Historie - As long as I'm breathing (Del 18)

Beklager for drlig blogging i det siste, men det kommer flere deler n som det er juleferie! Denne her er ogs ekstra lang, som en trst fordi jeg brukte s lang tid.


Badet til Justin var mrkt, med svarte fliser, tydeligvis nyoppusset. Jeg dusjet raskt og brukte de eneste dusjspene som sto der, som selvflgelig var med mannelukt. Men jeg brydde meg ikke, jeg ville bare f av saltvannslukten. Jeg trket meg raskt og pakket meg inn i et hndkle jeg hadde funnet i en hylle. Jeg gikk ut i rommet til Justin igjen og fant ham sittende p senga med mobilen sin. Han lftet hodet da jeg kom inn. "Jeg fikk lne en shorts av Carin som du kan bruke, og en t-skjorte som er min. Hper det gr greit," sa han og pekte p klesplaggene som l p en stol like ved. Jeg sendte ham et takknemlig smil og tok dem med meg inn igjen. Bde shortsen og t-skjorten passet meg overaskende godt, men t-skjorten var ganske stor for meg. Men jeg likte den, og den luktet av Justin. Jeg smilte for meg selv.


Etter jeg var ferdig med skifte, gikk vi ned sammen og mtte Alfredo i gangen. Vedsiden av ham sto en jente som jeg ikke hadde sett fr. Hun var p min alder, kanskje litt eldre, og hun var veldig pen. Langt, blondt hr og strlende ble yne. En kropp som mange jenter ville ha drept for f. Jeg flte selvtilliten min sank mange grader. Hvordan kunne Justin i det hele tatt se meg nr hun her sto vedsiden av meg? Hvorfor har jeg tenkt at jeg i det hele tatt har en sjans p ham nr han kan ha hvilken som helst annen jente, en som er mye penere enn meg? Hun her s ut som en modell, og fikk meg til se ut som en innskrumpet rosin i forhold.

"Hei, *DN*, dette er Amanda, en venn av oss som bor litt lenger nede i gaten. Amanda, dette er *DN*, en barndomsvenn av meg som plutselig dukket opp igjen," sa Alfredo. Jeg smilte vennlig til henne og holdt fram hnden min. Hun gjengjeldte smilet og tok hnden min. "Hei," sa hun. "Hei," sa jeg.

091d9be80008ebfb501fb760_large

Amanda

"Flott, da er vi alle bestevenner! Kan vi g n?" sa Justin, tydelig utlmodig. Alfredo mumlet noe til svar og pnet dren for oss andre. Vi gikk i et sakte tempo mot stranden, jeg snakket faktisk en del med Amanda. Hun virket veldig grei og morsom, jeg hadde kanskje forventet at siden hun var s pen, s ville hun vre litt smbitchy. Men det var hun ikke, og jeg var muligens bitte litt skuffet over det. Det gjorde henne bare enda mer perfekt.

Jeg ville ikke egentlig se p Justin engang, men jeg kunne ikke dy meg da vi kom ned til stranden. Han s allerede p meg og mtte blikket mitt da jeg snudde meg. Jeg snudde meg forvirret tilbake, men s tenkte jeg ikke mer over det, fordi vi var fremme. Tivoliet var overfylt av lys, unger som skrek og karuseller som surret rundt. Amanda hvinte oppspilt.

Tumblr_mfdi5h2mz21rkewomo1_500_large

"Hvilken skal vi ta frst?" sa en stemme rett bak meg, mindre enn en armlengde unna. Jeg snurret rundt, det var umulig ta feil av stemmen. Justin sto halvveis byd over meg, studerte meg. Jeg stammet; "Ehm... h.." og snudde meg litt rundt for se hva alternativene var. "Vi kan ta den," sa jeg og pekte p den strste berg-og-dal-banen av alle. Justin smilte glupsk og nikket.

Alfredo og Amanda var rett bak oss da vi satte oss i den ene vogna. "Er du sikker p at du tr denne?" hvisket Alfredo i ret mitt fra der han satt bak meg. Jeg nikket sakte, tenkte ikke engang over hva han spurte om. Jeg tenkte litt vel mye p kneet til Justin som hvilte mot mitt, og armen som strk borti min. Vi ble spennet fast, og berg-og-dal-banen startet med et rykk. Jeg inns nr vi hadde kommet helt opp p toppen og vognen sakte begynte tippe over, at jeg ikke hadde tenkt igjennom om jeg trte dette. Men s ble verdenen om til dansende lys og farger som gikk inn i hverandre og alt jeg hrte var folk som skrek. Jeg kom ikke helt tilbake til meg selv fr berg-og-dal-banen hadde stoppet helt opp, nede p bakken igjen.

Tumblr_meimyofbqx1rrjp1yo1_500_large

Jeg kjente et par velkjente hender som ristet hardt i meg. Jeg s opp p personen som sto lent over meg. Justin sine pupiller var store i det han s ned p meg med et bekymret blikk. Jeg tvang munnen min opp i et svakt smil, jeg ville ikke at han skulle vre bekymret. Lyden kom ogs gradvis tilbake. "*DN*, *DN*! Kan du si noe, plis, babe?" var ordene som kom ut av Justins munn. Det tok noen sekunder fr de gav mening i hodet mitt. Han hadde kalt meg babe. Han var bekymret for meg, og kalte meg babe. Men det var ikke noe av dette som kom ut av munnen min. I hvertfall ikke som jeg la merke til. "Jeg kan si masse rart, jeg, Justin. Hva vil du at jeg skal si?" sa jeg. Den digre rynken i pannen hans forsvant da han pustet lettet ut. Og smilte. Jeg smeltet innvendig. "Kom, vi oppholder plassen," sa han og tok tak rundt midjen min for hjelpe meg opp. Verden snurret litt da jeg frst reiste meg, men med Justin sin stttende hnd klarte jeg komme meg ut av vognen og ned fra platet vi sto p. Jeg merket at det var samlet seg en del folk rundt oss, jeg var ikke helt sikker p hvorfor. Jeg s Alfredo og Amanda litt lenger borte, de hadde gtt videre til en ny attraksjon.

"Justin, hva skjedde?" spurte jeg da han hadde hjulpet meg bort til en benk et lite stykke borte fra berg-og-dal-banen. Han dumpet tungt ned vedsiden av meg. "Du besvimte litt tror jeg. Har du noen sykdom eller allergier eller noe som du ikke har fortalt om?" spurte han og s plutselig bekymret ut igjen. "Nei, ingenting," sa jeg. Han hadde kalt meg babe. "Det var sikkert bare sjokk fra den plutselige farten eller noe. Jeg hadde overhodet ikke forberedt meg mentalt," sa jeg og hadde lyst til stryke vekk rynkene i pannen hans. Han nikket sakte, men han virket ikke s veldig overbevist. "Skal vi ta en annen? Vi kan ta den der," sa jeg og pekte p en som snurret rundt opp ned. Justin s p meg med et alvorlig, nesten surt blikk. "Jeg har ikke tenkt la deg besvime igjen, s snart. Vi kan heller begynne g hjem igjen," sa han. Jeg sukket tungt og nikket, han hadde p en eller annen mte alltid rett. Jeg flte meg som et lite barn han mtte passe p.

Tumblr_mfdzql8hxx1rofen7o1_500_large

Da vi hadde gtt et stykke bortover veien, vekk fra tivoliet, begynte det dryppe. Jeg strakte fram hendene mine i rent sjokk, jeg hadde ikke forventet at det skulle regne i LA. Jeg snudde meg mot Justin og kunne ikke la vre le da jeg s at han hadde akkurat samme uttrykk og sto ogs med armene utstrakt. Plutselig begynte det hlje ned, og jeg kjente hvor raskt vannet trakk seg inn i klrne mine. Jeg var gjennomvt p bare et par sekunder, men jeg nt flelsen. Plutselig fikk jeg masse vann i ansiktet, og snudde meg overasket. Justin sto der, han hadde vrengt vannet ut av t-skjorta si og sprutet det mot meg. En lang, klingende latter unnslapp leppene hans. Det tok ikke lang tid fr jeg lo med, uten at jeg egentlig viste hvorfor.

Hva tror du skjer? :)

-Line

POSTED BY: Ida

Mer <3<3 jeg elsker historien din

POSTED BY: Ingvill<3

Meeeeeerr!! <3 elsker historien

POSTED BY: Hedda

meer:)

POSTED BY: Christina Stordahl ˜verli

Mer! <3

POSTED BY: Sofie

elske historien din ;) meir!! <3


Navn:
Remember?

E-mail: (den kan bare jeg se)

URL/Blogglink:

Kommentar:

Tilbake til forsiden!