holdt seg til magen mens hun lo. Da hun hadde samlet seg, fikk hun øye på ringe som lå på bordet. Hun plukket opp den lille gullringen og studerte den nøye.
"Den var utrolig fin! Hvor har du fått den fra?" spurte hun med store øyne. Jeg kjente panikken i kroppen min. Jeg hadde ikke fortalt Melissa det Justin hadde gjort forrige dagen, og jeg orket ikke fortelle det nå. Hun hoppet unna og fortsatte å studere den helt til hun så bokstavene som var inngravert. "Hvem er den sin?" spurte hun sjokkert og det var tydelig at hun ikke forstod. Jeg sa ingen ting, bare røsket den ut av hendene hennes og stakk den i lomma mi. Hun så på meg med et rart blikk, men jeg unngikk å se på henne. "*DN*, hvem er den sin?" spurte Melissa litt høyere.
"Justin." mumlet jeg lavt og ungikk fortsatt å møte blikket hennes.
"Stjal du den!?" utbrøt hun og måpte. Jeg ristet raskt og kraftig på hodet.
"Absolutt ikke! Han mistet den her i går." svarte du og så var du i gang med å fortelle. Melissa var tydelig sjokkert, men samtidig glad.
"Herregud! Du har kysset Justin Bieber!" utbrøt hun og klappet i hendene mens hun hoppet opp og ned.
"Nei, jeg har ikke kysset han. Og det kommer ikke til å skje igjen. Og hva enn du hjør, vær så snill å ikke si det til noen!" sa jeg og lagde valpeblikket mitt som Melissa ikke kunne motstå.

Hun sukket, tydelig skuffet, men lovte å ikke si det til noen. Vi satt en stund og snakket om alt og ingenting da det plutselig pep i telefonen min. Jeg plukket den kjapt opp og så at det lå en ulest melding fra Justin der: "Jeg beklager, *DN*, for kysset. Jeg ble litt revet med. Jeg vet jeg ikke burde gjort det, men kan vi møtes igjen tror du?" stod det. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Han var så søt, samtidig litt pågående. Jeg viste meldingen til Melissa som lyste opp i et stort smil.
"Møt han! Vi kan dra til byen, vi får med mamma og pappa! Kom igjen, du kommer ikke til å angre." sa hun. Hun snakket så raskt at jeg nesten ikke klarte å få med meg det hun sa, men jeg nikket svakt før hun forsvant ut ytterdøren, antagelig for å spørre om vi kunne dra. Jeg ventet med å svare Justin til Melissa kom tilbake.
"En uke i New York City!" ropte hun og strakte den ene armen i været. Jeg lo og gjorde det samme.

Vi lo sammen da jeg husket at jeg måtte svare Justin. Jeg skrev tilbake at vi dro rett etter sommerferien startet, som startet neste uke, og ble i New York en uke. Jeg fikk raskt svar tilbake at han gledet seg, og jeg kunne ikke fatte hvor mye jeg gledet meg selv! Jeg bare håpet at det ble like bra som jeg trudde.


Sinnsykt, kjedelig del. I know! Når denne delen er postet, så er jeg på Sandvika Storsenter og når jeg kommer hjem skal jeg spille kamp. Men 15 kommentarer, så kommer neste del når jeg har tid <3

 

-W





Historie - Believe (Del 5)

Jeg festet øynene på personen som bare stod der og gliste som en tulling.


"Hva gjør du her?" spurte jeg Justin. Jeg var så overrasket over å se han utenfor døren min at jeg glemte å frike ut. Han smilte fortsatt og festet de vakre øynene sine på meg.
"Jeg ville besøke deg." sa han og stakk hendene i lommene.
"Kom inn." startet jeg usikkert. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle reagere, men jeg slapp han inn uansett. "Hvordan fant du meg?" fortsatte jeg og satte meg ned i den myke, svarte sofaen.
"Telefoner er ganske lett å spore." svarte han med en lett skuldertrekning. Jeg fniste, ikke visste jeg hvorfor, men han fikk meg alltid til å trekke på smilebåndet.

Vi satt og pratet en stund og jeg begynte virkelig å se på han som en vanlig gutt. Han fortalte litt om den tunge veien fram til den han er i dag. Den veien som ikke kommer fram i filmen hans eller bøkene om han.
"Jeg visste ærlig talt ikke at du slet så hardt." sa jeg og var egentlig ganske overrasket.
"Alltid hardt arbeid å nå sin drøm. Fortell meg om din drøm nå da." sa han og satte seg ordentlig til rette, klar for å lytte. Jeg rødmet litt da jeg tenkte på drømmen min og hvor teit den føltes nå.
"Vel," startet jeg og fiklet med fingrene mine. "Jeg har ikke noe drøm akkurat nå." fortsatte jeg, fortsatt uten å se på han. "Drømmen min var å møte deg og ha en normal samtale med deg. Vel, den drømmen har jeg oppnådd og vet ikke hva jeg skal gjøre med resten av livet mitt." avsluttet jeg og la til en kort nervøs latter. Han lo med før han tok den ene hånden min.
"Jeg håper drømmen din var så bra som du håpet." sa han og klemte hånden min i sin. Jeg fortsatte å unngå å se på han, men jeg kjente rødmen blusse opp i ansiktet mitt.

Vi satt stille en stund. Han holdt fortsatt hånden min og jeg turte ikke å møte blikket hans da han plutselig plasserte hånden under haken min, løftet den opp og presset leppene sine forsiktig oppå mine. Jeg eksploderte innvendig og føltes som jeg bare kunne synke sammen og besvime. Det var jo akkurat dette jeg ønsket. Eller var det? Det kom så uventet at jeg trakk meg unna raskt og stirret sjokkert på han. Han så ned og mumlet et lite unnskyld.
"Jeg bør kanskje komme meg tilbake." fortsatte han og reiste seg opp. Jeg satt igjen i sofaen og hørte ytterdøra som raskt  lukket seg bak han da jeg oppdaget noe liggende i sofaen. Jeg plukket opp den pene gullringen og studerte den nøye da jeg så de seks bokstavene som var inngravert i den: "SELENA"


Siste del for i dag. 20 kommentarer før neste del kommer neste gang jeg har tid <3

 

 

-W





Historie - Believe (Del 4)

Jeg trudde jeg kunne få møtt Justin denne dagen, men vi skal hjem?


"Det er krise på jobben, *DN*, de trenger meg." sa hun mens hun hev klær i kofferten. Mamma jobbet på sykehuset som opperasjonsleder og tydeligvis kunne ikke vikaren gjøre denne jobben. Jeg ble sint og sprang inn på rommet hvor Melissa akkurat var på vei ut. Jeg kjente tårene presse på, men jeg lot meg ikke gråte. Jeg hev meg på senga og stønnet høylytt.
"Hva er det?" spurte Melissa og satte seg ved siden av meg. Jeg snudde meg og festet øynene på henne så hun kunne se skuffelsen som gnagde i meg.
"Vi drar. Nå." sa jeg og himlet svakt med øynene. Hun sperret opp øynene og virket overrasket.
"Hva med Justin?" spurte hun. Det var absolutt ikke noe jeg ville høre så jeg så på henne med et drepende blikk. "Ring han. Du har fortsatt tid til det." fortsatte hun for å rette opp før hun sprang og hentet kofferten sin. Jeg tok opp iPhonen og fiklet litt med den før jeg tastet nummeret. Jeg skalv på hendene og kjente en klump med nervøsitet i magen min.
"Jeg vet ikke om jeg tør." sa jeg og så opp på ansiktet til Melissa som hadde stoppet foran meg.
"Du vet ikke om du tør? Du som skjelte ut den mest populære gutten på skolen og fikk han til å se ut som en liten drittunge under ditt kongedømme, også tør du ikke ringe en gutt?" Hun hørtes forferdet ut, men jeg ristet lett på hodet.
"Det her er ikke en vanlig gutt som de på skolen." sa jeg sakte. Jeg skulle til å si noe mer, men ble raskt avbrutt av en ivrig Melissa.
"Så bare lat som han er vanlig da!" ropte hun og slo ut med armene før hun trykket på den grønne knappen og det begynte å ringe.
"MEL!" ropte jeg hysterisk og skulle til å slenge fra meg telefonen da jeg hørte en fløyelsmyk stemme i den andre enden: "Hello?" Jeg klarte ikke svare. Jeg satt bare og lot den fantastiske stemmen ringe i ørene mine før Melissa slo meg svakt i skulderen.
"Hei, det er *DN*." startet jeg usikkert før jeg husket at han ikke visste hva jeg het. "Din forrige One Less Lonley Girl." fortsatte jeg og lo en kort latter. Jeg hørte Justin le også og latteren hans fylte ørene mine og hørtes ut som sang. Jeg satt og nøt den fløyelsesmyke latteren helt til Justin tok ordet igjen.
"Vil du," startet han og hørtes nesten litt nervøs ut. "Vil du møtes et sted i dag?" fortsatte han og jeg kunne kjenne av munnvikene mine ble trukket oppover i et stort smil før jeg husket at vi skulle hjem i dag.
"Skulle gjerne det, men mamma sier vi må hjem. Helst med en gang." sa jeg og smilet mitt forsvant. Justin begynte å spørre om hvor jeg bodde og jeg svarte, uten helt å vite hva han skulle med det.
"Bli igjen. Jeg betaler." sa han og øynene mine utvidet seg. Det skulle bli lett å late som han var en vanlig gutt når han ville betale hotellplass.
"Beklager, men det kan jeg ikke." svarte jeg før mamma kom brasende inn døren med kofferten trillende etter seg.
"Har dere pakket?" ropte hun stresset. Jeg skulle akkurat til å si at jeg ikke hadde rukket det da Melissa dro fram to kofferter. Hennes og min egen og jeg ble lettet. Mamma forsvant og forventet at vi skulle løpe etter henne, men jeg klarte ikke legge fra meg telefonen. Det eneste jeg ville var å høre den myke, vidunderlige stemmen til Justin resten av dagen.
"*DN*?" sa Justin og rev meg vekk fra tankene. "Jeg ringer deg senere. Vi finner ut noe." fortsatte han før jeg hørte et klikk og han hadde lagt på.

Jeg satt og så ut av vinduet i bilen og kjempet mot tårene som sved i øyenkroken. Jeg visste at jeg elsket Justin, men på den måten? Var det ekte? Jeg visste ikke selv, det eneste jeg visste var at jeg ville være hos han. Måten han behandlet meg utenfor hallen og på scenen, det fikk meg til å føle meg spesiell. De grå skyene hadde tatt over de blå flekkene på himmelen og jeg fulgte et par dråper som randt ned bilvinduet med øynene. Trærne, husene og naturen suste forbi på andre siden av vinduet. Det var helt stille i bilen, til og med Nate lagde ikke bråk nå. Melissa hadde fortalt både mamma og Nate hvorfor jeg var så nedfor og det lot til at de forstod. Før jeg visste ordet av det var vi hjemme og jeg gikk rett opp på rommet og lot tårene renne for første gang etter at pappa døde. Han ble drept i en flyulykke i militæret, han var general og skulle teste ut det nyeste flyet de hadde fått inn. Han og tre andre skulle fly gjennom Sverige og over til Polen for så å fly tilbake igjen. De var på vei tilbake da de kom utfor en snøstorm over fjellene i Sverige. Flyet, som egentlig skulle tålt uværet, ble stygt skadet. Motoren eksploderte og de dreiste i bakken med en voldsom fart. Det tok en uke før de fant stedet de hadde styrtet og vi hadde et lite håp om at pappa var i live. Det var han ikke. Det var ingen ting igjen av han, så det var ikke rare begravelsen heller. Da flyet styrtet lærte jeg meg å styre meg selv og ikke la tårene strømme ukontrollert nedover de myke kinnene mine. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg sprakk nå, Justin hadde ikke gjort meg noe engang. Jeg reiste meg opp og tørket tårene bort med raske bevegelser. Jeg skulle ikke gråte.

To uker senere hadde jeg ikke snakket så mye med Justin. Riktig nok hadde han ringt et par ganger for å høre hvordan det var med meg, men han var travel og jeg klarte ikke ta det inn på meg. Jeg friket ut hver gang han ringte og jeg var ganske sikker på at han syntes det var slitsomt. Det var en regnfull lørdag og jeg satt inne på facebook uten at det skjedde noen ting. Jeg var alene hjemme og ante ikke hva jeg skulle ta meg til da det plutselig ringte på døren. Jeg sukket, satte fra meg pc-en og trasket mot døren i de rosa kanintøflene jeg hadde på meg. Jeg åpnet døren og lente meg inntil dørkanten før jeg så hvem som stod utenfor og rettet meg raskt opp. Jeg festet øynene på personen som bare stod der og gliste som en tulling.


Hvem tror dere det er?

10 kommentarer, så poster jeg den neste del når jeg har tid. Som sagt skal jeg på jobb i dag og mamma har fått med meg ut på en tur på en mil. Men det kommer MINST en del til i dag <3

 

 

-W





Historie - Believe (Del 3)

Sorry for sen del, men har vært ute en tur <3

_______

"Vil du bli..."


"Vil du bli One Less Lonley Girl?" spurte personen som stod bak meg. Jeg kjente igjen det søte, uskyldige ansiktet til Pattie og nikket ivrig. Melissa tok hånden min og hvisket noe i øret mitt før jeg ble med Pattie bak scenen.
"Gi han noe å synge for, jente!" hadde Melissa hvisket. Jeg smilte og fulgte instruksjonen jeg fikk av Pattie til punkt og prikke.
"Justin har spesielt bedt om deg." sa Pattie rett før jeg skulle ut på scenen. Jeg snudde meg mot henne med et spørrende blikk før jeg ble dratt ut på scenen. Jeg ble blendet av masse lys og klarte ikke se noe som helst. Jeg ble ført bort til en stol som stod midt på scenen og satte meg der og prøvde å venne meg til lyset. Jeg hørte fansen skrike navnet til Justin. Jeg fikk en liten klump i magen og følte meg ille til mote der jeg satt på stolen så alle kunne se meg. Noen prikket meg på skulderen og jeg snudde meg mot den ene danseren som pekte mot Justin. Jeg så i retningen og så en glad, smilende Justin komme mot meg med blomster i hendene. Jeg rødmet og så ned før han kom helt bort til meg, plasserte blomstene i fanget på meg og snudde seg mot fansen. Han veivet med den ene armen og sang som aldri før. Ikke tvil om at han var lykkelig og jeg var lykkelig som kunne være den personen han ble lykkelig av. Han snudde seg mot meg, la den ene hånden på kinnet mitt og så meg dypt inn i øynene. Jeg så inn i de nøttebrune øynene som lyste som tusen stjerner mot meg. Det lille glimtet var på plass mens han sang. Han la pannen sin inntil min og jeg plasserte hånden min oppå hans. Han smilte større og da sangen nærmet seg slutten fisket han opp en liten hvit lapp og stakk den i hånden min før han lukket den. Sangen var slutt og han løp av scenen. Deretter ble alle lys slukket og jeg ble ført ut av scenen og tilbake til Melissa.Jeg turte ikke åpne hånden før vi var langt unna scenen og alle fansene. Jeg åpnet den svette hånden min og brettet ut det krøllete papiret. Melissa så uforstående på meg og visste tydeligvis ikke at jeg hadde fått det.

På den lille papirlappen stod et nummer og under stod det: "Call me, maybe?" Jeg stirret på den krøllete lappen før jeg førte blikket opp på Melissa sitt forskrekkede uttrykk.
"*DN*, ikke frik ut nå," startet Melissa og prøvde å holde roen. "Men jeg tror Justin Bieber ga deg nummeret sitt!" utbrøt hun og begynte å skrike. Jeg smilte, fortsatt i sjokk og prøvde å ta dette innover meg. Jeg valgte å vente til dagen etter for å ringe. Jeg måtte finne ut hva jeg skulle si og jeg måtte forberede meg godt for ikke å frike ut. Resten av kvelden gikk fort og det ble mye snakk om konserten og faktum at Justin faktisk hadde gitt telefonnummeret sitt til meg.

Neste dag våknet jeg av en liten solstråle som presset seg inn mellom gardinene og la seg som et teppe over tærne mine. jeg stod opp og tok på meg et av anntrekkene jeg hadde tatt med meg, før jeg fikset håret og la på et tynt lag med sminke.

Tumblr_m5fnq0bich1rx88zpo1_500_large

Da jeg var ferdig hadde også Melissa våknet. Hun smilte trøtt til meg og gjespet stort.
"God morgen, mrs. Bieber." sa hun og fniste. Jeg lo ironisk før jeg gikk over til rommet til mamma og Nate.
"Åh. så fint at du kom. Vi må dra nå." sa hun stresset.
"Hva? Vi skulle jo dra i morgen!" utbrøt jeg og ble med ett litt redd. Jeg trudde jeg kunne få møtt Justin denne dagen, men vu skal hjem?


Det ble siste del for idag, dessverre. I morgen så kan jeg blogge mens dere er på skolen, men etter skolen blir det ikke så mye tid :(

30 KOMMENTARER SÅ KOMMER NESTE DEL UT ;)

 

 

-Wilde





Historie - Believe (Del 2)

Personen jeg hadde kræsjet med, var selveste Justin Bieber.


Jeg følte hånden til Melissa på skuldrene mine, men ingen av oss fikk fram et ord. Justin smilte søtt til meg og jeg eksploderte innvendig. Han rakte forsiktig ut hånden, men jeg klarte ikke røre meg. Det var flaut å bare sitte på gulvet i døren og bare stirre så jeg tok meg litt sammen og tok imot hjelpen.
"Unnskyld, jeg burde sett meg bedre for." sa Justin og klødde seg i bakhodet. Jeg klarte fortsatt ikke si noenting, jeg bare ristet på hodet. Det ble en liten pinlig stillhet før en stor mørk kar uten hår på hodet trådde frem og skjøv meg og Melissa til side før han presset Justin inn. Jeg kjente han igjen, det var Kenny Hamilton.
"Håper jeg ser dere senere!" ropte Justin og vinket før han forsvant inn i smykkebutikken. Jeg og Melissa stod utenfor og fortsatte å gape før vi gikk med veldig raske skritt bort derifra. Når vi var langt nok borte begynte jeg å skrike.
"Mel! Hva søren var det som skjedde?" skrek jeg og hoppet opp og ned mens jeg rev meg i håret.
"Du gikk rett på Justin Bieber!" ropte hun og hoppet sammen med meg. Jeg skrek litt mer før jeg følte alle blikkene på oss. Jeg dro Melissa med meg og vi kom til slutt fram til hotellet. Der begynte vi å fortelle mamma hva som hadde skjedd i en voldsom fart.
"Ro ned, jenter. Jeg skjønner ikke hva dere sier." sa hun og lo mens hun tørket hendene på en kopphåndkle.
"Vi - møtte - Justin - Bieber!" ropte jeg og la trykket på hvert eneste ord. Hun ga meg en kjapp klem før jeg og Melissa gikk tilbake på vårt eget rom og begynte å skrike igjen. Jeg fisket opp iPhonen min og gikk rett inn på facebook: "Jeg og @Melissa *ett etternavn* gikk bokstavelig talt rett inn i Justin BIEBER!" skrev jeg med raske fingre. Jeg var så opprømt og glad at jeg ikke rakk å lese gjennom om alt var riktig før jeg postet det og ble totalt spammet ned. Jeg gadd ikke se på varslene så jeg slang fra meg telefonen.
"Tenk, *DN*, han har lagt merke til oss og han sa han ville se oss igjen." sa Melissa og så ut av vinduet. Jeg kunne høre gleden i stemmen hennes, en glede jeg aldri hadde hørt før.

Den kvelden la vi oss veldig sent. Vi klarte ikke slutte å tenke på hva som faktisk hadde skjedd den dagen, men til slutt måtte vi gi etter for søvnen sine enorme krefter.

Dagen etter våknet vi tidlig, spent på hva den dagen ville bringe. Mens vi sminket oss tenkte vi på gårsdagen og snakket om den.
"Jeg har ikke tenkt på det før nå, men så du hvordan han så på deg?" sa Melissa mens hun tok på et tynt lag mascara. Jeg skar en grimase og kunne ikke forstå hva hun mente. "Ja, jeg mener. Han så på deg med et spesielt glimt i blikket. Jeg har ikke sett det så ofte før hos han, bare da han var sammen med Selena. Bildene etter bruddet hadde han ikke det spesielle glimtet i øynene, da så han bare trist ut." hun stoppet med sminkingen og snudde seg mot meg. "Men når han så deg, så kom det lille glimtet tilbake. Og jeg er ganske sikker på at han ikke kommer til å dra fra New York før han finner deg igjen." avsluttet hun og la hodet på skakke mens hun betraktet meg. Jeg stod der og tenkte over det hun nettopp hadde sagt, men bare fnøs det vekk.
"Du har garantert sett feil." sa jeg og ordnet litt på håret før jeg gikk ut på rommet igjen.
"Nei, jeg mener det." sa Melissa før hun kom ut etter meg. "Det er kanskje akkurat deg han trenger for å bli like lykkelig igjen." fortsatte hun. Jeg himlet med øynene.
"Han har over 20 millioner å velge mellom, hvorfor akkurat meg?" sa jeg kaldt og la meg ned på sengen. Det var en varm lørdagsmorgen, vinduene stod på gløtt på rommet vårt og vi hørte bilene suse forbi utenfor. Vi gjorde oss ferdig før vi gikk ut på byen igjen. Vi ville unngå den smykkebutikken jeg handlet hos forrige dagen, redd for at vi skulle bli ansett som stalker så vi gikk rundt i byen, kjøpte sko, kjoler, alt. Midt på dagen gikk vi tilbake til hotellet. Det var på tide å gjøre seg klar til konserten. Jeg kledde på meg antrekket jeg kjøpte forrige dagen og hang "BELIEVE" kjedet rundt halsen. Jeg betraktet meg i speilet før jeg var klar for å dra til lokalet.


(Lat som BELIEVE er i rosa.)

Da vi stod utenfor var det allerede fult, vi stod heldigvis ganske nære inngangen og vi kunne se Justin når han ankom på andre siden av det høye, bevoktede gjerdet. Vi var i hundre begge to, akkurat som alle de andre som stod rundt oss. Vi så fargen lilla så langt øyet kunne se, og jeg kjente at jeg angret på at jeg ikke kjøpte en lilla t-skjorte. Det var jo tross alt fargen hans. Plutselig begynte alle å skrike og hive seg mot gjerdet. Jeg og Melissa ble presset til gjerdet og prøvde å gjøre motstand så vi ikke skulle bli trykt helt inntil gjerdet. En svart bil med sotete vinduer stoppet litt lenger opp før Justin Bieber steg ut av den med Kenny og et par andre vakter. Pattie, Scooter og Usher var også med, men de fleste brydde seg bare om Justin. Fansen hadde stukket hendene gjennom gjerdet i håp om at Justin skulle ta på dem. Han vinket til fansen og gikk for ta noen i hendene. Han gikk bortover og jeg studerte øynene hans nøye. Han smilte, men han så fortsatt ikke lykkelig ut. Jeg holdt fast i gjerdet og studerte de perfekt øynene hans nøye da de plutselig traff mine. Han smilte større og kom mot meg med raske skritt. Øynene hans lyste opp og jeg måtte innrømme at Melissa hadde rett. Øynene hadde det lille glimtet når han så meg og jeg kjente at det boblet inne i magen min. Han rakte hånden mot meg og kysset den lett. Jeg fniste mens jeg hørte fansen ta helt av. Han smilte til meg før han forsvant inn inngangen og ut av syne.
"Hva var det jeg sa, *DN*! Så du øynene hans når han så deg?" ropte Melissa for å overdøve de andre jentene som fortsatt skrek som gale, men jeg kunne høre på stemmen hennes at hun hadde ropt selv om det hadde vært helt stille. Jeg smilte stort og sniffet på hånden der han hadde kysset. Det luktet mint. Jeg trakk lukten godt inn i nesen før vi ble sluppet inn på plassene våre. Vi stod der en lang stund før konserten begynte og fansen var ikke til å roe ned. Justin så lykkelig ut på scenen, han hoppet og danset og tilfredsstilte fansen virkelig. Jeg hørte et par Beliebers ved siden av meg snakke om dette, så jeg spisset ørene for å få med meg noen ord.
"Jeg har aldri sett han så lykkelig før!" hørte jeg hun som stod nærmest meg si. Hun andre svarte noe jeg ikke kunne tolke da hun første samtykket og la til: "Jeg skulle gjort alt for å være den jenta han kysset på hånden. Det er derfor han er så lykkelig, jeg så det i øynene hans." Jeg smilte for meg selv da en person prikket meg lett på ryggen.
"Vil du bli..."


20 kommentarer før neste del <3

Det kan hende jeg plutselig begynner å skrive i 2. person. Det beklager jeg virkelig, men jeg skrev i 2. person sist gang jeg skrev historie, og prøver så godt jeg kan å venne meg av det for jeg liker mye bedre å skrive i 1. person.

 

-W





Historie - Believe (Del 1)

Da har jeg, Wilde, begynt på historien! Er open for forslag til hva som kan bedre historien, og jeg kommer til å lese ALLE kommentarene! Er det noe dere lurer på? Ta kontakt på face: Wilde Hafnor
BTW: Jeg velger amerikanske navn så det ikke skal bli så likt navnene til dere som leser. Håper det ikke blir likt!


"Hva er det du driver med?" ropte jeg til lillebroren min, Nate. Han var 11 år med lyst krøllete hår og blå øyne med fantastiske lange og svarte øyevipper. Han satt på krakken på badet med sminkebagen min i fanget og studerte innholdet nøye. Jeg gikk raskt bort til han og røsket den ut av hendene hans før jeg satte den høyt oppe på skapet så han ikke skulle rekke den.
"Jeg ville bare se!" ropte han grinete. Jeg gjeipet til han og marsjerte ut døren. "Du er så teit, *DN*!" ropte han etter meg. Jeg brydde meg ikke stort, men gikk raskt inn på rommet mitt og begynte å ordne håret. Håret mitt var ganske likt Nate sitt. Blondt, langt hår som hang i bølger ned til brystet mitt. Jeg gredde raskt gjennom det og lot det henge før jeg gikk til skapet mitt og prøvde å finne klær å ha på. Jeg sukket mens jeg rotet  rundt i skapet for å finne et passende anntrekk. Det var varmt ute og hele familien skulle reise til byen i en helg. Vi bodde i utkanten av New York, noe jeg trivdes med, men jeg elsket byen stort. Jeg hadde mange venner her, og mange beundrere. Jeg sukket da jeg tenkte på hvordan guttene siklet når jeg og bestevennen min, Melissa, gikk forbi på skolen. Jeg brydde meg ikke noe om dem, jeg ville heller ikke være den jenta dem siklet etter, men kunne ikke dy meg med å kose meg i glansen. Jeg var en person som likte oppmerksomhet, bare det ikke ble for mye. Guttene på skolen min var ingenting for meg. Det var bare en gutt jeg tenkte på, en som hadde plass i hjertet mitt og som jeg hadde drømt om siden tidenes begynnelse. Justin Bieber. Jeg var en stor Belieber og jeg og Melissa skulle snart på konserten hans i New York City. Glemte jeg å fortelle at det var denne helgen? Vel, denne helgen skal Melissa bli med oss ut til byen og vi skal på Bieber konsert. Jeg ble revet vekk fra tanken på Justin da jeg fant det perfekte antrekket. Jeg røsket det ut av skapet og kledde på meg i en fei før jeg betraktet meg selv i speilet.

Fashion-girl-sexy-favim.com-447393_large

Jeg likte utseendet mitt. Jeg lignet ikke på en Barbie, men var heller ikke stygg. Jeg følte meg heldig med utseendet og hadde ikke lyst til å endre på det. Jeg smilte til meg selv i speilet før jeg gikk ut på badet og pusset tennene og sminket meg.
"Er du klar for New York City?" spurte moren min, Nicole, da jeg kom ned på kjøkkenet. Jeg smilte stort til henne.
"Alltid vært klar for byen, men det rette spørsmålet er om jeg er klar for konserten. Jeg tror det kommer til å bli mye folk, trangt og jeg må ta meg virkelig sammen hvis jeg skal overvinne klaustrofobien." sa jeg og lo en kort, nervøs latter. Mamma smilte til meg og satte en tallerken med egg og bacon foran meg. Jeg spiste opp raskt før jeg fløy bort til nabohuset. Huset til Melissa.
"Mel!" ropte jeg da jeg braste inn døren. Jeg brydde meg ikke om å ringe på, familien hennes var vandt til at jeg buste rett inn i huset. Moren til Melissa, Cindy, kikket ut av kjøkkenet før hun kom bort til meg.
"Så, du er klar?" spurte hun med et smil og klappet meg på skulderen. Jeg smilte svakt til henne.
"Litt nervøs for konserten, men ellers ganske klar." svarte jeg før Melissa kom løpende ned trappen.
"*DN*! Vi skal på Justin Bieber konsert, har du fått med deg det?" ropte hun hysterisk. Jeg nikket kjapt før jeg dro henne med ut. Hun tok tak i kofferten sin før vi sprang over til huset mitt igjen.

"Dette er helt utrolig!" sa jeg og så ut bilvinduet. Det hadde endelig gått opp for meg at vi var på vei til konserten til en person jeg virkelig elsket. Jeg var fortsatt nervøs, men hadde en veldig god følelse i magen. Konserten var ikke før neste dag så vi hadde hele fredagen til å shoppe på. Jeg skulle shoppe et antrekk jeg kunne ha på meg på konserten og det kom nok til å bli en del andre ting også.
"Jeg kan ikke tro det jeg heller." sa Melissa stille. Vi reagerte forskjellig på denne turen, men innerst inne var vi like opprømte. Da bilen stoppet utenfor det svære hotellet vi skulle sove på, sprang jeg og Melissa ut. Vi la koffertene våre på det store rommet vi skulle dele sammen før vi sprang ut i byen. Vi gikk gjennom mange forskjellige butikker og jeg fant det perfekte antrekket til konserten.

484354_388060747919331_1227876036_n_large

"Jeg må skaffe meg et kjede hvor det står noe som kan relatere til Justin!" utbrøt jeg og fløy inn i en smykkebutikk for å spørre etter et smykke. Butikkhandeleren smilte til meg og ga meg en beskrivelse til et sted jeg kunne finne et sånt smykke. Jeg og Melissa fulgte beskrivelsen nøyaktig og kom til slutt frem til et sted hvor det ikke var noen folk.
"Tror du det er stengt?" spurte Melissa da vi stod utenfor butikken. Den så ganske luksuriøs ut, så jeg undret meg på hvorfor det ikke var folk der. Jeg trakk på skuldrene og dro døren forsiktig mot meg. Den var lett å få opp og en bjelle over døren ringte svakt da jeg åpnet den. En mørk mann dukket raskt opp bak disken med et smil som forsvant raskt da han så oss. Jeg kikket bort på Melissa, men hun trakk nesten ubemerkelig på skuldrene. Jeg gikk bort til mannen bak disken som så ganske nervøs ut. Jeg prøvde å se forbi det og spurte etter et smykke. Han presset fram et lite smil og gikk raskt bort til en glassdør med en del smykker i. Han ba meg se på de, mens han kikket ut vinduet hvert andre sekund. Jeg fant et fint smykke i sølv hvor det stod med rosa bokstaver: "BELIEVE". Det var perfekt. Jeg sa jeg ville ha det smykket og han låste opp skapet med skjelvende fingre og forhandlet gaske raskt. Jeg og Melissa skyndte oss ut derfra. Vi trivdes rett og slett ikke der inne i butikken. Jeg gikk først ut døren mens jeg fiklet med den lille, hvite posen jeg hadde i hendene da jeg plutselig støtte på en person. Jeg falt bakover og bannet svakt før jeg så opp på personen. Jeg fikk sjokk og satt der og måpte da jeg så hvem jeg nettopp hadde kræsjet med. Personen jeg hadde kræsjet med, var selveste Justin Bieber.


Som alle sier: Første del er som regel alltid kjedelig, men det kommer til å skje mye framover. Jeg kommer til å skrive masse drama i og med at jeg ikke er så flink på romantikk. Men er fortsatt åpen for forslag! <3

10 kommentarer så kommer neste del ut:)

 

-W